Maurice forelsker seg i Clive, senere i Alec. Han ønsker desperat a bli «normal» - gifte seg, få barn, og han oppsøker flere leger i håp om at de kan «fikse» ham. Skal ikke røpe mer, annet enn at jeg likte historien godt.
Boka ble gitt ut etter forfatterens død, som var hans eget ønske.
Jeg ble anbefalt denne av en kanadisk venn, som nylig har sett en teateroppsetning av boka; visstnok veldig rørende. Dette er en forfatter jeg visste null og niks om, men som tydeligvis er godt kjent i hjemlandet, Canada.
Hovedpersonen, Morag Gunn, mister foreldrene som femåring, og blir oppfostret hos et eksentrisk ektepar på et lite sted hvor hun ikke kjenner noen. Vi følger henne fra barndom til middelaldrende, og det er litt av en reise. Vil ikke røpe mer, men boka er godt skrevet, og karakterene er fascinerende. Anbefales!
Så synd denne ikke falt i smak hos deg. Dette var faktisk den aller første boken jeg leste av Sundstøl og som gjorde meg oppmerksom på dette forfatterskapet. Hovedpersonen er i en dyp eksistensiell krise og handler ikke alltid helt rasjonelt. Jeg husker romanen som ganske fragmentert i stilen. Det er alltid fascinerende å se hvor ulikt en kan oppfatte én og samme bok.
Ja,det gjør han definitivt.
Hadde så høye forventninger, som dessverre ikke ble innfridd. Mye bra, men synes historien er for ujevn. Den klarer ikke å fenge meg hele veien, noe som er synd, men sånn er det noen ganger.
Nå er det noen år siden jeg leste denne boken og husker ikke så veldig mye av den nå. Ut fra det jeg har skrevet så har jeg nok sikkert forventet å få noe annet enn det jeg følte jeg fikk. Nå liker jeg bøker hvor det meste skjer på et indre plan så det kan ikke være der det ligger, at jeg ikke likte denne noe særlig. At jeg var inne på at han kunne være dement viser nok at jeg hadde en mistanke om at alt skjedde inne i hodet hans.
Sundstøl har jeg lest seks romaner av og de andre har jeg likt bedre enn denne, så i mine øyne kan han jo bedre enn dette. Når det er sagt så har jeg lest din omtale av boken og du skriver godt, så pass godt at jeg ble litt nysgjerrig på boken og vurderer om jeg skal lese den på nytt for å se om jeg eventuelt gikk glipp av når jeg leste den sist og om jeg kan få mer ut av boken med å lese den på nytt.
Uansett fint å se at du fikk et veldig godt utbytte av boken, og jeg anbefaler å lese mer av ham. Dag frå natt har jeg lest og likte den veldig godt :-)
Det er ikke de danske bindene jeg har men norsk oversettelse av Odd Bang-Hansen trykket i 1955, før ISBN systemet, kun 3 bind… det er bare omslaget som er likt, rødt med profil av HC i gull. Det er disse utgavene bokklubbens 2 bind er et opptrykk av.
Det siste eventyret er Konge, dame, knekt.
Artig mimring om innkjøpet!
Takk for tipset.
Mesteparten av tiden når vi trasket gjennom Paris eller reiste med buss, snakket vi ikke med hverandre. Tausheten var et mye sterkere bånd mellom oss enn noe ord kunne være. Vi var som de som går ved siden av hverandre uten å snakke sammen, men alltid tar lange omveier.
Min 87 år gamle onkel leste dem en vinter for mange år siden og jeg fikk lyst til å gjøre det samme men så tok det noen år før jeg endelig fikk startet. Blir vel ferdig i april! :)
God helg til deg også Readninggirl30!
Min yndlingsforfatter kom med ny bok i år som kom på norsk nå nylig. Forfatteren er Patrick Modiano og boka er «Danserinnen». Den er på kun 91 sider men umiskjennelig Modiano’sk, det er noe med stemningen han skaper som er mesterlig! Blir nok ferdig med opplevelsen i kveld så neste bok er Nguyen Phan Que Mai: «Fjellene synger» med handling fra Vietnam som står for tur.
Ellers har jeg begynt å lese H. C. Andersens samlede eventyr hvor tanken er å lese ett eventyr daglig…180 tror jeg til sammen.
Klokken skal visst stilles denne natten og da får man en time lenger på puta i morgen eller ekstra lesetid ;)
Islandske Gerður Kristný skriver poesi som ligger veldig tett opp mot det norrønne mens det samtidig er noe som er hennes og som passer til vår moderne tid. Hun gir ofte en stemme til de som ikke selv kan snakke, det være seg kvinner som har vært utsatt for voldtekt eller vold for å nevne noe. Denne gangen er handlingen lagt til 1800-tallet og vi møter en alenemor som sammen med barna sine bor på et veldig vèrhardt sted langs kysten hvor de har nærmest umenneskelig livsvilkår og hvor de skal prøve å livnære seg på blant annet selfangst. Poesien hennes er veldig rå, skarp og kald, men ikke uten noe varme og empati likevel.
Både diktboken Selmor og de andre bøkene til den islandske forfatteren og poeten anbefales på det aller varmeste!
Hele omtalen av Selmor inkl smakebiter kan leses her.
Jeg har lyttet til boken i forbindelse med at jeg vil lese de bøkene jeg ikke hadde lest i Janne S. Drangsholts bok Fra Snorre til Skaranger hvor hun tar for seg norske klassikere, og det ble en hysterisk morsom leseopplevelse. Men også tankevekkende gitt at her er det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret snudd helt på hodet. Her er det kvinnene som bestemmer mens fedrene steller hus og barn,og mennene blir undertrykte. Handlingen går for seg i det fiktive landet Egalia og vi møter blant annet sønnen til direktør Bram, Petronius, som ikke har noe lyst til å rette seg setter den gjeldene reglene og starter en maskulin bevegelse. Her må menn bruke p-piller, og de må gå med PH (pung holder)
Jeg kan godt tenke meg at denne boken skapte litt debatt når den kom ut på slutten av 70-tallet, og jeg kan ikke si at dette er noe vi bør trakte etter heller. Jeg fikk litt vibber til romanen 11 % av Maren Uthaug, en bok jeg var veldig ambivalent til når jeg leste den i fjor, og jeg blir ikke overrasket om Uthaug har funnet inspirasjon til romanen nettopp hos Gerd Brantenberg. Her kommer satiren veldig godt frem, noe jeg ikke syntes det gjorde hos Uthaug, så kanskje det er derfor denne var noe mer spiselig enn den andre, for meg. Morsom men også tenkevekkende og mye å kjenne igjen. Anbefales!
Likte den oppdiktede versjonen best, selv om det var mye interessant ved den sanne historien om forfatterens foreldre også. Spesielt proviantproblematikken; Afrika vs England, og moren som aldri sluttet å bry seg med ting som ikke vedkom henne.
Gode skildringer av personer, omgivelser og objekter. Noe følelsesløst ved forfatterens beskrivelse av hennes eget liv, men Lessing er vel ikke kjent for å romantisere personlige hendelser.
Lettlest og god of interessant underholdning.
Et overflødighetshorn av en bok. Nydelig språk, beskrivelser, interessant personagalleri, historisk bakteppe, intriger, overraskelser, sorg, sinne. Gjør deg selv en tjeneste: les den! Gjerne på originalspråket hvis du kan.
Kunne et alternativ være såkalte POP-UP-lesesirkler? Da kan hvem som helst, når som helst, foreslå en bok. De som ønsker å bli med, blir med. Forslagsstilleren tar en enkel ledelse, bestemmer dato o.l.
Pippokatta arrangerte en slik POP-UP-sirkel om Gjenferdet av Alexander Wolf for en stund siden. Jeg husker den som en suksess med flere deltakere og mange interessante innlegg.
Det krever selvfølgelig at noen tar et initiativ, men ikke forpliktende til mer enn en runde!
Så kommer kanskje tiden for en mer stabil lesesirkel tilbake senere.
Så overraskende og flott! Gratulerer til henne.