Bokelskere.no

koselig , alt ble bra

Yeong-hye er drømmedama til Jeong. Hun er middels pen, snakker lite, lager mat, gjør rent, og Jeong trenger ikke å forholde seg til mas og krangling. Da dette forandrer seg totalt over natten, blir han skremt. Kona sier at hun har hatt en drøm, og heretter skal hun være vegetarianer. Hun kaster alt kjøtt ut av kjøleskap og fryser, mens Jeong raser - til ingen nytte. Yeong-hye svinner hen dag for dag. Hun får nesten ikke sove, og kiloene raser av. Jeong er fortvilet og kontakter familien til Yeong-hye. De tar avstand fra påfunnet hennes, og truer og lokker, men Yeong-hye er urokkelig.

Historien blir fortalt av tre personer - ektemannen, svogeren og søsteren. De vil alle hjelpe på hvert sitt vis, men er det for sent?

Annerledes og interessant med godt språk. Samlesing med gruppen "En slags bokklubb" på Facebook.

Newark sommeren 1944: det er kvelende varmt, og det er "poliosesong".

Bucky Cantor er i begynnelsen av tjueårene, gymlærer og fritidsleder ved den jødiske skolen. Grunnet dårlig syn blir han kjent krigsudyktig, og er en av få unge, friske menn igjen i byen.

Hver dag blir det færre og færre barn på idrettsplassen. De er enten døde, alvorlig syke, eller blir holdt hjemme av hysteriske foreldre. Informasjonen fra helsemyndighetene er så og si fraværende, og samfunnet holder på å gå i oppløsning av hjelpeløshet, konspirasjonsteorier og mistenksomhet.

Midt oppi all tragedien, føler Bucky et stort ansvar for både barna og familiene deres. Da kjæresten, som jobber på en sommerleir i fjellområdet, vil at han skal reise fra byen for å unngå smitte, må han ta et vanskelig valg.

Godt språk, og bra driv. Interessant tema, som jeg visste lite om.

Boka ble lest som en del av septemberutfordringen til Elidas 1001lesesirkel - les en amerikansk forfatter.

Enig med deg, Randi – det er få ting som gleder et bokelskerhjerte mer enn å tilfeldig komme over en perle! Og dette er virkelig en rørende, velskrevet og tankevekkende bok.
Det er interessant at Janneken Øverland skriver i sitt etterord at William Maxwell ble inspirert av Virginia Wolf, og spesielt hennes Til fyret. Under lesingen syntes jeg jeg kunne merke dette, det var noe med sårheten og tonen i boken, om du skjønner hva jeg mener.

Jeg leste «Som svaler kom de» etter din omtale og tips i en helgetråd (husker dessverre ikke fra hvem). Uansett – tusen takk til dere begge!

Tusen takk og en god søndagskveld til deg, Hilda. Ja, Saramago tåler absolutt gjenlesing.

Selv var jeg så heldig å få tak i Bodil Stenseths biografi om Eilert Sund på Finn.no, så godt som ulest. Den har jeg vært på jakt etter lenge, og den har førsteprioritet nå.

I 1952 er Kya seks år. Hun er yngst av syv søsken. De bor i marsklandet, og nærmeste småby er Barkley Cove, North Carolina. En morgen ser Kya at moren forsvinner mot byen, men noe er annerledes enn det bruker å være. Moren har på seg fine sko, og i hånden bærer hun en blå koffert. Like etter forsvinner resten av søsknene, og Kya blir igjen i villmarken med Pa.

I 1969 blir småbyens kjekkas, Chase Andrews, funnet død i nærheten av marsklandet. Innbyggerne i Barkley Cove liker ikke marsklandsfolket, og de retter mistanken mot Kya. Hun bor fortsatt der ute, og de fleste samtalene har hun med måkene. Kan Kya stole på mennesker igjen etter å ha blitt forlatt så mange ganger, og var dødsfallet en ulykke eller mord?

Oppvekst, natur og triste skjebner. Godt skrevet og interessant lesning. Ha Kleenex tilgjengelig!

Sommeren 2017 hadde vi en felleslesing av og debatt omkring José Saramagos "Kain". Denne lenken leder til alle innleggene.

Utgangspunktet for historien, er fortellingen om brødrene Kain og Abel, der Kain dreper sin bror. Saramago har skrevet sin egen versjon av det som hendte, og det er nydelig og stor underholdning, som også får leseren til å tenke.

Fornøyelig og lettlest.

Leste den som en del av februarutfordringen til Elidas 1001-lesesirkel. Månedens utfordring var å lese en «ny» forfatter for leseren.

En tysk saga som følger familien Buddenbrook gjennom fire generasjoner fra 1835 til 1877. Familien er en søkkrik handelsfamilie, og det er Thomas som er hovedpersonen. Han er arvtager til firmaet, men etter den tyske revolusjonen i 1848, går det nedover med dem alle. Det er de nyrike som er på vei opp og fram, og de ansatte er ikke like lojale som før.

Synes det går tregt i starten med mange navn og deres betydning å forholde seg til, men det løser seg, og boka blir både interessant og underholdene.

Mann fikk Nobelprisen i 1929, og det ble lagt spesielt vekt på denne boken i begrunnelsen fra Svenska Akademien.

Leste boka som en del av 1001-lesesirkelen til Elida.

en nydelig bok- jeg leste til 03,40 i natt . kunne ikke legge den fra eg

Det håper jeg virkelig ikke du gjør, Hilda.
Ellers er jeg enig med deg. Synd hvis fokuset på bøker og relaterte temaer sklir ut.

Da kan jeg på det varmeste anbefale Arr. Også en nydelig bok av samme forfatter.

Elleve korte noveller om manglende kommunikasjon, redsel, sjalusi, sorg, flyskrekk, sang, ensomhet, og trafikkskilt.
Hva har skjedd når vi ikke lenger ser hverandre, når blikk ikke lenger møtes?

Tankevekkende og gode historier, men noe ujevn.

August-utfordringen til Trondheim folkebibliotek - les en novellesamling.

Ralph Truitt har levd alene de siste 20 årene. Han er øverst på rangstigen i den lille byen i Wisconsin. Bedriften går meget godt, men livet til Truitt er grått og trist. Han setter inn en annonse i en Chicago-avis. I annonsen søker han etter en pålitelig hustru.

Catherine Land svarer på annonsen. I følge henne selv er hun ærlig og enkel, men det er løgn. Hun har en plan for herr Truitt. De skal gifte seg, og deretter skal Catherine sakte, men sikkert, forgifte ektemannen med arsenikk. Da vil hun sitte igjen med en gedigen formue, og pengene skal brukes på mannen hun elsker.

Da han utsettes for en dramatisk ulykke, pleier Catherine ham, og det er viktig for å henne at han overlever - enn så lenge.

Det Catherine ikke har forutsett er at Truitt har sine egne planer for henne

Synes det gikk tregt i starten, men 1/3 uti, tok historien seg heldigvis opp.

helt ok, men mye is-desverre ganske realistisk innsikt i PTS

Istina Mavet er bokens hovedperson. Totalt tilbringer hun 9 år av livet sitt på psykiatrisk sykehus, eller som de ble kalt på 50-tallet - sinnssykehus. Istinas historie er fra New Zealand, men den er ikke så annerledes enn historier fra andre deler av verden. Det er en tid der elektrosjokk, insulinbehandling og lobotomi råder.

Det er hjerteskjærende lesning, og forfatteren vet hva hun snakker om. Hun var selv innlagt i flere år, feilaktig diagnostisert som schizofren.

Boka er en del av juniutfordringen til "1001bøker lesesirkel", der det skal leses en forfatter fra Afrika/Asia/Oseania.

Elin bor i New York med mannen, Sam, og den 17 år gamle datteren, Alice. Som suksessrik fotograf, har Elin travle, og lange dager. Sam klager, men Elin klarer ikke å trappe ned nå da Alice har flyttet ut, og klarer seg på egen hånd.

Elin kommer opprinnelig fra Sverige, men det vet ingen. Fortiden er gjemt, men ikke glemt, for en dag kommer det et brev. Avsenderen er barndomsvennen, Fredrik, som var hennes eneste støtte for så mange år siden. Elin vokste opp i meget trange og vanskelige kår, og med Fredriks brev kommer minnene strømmende på. Hun skammer seg over det hun gjorde den gangen. Det som fikk henne til å dra for aldri å komme tilbake.

Hopping mellom nåtid og barndommen på Gotland. Man aner at en katastrofe er under oppseiling i begge settinger, og det får boksidene til å fly.
Grei underholdning, men noe lettbent i forhold til «Den røde adresseboken».

Absolutt! Skal bli fint å komme i gang igjen.