Bokelskere.no

Jeg har akkurat lest ferdig boka og den var veldig god. Jeg veit at det ikke alltid er populært å vise til blogginnlegg her, men jeg gjør det kjapt og uten at noen merker det:

http://knirk.wordpress.com/2010/04/05/utrenskning/

Sånn!

Jeg kunne sagt det samme. Dragonlance var de aller første fantasybøkene jeg leste - i den perioden hvor jeg spilte mye rollespill. Mmmmmmm...det var tider det..... Raistlin, Caramon, Tanis, Goldmoon, Riverwind, Tasslehoff, Flint....har jeg glemt noen?

Ranger’s Apprentice er en ungdomsserie. Den er altså så plain og rett fram at det nesten er pinlig at jeg slukte og svelget den så rått. Eller kanskje nettopp derfor: God underholdning. Noen ganger trenger jeg bare det.

Serien (så langt ni bøker) er en fantasyserie som omhandler unge Will som (selvsagt) er foreldreløs og (selvsagt) har talenter utover det vanlige. ‘Selvsagt’ i parentes her fordi dette er typiske ingredienser i en fantasyroman. Flanagan har så langt ikke vist styrke i forhold til orginalitet. Will blir valgt til å være læregutten til den mystiske rangeren Halt og så må de sloss mot noen monstre. Det er omtrent det. Men det er så deilig å lese. Jeg går helt inn i den verdenen og det er jamen ikke langt unna at det er jeg som blir valgt til lærling, at det er jeg som spenner buen og at det er jeg som kan gjemme meg så ingen kan finne meg. Flanagna skriver befriende rett fram og det er fengende. Styrken hans er å skape stemninger og kule karakterer.

Anbefales til ungdom og voksne som liker fantasy og lettlest underholdning.

Hm....jeg likte også veldig godt Blekkhjerte, men jeg husker jeg stusset ved språket. Var usikker på om det var forfatteren eller oversettelsen. Men alt i alt likte jeg, og ikke minst mine to sønner på 8 og 10, boka veldig godt.

Har skrevet om den her: http://knirk.no/2009/12/blekkhjerte/

Dette er en STOR leseopplevelse - jeg var imponert husker jeg.

Bra ungdomsroman, mesterlig oversatt av Thomas Lundbo. Jeg blir så glad når jeg leser gode oversettelser. Denne er oversatt til østkantinnvandrersosiolektetnolekt uten at det blir overdrevent eller kunstig.

Boka er debuten til Guène og den har blitt oversatt til 26 språk og fått mye oppmerksomhet og svært gode anmeldelser. Den betegnes som en ‘innvandrerroman’ – en kanskje noe merkelig genrebetegnelse – men boka handler om ei fattig jente i en forstad i Paris. Hun er annengenerasjonsinnvandrer fra Marokko. Hun bor alene med moren som er analfabet. De er fattige og livet oppleves ofte som meningsløst for hovedpersonen, Doria.

Noen veldig flate partier, men jeg liker den bedre og bedre etterhvert som jeg leser.

Jepp, Magda var en god bok. Den er fin og varm og forteller om ei dame som jamen har stått støtt i de viktige sakene i livet, virker det som. "At de vågar å gjere sonen min så uviktig!" Det er sjeldent en setning slår knockout på meg, men denne gjør det (s. 124). Den setninger oppsummerer boka for meg, og er en utrolig sterk setning som lyser rasende i neonrødt. Magda er krutt.

Jeg synes Nordal skriver veldig fint. Det er en fin fortelling, jeg synes kanskje slutten er litt fomlete – det er en balanse mellom hva som skal fortelles og hva vi skal gjette oss til, som kanskje er litt klumsete. Men jeg merker det bare fordi hun ikke klumser til noe annet. Hun virker som en trygg forteller, Bergljot K. Nordal, og jeg liker den første boka hennes veldig godt. Anbefales!

Tarjei Vesaas’ debutantpris for 2009 ble i går utdelt til Kjersti Annesdatter Skomsvold og Eivind Hofstad Evjemo. Sistnevnte har jeg ikke lest, men Skomsvolds 'Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg' var fjorårets store norske leseropplevelse hos meg.

Jeg har skrevet om boka her: http://knirk.wordpress.com/2009/09/26/jo-fortere-jeg-gar-jo-mindre-er-jeg/

Jeg kastet meg over boka som en sulten ulv og står igjen etter 350 sider som halvmett og halvfornøyd. Først kan jeg si at historien er sterk. Det er en utrolig fortelling som Martinez bretter fram foran meg, og jeg lar meg besnære av mye. Av karakterene – de utrolige kvinnene som reiser gjennom Spania på begynnelsen av 1900-tallet, av handlingen – den er mettet av magi og av frodige bilder, og tidvis av språket – det er poesi og fylde i alle ord. Hun er ganske morsom den godeste Martinez, og det er da jeg liker boka best.

Så hvorfor bare halvfornøyd?

Fordi det er anmasende. Det er for mye. Særlig språklig. Jeg tror forfatteren er poetisk, men for meg blir det slitsomt. Særlig midtre del av boka lider under dette. Det er et voldsomt lidenskapelig og frodig språk som ikke tiltaler meg. Jeg begynner å kjede meg. Jeg leter etter handlingen, etter de enkle bildene, jeg gjesper, jeg lurer på om boka er ferdig snart, jeg legger den fra meg ofte. Første og siste del er forresten klart de beste.

Mer om boka på bloggen min: http://knirk.wordpress.com/2010/03/11/det-broderte-hjertet/

Dette var en litt selsom opplevelse. Jeg har lenge hatt lyst til å lese noe av Ursual Le Guin, den store dronningen innenfor Fantasylitteratur. Boka The Eye of the Heron har jeg hatt stående i bokhylla i en årrekke, så nå tok jeg endelig fatt.

Det hele startet oppløftende. God etablering, fine personer og at Le Guin skriver godt merker man umiddelbart.

Etter å ha lest nesten halve boka legger jeg den likevel vekk. Dette fungerer overhodet ikke. Og hvorfor ikke? Jo, det er litt interessant egentlig. Boka er skrevet i 1978 og det er helt klart at Le Guin har en underliggende politisk agenda som handler om to ting: 1) Make love not war. 2) Kvinne, du kan leve ditt eget liv uavhengig av Mannen.

Temaene er like aktuelle, men jeg synes det skinner gjennom en dualistisk tenkning både i forhold til krig/fred og kvinne/mann som ikke funker i dag. Heldigvis. Spåk er ikke verdinøytralt, det er farget av tiden man lever i og bærer i seg verdier, diskurser og holdninger fra den verden man beveger seg i. Det som funka i 1978, fungerer ikke nødvendigvis i 2010. Sånn er det med The Eye of the Heron for meg.

Les mer i bloggen min: http://knirk.wordpress.com/2010/03/09/the-eye-of-the-heron/

Næh, jeg synes ikke det var så toppers jeg. Enig at språket stort sett er veldig godt, men jeg synes det ble litt småkjedelig. Det er mange gode tilløp, men jeg synes det blir for lite av den magien som jeg er vant at til at Murakami serverer. Pax sier det er Murakamis vakreste bok, men det er jeg nok ikke enig i.

Noen episoder er virkelig gode, f.eks. den i pariserhjulet. Men samtidig blir det mange dødpunkter, særlig sentrert rundt hovedpersonen, K, som virker som et menneske uten gnist. Karakterene er rare. Har ikke alltid Murakami rare karakterer? Når jeg leser om de så irriterer de meg. De virker så livstrøtte mange av de. Det er mye lidenskap, men den er først og fremst seksuell (og sjeldent tilfredstilt). Det er mange sære folk, mye irritasjon og mye likgyldighet.

For meg ble dette greit nok, men ikke mer.

Vet du når?

Jeg digga Feist da jeg var på den alderen. Tror de er oversatt til norsk. Den første i serien het Magician. Gjorde den ikke?

Jeg gir bort bøker. Det hoper seg opp og særlig pocket gir jeg videre. Det er jo fint hvis flere kan glede seg. Men så samler jeg også. På Doris Lessing, på Per Olov Enquist, på fantasy, på gamle bøker. De låner jeg gjerne bort, men passer litt på å få dem tilbake. Og så kan jeg jo innrømme at jeg er litt dårlig til å levere tilbake selv. Men det kommer helt an på hvem jeg låner av. Og siden jeg har denne dårlige egenskapen så låner jeg lite. Jeg kjøper mest. Og gir videre. Hm.....

Jeg likte ikke denne boka spesielt godt. Den er ekkel - til tider for ekkel. Boka er spennende i begynnelsen når plottet legges opp. Senere blir historien mer platt og lite raffinert. Jeg blir aldri overrasket rent plottmessig, og jeg synes ikke forfatteren får fram et fint vennskap mellom jenta og gutten. Det gjør visst filmen, har jeg hørt. Men – absolutt, det er bra ting med boka også. Lindqvist har en del gode beskrivelser, blant annet om hvordan tørsten etter blod arter seg hos en vampyr. Han klarer å gjøre noen scener svært spennende og det er mange fine karakterskikkelser med. Boka gikk unna, 500 sider på et par dager – den er lett å lese.

Jeg er jo ingen krimleser, men hadde håpet på et litt kult vampyrdrama, men nei…. mest ekkelt. Jeg fant ikke helt den såre undertonen som boka sies å ha.

Jeg ser nesten aldri på tv, men jeg ser en del film. Og så spiller jeg en del online dataspill. Og leser.

Jeg likte den kjempe godt! Husker ikke lenger hvorfor.

Fordi jeg elsker bøker.

På videregående skole kastet jeg opp av denne boka. Den ga meg ingenting. Så leste jeg den ti år etter og hadde en helt annen opplevelse. Nå synes jeg den er knallgod. Og nå fikk jeg lyst til å lese den enda en gang etter å ha lest det du skrev, Eirin.

Jeg blogger fokusert. Om bøker og film. Og scenekunst. Jeg får utrolig mye ut av å lese andre bokbloggere, og jeg tror omtrent halvparten av den litteraturen jeg leser finner jeg hos andre bloggere. Det er en utrolig fin måte å holde seg oppdatert når det gjelder litteratur. Det er enormt mange dyktige bokbloggere der ute. Men jeg holder meg til tema litteratur - det får holde. :o) Min blogg finner du forøvrig her:

http://www.knirk.wordpress.com