Bokelskere.no

Jo, faktisk - det var det mest stemningsfulle. Og litt skummelt. Men 'one of the most frightening books ever written' - nope. Men knappene var bra!

Styrtet engel av Per Olov Enquist.

http://knirk.wordpress.com/2010/02/19/styrtet-engel/

Jeg synes denne boka er oppskrytt som voksen bok. "One of the most frightening books ever written" sier New York Times. Nei...jeg synes ikke den var skummel. Gaiman selv sier han har skrevet boka for sitt seks år gamle barn. Det setter saken i et annet lys. Som barne- og ungdomsbok tror jeg den funker. Likevel gleder jeg meg til å se filmen.

Ja! Ja! Ja! Noe av det aller beste jeg har lest. Jeg leste den på svensk, faktisk den første svenske boka jeg noensinne har lest, og jeg tror opplevelsen ble enda bedre av det.

Det er noe med opplevelsen av å lese. Akkurat når jeg sitter der med boka i hånden og ordene glir inn i meg. Det er som om hvert eneste ord fyller meg fra isse til tåspiss. Det er en total og hel opplevelse. Du vet når du er skikkelig sulten på mat. Sånn helt utrolig sulten. Kanskje du har vært ute i kulda også. Du setter deg ned og så får du servert den ultimate mat av Moder Kokk. De første bitene du tar (det er det beste du noensinne har smakt) fyller deg helt. Ordene til Enquist gjør det samme. På en mektig og rolig måte. Og så er det så vakkert at jeg tror jeg ramler sammen. Han er en sann estetiker. For meg hvertfall.

Jeg gir opp både boka og forfatteren. Ikke nok med det, men jeg klarer ofte også å hisse meg litt opp over forfatteren. Litt sånn 'herregud, går det an' liksom. Jeg bruker faktisk litt energi på det. Å bli fornærma over at noen kan skrive på den måten. Det gjelder spesielt forfattere som pynter seg med språk som gjør at handlingen drukner. Det skal mye til at jeg leser noe av samme forfatter igjen. Rasjonelt ser jeg at dette er skikkelig teit, men på en annen side så finnes det så mange bøker der ute som jeg har lyst til å lese.

Det finnes et unntak og det er hvis jeg får boken i gave. Jeg elsker nemlig å få bøker i gave. Bøker som betyr noe for andre. Da leser jeg nok litt annerledes. Det er ikke viktig for meg å like boka jeg får i gave - jeg liker godt at folk synes forskjellig om en bok. Men da blir lesingen min påvirket av at noen jeg liker elsker akkurat den boka. Det er fint nemlig. I seg selv.

Mørk ild er en historisk roman med et kriminalmysterium som skal løses. Hovedpersonen er pukkelryggen Shardlake, en litt stakkarslig sakfører fra London.

Boka følger to mysterier. Det ene handler om en ung jente som sies å ha drept fetteren sin, og som nekter å forklare seg. Hun venter på å bli dømt til døden. Shardlake har dårlig tid til å bevise hennes eventuelle uskyld. Men hvorfor nekter den unge jenta å prate? Det andre mysteriet handler om gjenoppdagelsen av mørk ild, en substans som er lettantennelig og som også kan brenne på vann. Englands konge er sulten etter å finne oppskriften på mørk ild. Oppskriften er gjenfunnet, men har på nytt forsvunnet på mysteriøst vis. Shardlake settes på saken.

Vi er i London i 1540, midt i reformasjonens England. Mye uro, konspirasjoner, forræderi og veldig mange galger. Vi blir med Shardlake og Barak gjennom Londons illeluktende gater, vi finner mange lik, mange skal dø, vi overraskes og vi forelsker oss. Styrken til forfatteren er nærheten til områdene han beveger seg i. Lukt, smak, bilder – alt brettes ut for mitt indre øye. Forfatteren er ikke emosjonell i skrivestilen, han er nøktern som sin hovedperson. Boka er ingen språkperle, men jeg likte den kjempe godt! Det er god underholdning og lærerikt om tida det skrives om. Først etter at jeg hadde lest ferdig boka forsto jeg at mange av personene er historiske. Så dette er en god blanding historie og fiksjon. Jeg tror ikke boka lever opp til hvordan en krimroman bør være i forhold til plottutvikling. Men det liker jeg. Det går mange sider uten særlig progresjon, men jeg kjeder meg aldri.

God underholdning!

Jeg synes nok ikke den var rystende god, men jeg likte den godt.

Det er kraft i forholdet mellom de ulike menneskene i boka. Da jeg leste Morgenbladet trakk de fram farsrelasjonen i denne boka. For meg handler ikke boka om farsrelasjoner, men om Aleksander (hovedperson) sitt forhold til moren. Det er utrolig godt skildret. Det er vondt langt inn i margen. Det er nyansert, det er troverdig, det er fint. Forfatteren er drivende god til å skrive dialog. De er naturlige, de er nammenam å lese, og de gjør boka lettlest (ikke i betydningen av dårligere kvalitet) på en god måte.

Det er noe med språket i boka jeg sliter litt med. For meg virker språket bundet, kontrollert og nesten tøylet ned i en form som sikkert mange liker. For meg blir det av og til noe kraftløst og fargeløst (når det er sagt så er det alltid dette jeg sliter med i norsk samtidslitteratur – jeg opplever at formen ofte hindrer fortellingens egen kraft i å nå leseren.)

Men absolutt: En god debut - jeg gleder meg til det kommer mer fra Stavlund.

Likte du den?

Jeg sjekker alltid hva slags bøker folk har avbrutt. Det er interessant! Ellers er jeg helt enig at jeg ikke helt forstår poenget med å 'følge' noen. Sånn rent bortsett fra at det er en hyggelig tanke.

Jeg bryr meg alltid om hva folk mener hvis det de skriver er interessant eller fint. Det er uavhengig av om de liker de samme bøkene som meg eller ikke. Utrolig kjedelig hvis jeg bare skal høre på de som har lik boksmak som meg.

Jeg har lest det meste Feist har skrevet. Jeg leste ham da jeg var cirka 18 år og elsket det. Jeg forsøkte å gjenlese noen av bøkene nå, og de ramlet rett i søpla. Pga. språk og platte karakterer. Men opplevelsen av Feist den gangen jeg leste han for første gang var stor. Så jeg skal holde fast ved de opplevelsene og ikke lese ham lenger.

Clive Barker har jeg lyst til å sjekke ut. Jeg har aldri lest Terry Pratchet, men tenker at jeg ikke liker ham. Det er fordommer i praksis det! Ha ha!

Onde alver! Nam nam! Takk for tips.

Robin Hobb har jeg lest første bok i Asassin serien. Likte godt, selv om noe langdryg. Nummer to står og venter. Robert Jordan likte jeg de første bøkene, men så sovnet jeg. Ellers takk for mange andre gode tips, jeg noterer med glede.

Dark Tower har jeg lest. Bra!! Hitchhiker er ikke helt det jeg ser etter. Gabaldon har jeg ikke hørt om, skal absolutt sjekkes ut. Takk!

Takk for mange gode tips!

Gøy, gøy - denne skal jeg kjøpe.

Det er langt mellom godbitene når det gjelder fantastisk litteratur/fantasy. Men likevel elsker jeg å lese god fantasy. Tar gjerne i mot tips om hva du mener er godt skrevet. Jeg er fan av 'klassisk' fantasy med gode karakterskildringer, et velutviklet og originalt plott og et godt språk. Jeg likte f.eks. veldig godt Trudi Canavans Black magician triologi. Gjerne engelskspråklig.

Har den i bunken over bøker som skal leses. Har hørt mye positivt - gleder meg kjenner jeg....

Det er jeg enig. Jeg kjenner boka, den er elendig.

Hei, nå ble jeg litt nysgjerrig. Hvem devaluerer hun?