Bokelskere.no

Sofie - å ja! Det er fantastisk å være 14 år og elske bøker! Hm....nå ble jeg misunnelig....Heldigvis er det mange bøker som er veldig bra når man er over 30 også. Bøker er veien til magien, ikke sant? Det er det samme når man er 14 og 70, tror jeg.

"Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg" av Kjersti Annesdatter Skomsvold. En knallgod debut fra 2009.

Skomsvold sitt talent ligger i de ordene hun velger. Hun velger ord med kraft. Og hun sier ikke for mye. Ikke for lite heller. Og så er hun faktisk også veldig morsom – reint språklig. Det er ikke ofte jeg spruter ut i latter når jeg leser. Nei, det er omtrent aldri, men her lo jeg plutselig og mye. Ofte med gråten i halsen.

Folkeeventyrene gikk fra munn til munn i hundrevis av år, og jeg synes den muntlige fortellertradisjonen skulle få leve videre, og at eventyrene slik de er nedskrevet i en nå gammeldags språkdrakt fra midten av 1800-tallet er en "kunstig" bevaring av en tradisjon som i utgangspunktet er muntlig. Jeg synes det er fint å forandre språket i folkeeventyrene. Jeg synes Asbjørnsen og Moe var utrolig kjedelig da jeg var liten. Først da jeg hørte de fortalt av profesjonelle fortellere begynte jeg virkelig å like historiene. Jeg synes ikke språket skal forenkles, men gjerne forandres i forhold til tida vi lever i.

Hm....denne boka leste jeg og sønnen min halvveis i. Vi likte den supergodt. Hvorfor i all verden fullførte vi ikke den boka? Hm...nå må jeg ta den fram igjen.

Maria Gripe ble en av min ungdomstids store forfattere. Kanskje den største. Jeg leste alt av henne, og hver eneste bok var spesiell for meg.

Jeg har ikke lest Gripe på over 20 år, men for ikke lenge siden leste jeg Agnes Cecilia på nytt. Det er kanskje farlig å ta opp igjen litteratur som en gang har betydd så mye. Man forandrer seg som person, og opplevelsene knyttet til en spesiell bok henger sammen med hvem man var den gangen man leste den. Agnes Cecilia leste jeg da jeg var ung, lengtende og relativt uerfaren. Kanskje nettopp derfor traff historien om Noras søken meg så spesielt?

Boka tåler å bli gjenlest, selv om opplevelsen ikke er den samme. Det hadde jeg ikke regnet med heller. Det som er rart, og litt vemodig, er at jeg lettere husker meg selv som 14 åring når jeg leser Agnes Cecilia. Jeg kjenner igjen følelsene fra den gangen jeg leste den. Jeg husker opplevelsen jeg hadde av å lese akkurat denne boka. Det er som jeg kan finne et ekko fra den jeg selv var mellom permene i boka.

Det er rart.

Boka er full av mystikk og spenning. Innholdsmessig er den god, men jeg stusser over til tider dårlig språk. Kan hende det er oversettelsen som er dårlig, eller kanskje det bare er uvant å lese. Ikke vet jeg. Men min Maria Gripe kan ingen ta i fra meg. Jeg er overbevist om at hun har vært med på å forme den jeg er i dag. Det er fint å tenke på.

Jeg finner ikke denne boka noe sted. Jeg har vært innom så mange bokhandlere, men ingen har den. Jeg får vel bestille den på nettet. Har hørt så mye positivt om den.

Vi har den stående på hytta og gutta mine elsker den. Selv nå, når eldstemann er 10 år. Tror de begynte å like den når de var fire år omtrent. Den er nesten litt dum å lese for de aller minste som ikke har begynt å være redd for mørket enda. Det blir litt baklengs, - nå skal jeg lære deg å være mørkredd liksom.

Denne står på leselista mi. Kjenner mange som har den som favoritt.

Hvilket nummer i rekken er denne? En annen ting jeg kom på akkurat nå; har Lewis skrevet noe annet enn Narnia bøkene? Jeg fikk forresten lyst til å lese de på nytt. Jeg forsøkte å lese høyt for barna mine for et par år siden, men da jeg kom til at Aslan ble ofret så ble jeg så rørt at jeg ikke klarte å lese mer. Ha ha - ja ja....

Det tror jeg nok. Jeg tenkte på det her en dag. Jeg fikk øynene opp for Doris Lessing i fjor - jeg er en stor beundrer rett og slett. Men for 10-15 år siden tror jeg ikke jeg hadde likt bøkene hennes noe særlig. Så ja, man leser ulike ting til ulike tider/steder i livet.

Og hva sa Freuder?

Jeg ga denne opp - synes den var veldig kjedelig. Ja,ja - det bra man har forskjellig smak, ikke sant?

Ja! Det gjør vi!

Jaaa! Den er så bra! Jeg hadde helt glemt den. Takk for at du minte meg på den. Nå ble jeg glad.

Jeg likte også denne boka.

Boka portretterer to kvinner; en forfatter og hennes husholderske. Begge er godt skildret, og særlig husholdersken trer fram som en sammensatt kvinne; en despot med et hjerte av gull? Mellom de to utvikler det seg en sta maktkamp, men også vennskap og tillit. Boka handler mye om skam og skyld.

Jeg synes boka er kompleks, til tider litt vanskelig, og jeg føler jeg ikke ble helt ferdig med den. Egentlig har jeg lyst til å begynne på nytt med en gang.

Jeg ser du spør etter den beste leseropplevelsen i år, i entall, men jeg lister opp mine ti beste i ganske prioritert rekkefølge:

Doris Lessing: The grass is singing

Doris Lessing: Martha Quest

Carol Shields: The stone diaries

Marjane Satrapi: Persepolis

Mustafa Can: Tett inntil dagene – fortellingen om min mor

Jette A. Kaarsbøl: Din næstes hus

Salman Rushdie: Haroun and the sea of stories

Kjell Westö: Der vi engang gikk

Kjersti Annesdatter Skomsvold: Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg

Kate Morton: The house at Riverton

(alle bøkene er omtalt i bloggen min: http://www.knirk.wordpress.com)

Dette er en bok det er nesten flaut å like. Og det synes jeg er skikkelig teit, så jeg øver meg på å si at jeg liker den. For jeg gjør det - jeg ble skikkelig hekta. Så er det sagt. :o)

Feist og Magician var en stor leseropplevelse da jeg var 17-18 år. Jeg var helt hekta. Jeg leste bøkene igjen nå nylig, 15 år seinere, og de tålte ikke å bli gjenlest. Jeg synes språket hans var elendig og jeg ble superlei av de veike kvinnene han introduserer (er klar over at dette forandrer seg i seinere bøker). Men det rokker ikke ved den fine opplevelsen jeg hadde den gangen.

Jeg hadde mitt første møte med Doris Lessing i fjor, og det var med Det synger i gresset. Jeg synes det var en fantastisk bok. Hun har en nerve som jeg synes er fascinerende. Og så er det noe med bildene hennes – jeg får mange sterke bilder av det hun skriver og alt er så nært. Husk at dette er debuten hennes.

Kanskje det er som Lesley Hazelton skriver i en artikkel i New York Times: ”Doris Lessing is the kind of writer who has followers, not just readers”.

Jeg har lest flere bøker av henne siden og er dypt forelska.

Handler ikke omtrent alle bøker om lykke? Uansett, jeg gir deg Jette A. Kaarsbøls siste bok Din næstes hus. Den handler om en mann som gjør noen valg for å finne lykken. Noen valg er kanskje mer langvarige: permisjon fra jobben for å flytte ut til havet, andre kanskje mer kortvarige: Å ha et forhold til en gift kvinne.

Jeg ønsker meg 'hest/hester'.