Bokelskere.no

Denne trilogien har stått på leselista lenge. Da første bok skulle samleses i En slags bokklubb, gikk jeg «all in», og tok for meg alle tre.

Sentralt i bøkene er Bjørndalsætten, nord i bygda. De har alltid vært mørke, farlige, og omdiskutert. Som årene går, blir bygda bedre kjent med dem, og det viser seg at de ikke er det trollpakket folk skal ha det til. Staute og kaute er de nok, og lommekjent i skogen. De jakter godt, og det er alltid mat å få, selv i uår.

Det er godt skrevet, fullt av spenning, kjærlighet, tro, og håp, men også tvil, lengsel, og sorg.
Denne trilogien blir ofte nevnt i rosende ordelag, og det er ikke vanskelig å være enig. Det er både lavmælt og storslått!

Jeg vet jo ikke hva du har lest, men her er noen forslag jeg synes passer til beskrivelsen din (Jan Phillip Sender kjenner jeg ikke). Disse har varme og humor og er lette å lese uten å være overflatiske. Rekkefølgen er tilfeldig.
- Med livet foran seg av Emilie Ajar
- Der krepsene synger av Delia Owens
- Olive Kitteridge av Elisabeth Stout
- Stiklingen av Audur Ava Olafsdottir. Hun har flere gode. Også Arr likte jeg godt.

Ellers er alltid Tove Janssons bøker gode å ty til, både for voksne og barn, for eksempel Trollvinter og Farlig midtsommer.

Håper du finner deg noen gode bøker og velkommen hit!

Keith og Florence overlever terrorangrepet på tvillingtårnene. De blir kjent i ettertid, og Florence tror det var skjebnen som spilte inn.
Keith er separert fra Lianne, og sammen har de sønnen, Justin. Etter angrepet, flytter han inn igjen, og de gjenopptar familielivet.
Justin og et tvillingpar, holder ofte til i tvillingenes vindu i 27. etasje. De studerer himmelen, og tror at det kommer flere fly, og ikke minst en mann de kaller Bill Lawton.
I kulissene lurer kunstneren «Falling man», som gjenskaper de som hoppet fra tårnene.

Interessant og intelligent historie om tiden etter den skjellsettende tragedien i september 2001.

Takk for en presis og god omtale Randi. Jeg var til å begynne med i stuss over hva slags bok dette egentlig var (kjøpt på salg primært pga. tittelen og omslaget). Men ble raskt trukket inn i den nærmest suggererende teksten. Som du så treffende sier: «Lekende lett å lese gjennom, men vanskelig å trenge inn i.» Jeg sitter igjen med en følelse av kanskje å ha lest for fort og dermed gått glipp av noe, noe jeg ikke riktig vet hva er. En bok som grep meg på et litt underfundig vis, med sin vemodige undertone, og som jeg ikke usannsynlig leser på nytt, sakte.

Jeg holder enda på med Guy Delisle «Pyongyang» en tegnet reiseskildring fra Nord-Korea for det har ikke blitt så mye lesing denne uka.
Så har jeg hentet «Mount København» av Kaspar Colling Nielsen. Er spent
på den for har blitt oppmerksom på ham gjennom helgetråden! Monica som har skrevet om ham! Denne er debutboka, noveller.
Håper du friskner fort til da og får en fin helg.
Og god lesehelg til alle!

Jeg pleier ikke lese krim så ofte og tror ikke jeg har gjort det i påsken før men påskekrimmen på radioen fulgte jeg med på og om jeg er hjemme ser jeg krimmen på TV.
Leseutfordringen denne måneden på bibben er krim, jeg slenger meg på. To som frister: Leonardo Sciascia:»Uglens dag» og Deon Meyer»13 timer».
Skal ta toget til Malmö og besøke søster i påsken, så litt reising blir det jo på meg.

Dette er delvis selvbiografi, og delvis kamprop i feminismens navn.
Forfatteren vokser opp med en haug søsken, og i fattigdom. Hun har ingen venner, og har heftige krangler med yndlingssøsteren. Klærne er fra loppemarked, eller arvet. Til og med undertøyet har vært i familien i en årrekke. Da hun får mensen, er bindene de har råd til så dårlige at de går i oppløsning i løpet av kort tid. Men det finnes også lyspunkter. Da hun blir 13, får hun endelig tilgang til eget bibliotekskort, og kan dermed låne hvilke bøker hun vil. Hun oppdager såkalt smusslitteratur og onaniens herligheter.
Feminisme, kroppsfasong, sex, og morsrollen blir også grundig belyst. Boka er fri for moralisme, full av humor, og null sutring.

Den eneste innvendingen for å få mest mulig ut av boka, er min manglende innsikt i britisk kulturliv. Forfatteren viser til flere skuespillere, forfattere, tv-personligheter/show som jeg aldri har hørt om. Når jeg endelig ser et kjent navn, skjønner jeg hva hun mener, og det gir mer dybde. Dette kan selvsagt ikke forfatteren lastes for, da hun har brukt referanser fra eget ståsted.

Gjennom boka reagerte jeg ikke på oversettelsen. Den virket å være over gjennomsnittet god. Det som derimot fikk meg til å steile, var under kapittelet «Takk». Hun henviser blant annet til døtrene, som hun «elsker til småbiter». Her spørs det om Google Translate har kommet med et lite innspill. «Love you to bits», fungerer jo overhodet ikke på norsk…

Lykke til!
Spendt på å høre hva du synes.

Disse bøkene anbefaler jeg på det varmeste!
Vi har også hatt en fin og utbytterik felleslesing av dem her på bokelskere.
Språket vil nok være uvant (ser at du kommer fra Agder), men du kommer raskt inn i det, og vil forstå meningen selv du ikke forstår hvert eneste ord. Hvis du ser litt nedover i denne tråden vil du finne en lenke til en ordliste fra Falkberget-ringen.

Tusen takk!
Nattens brød har jeg lest to ganger :-))))

Her er et annet sitat fra samme bok:
Et skibbrudd på landjorden var verre enn på sjøen - for sjøen har da en strand.

Vil du være så snill og si hvilken bok eller hvilket dikt dette er hentet fra.
Takk.

Månedens bok i Bokklubb med Marte og Malin

Lily har nettopp vært i begravelsen til faren, da hun møter Ryle for første gang. Han viser seg å være en arrogant drittsekk; livredd for å binde seg til noen.
Med ujevne mellomrom støter de på hverandre. Lily er betatt av Ryle, men nekter å ligge med ham. Hun vil ikke være en av hans mange one-night-stands.
Da Lily oppfyller drømmen om å åpne blomsterbutikk, støter hun uventet på Ryles søster. Dermed blir møtene med Ryle flere, og de blir etterhvert et par.
Så kommer den skjebnesvangre kvelden da Lily møter igjen sin første kjærlighet, Atlas. Dette møtet skal sette forholdet til Ryle på en alvorlig prøve.

Lettlest og ganske klisjéfylt, selv om den tar opp noen viktige temaer.
Hadde nok slukt den som tenåring, men er nok ikke helt i målgruppa nå lenger…

Denne har vært å finne «overalt» på sosiale medier en stund, og målet med lesingen i bokklubben, er om den lever opp til hypen.
Er veldig spent på diskusjonen, for meningene er delte!

Deilig med langhelg og uteliv på deg, minnes du hadde vondt kne men det er kanskje over? :)
Høres litt rart ut med den sideforskjellen men det kan jo komme av skrifttype og antall linjer på en side, kanskje...
Jeg lånte meg 2 tegnete bøker i dag, en ungdomsbok om Rosa Parks, hun som ikke ville reise seg for de hvite på bussen i sør-statene, dette er en kortversjon av livet hennes. Den andre tegnete er Guy Delisle: «Pyongyang, en tegnet og meget begrenset reise i Nord-Korea»
Ellers har jeg begynt på «Mitt liv som rotte» av Joyce Carol Oates. Den leses nå i lesesirkelen her på bokelskere og siden jeg har hatt den på ønskelista aldri så lenge så var det på tide. Etter ca 70 sider er jeg bestemt på at dette er en sekser, så langt: veldig god.
Ha en super lesehelg alle lesehester!

Juva er av blodleserætt, men hun hater alt de står for. Alt hun vil er å jakte. Hendelsen i barndomshjemmet, driver Juva ubønnhørlig inn i farlige ting, der valdari hersker. De som aldri dør. En bekmørk hemmelighet om blodleserne, som forandret verden, og som nå kan gjøre det igjen. Nå må Juva sette redselen til side, og konfrontere barndommens mareritt.

Første bok i ny trilogi fra samme univers som «Ravneringene».

Litt vanskelig å komme inn i, men det gikk seg til. Kult med norsk fantasy!

Vilde er midt i livet. Et brev fra sykehuset til Vilde, kommer med dårlig nytt - brystkreft. Hvordan skal hun leve livet nå når det plutselig kan bli vesentlig kortere enn forventet. Hun har en gammel mor som bekymrer seg, og venner som mener dette og hint.
En rotte og en rev, spiller også roller i historien.

Det er godt skrevet, og jeg synes Grimsrud gir et godt innblikk i å være kreftsyk. Dyrenes «avbrytelser» derimot, er forstyrrende, og jeg skjønner foreløpig ikke hensikten med dem.

Forfatteren fikk Brageprisen posthumt for boken.

Hvilken glede å få innblikk i en ny verden, maleren Paula H. Beckers liv og kunst. Ved første øyekast kan hennes malerier virke noe «merkelige», gir du dem tid, oppdager du den spesielle følsomheten i dem, hvor uttrykksfulle de er. Jeg slutter meg til ønsket om å få se disse maleriene – ikke bare på en skjerm.

Takk, Knut for at du gjorde oppmerksom på denne fine lille boken. Jeg så den tilfeldig på mammutsalget og husket din anbefaling. Enig, en respektfull, vakker og innsiktsfull biografi.

Jeg har en vag følelse av at jeg har lest Amtmannens døtre men det må ha vært i forbindelse med skole? Altså tvang...
Denne helgen er jeg iferd med å avslutte Doris Lessing »Jane Somers dagbok» del 2. Likte den første best av disse men absolutt bra den siste også.
Var som vanlig på bibben og lånte en bok av en mexicansk kvinne, Fernanda Melchor sin debutbok »I orkanens skygge», den kom på norsk i fjor og var nominert til the international Booker Prize. Begynner på den når jeg er ferdig med Lessing.
Her er det nydelig vær men skarpt i luften om man ikke finner en plass i le...
Les med glede!

Oskar Brattenschlag er nå bosatt i London med sin kone, Ada. Året er 1909. Denne dagen har han og Ada 10 års bryllupsdag, og han har gått tidlig fra jobben ved ambassaden for å kjøpe gave. På veien blir han tilsnakket av en kar som kaller seg Powell. Han tipser Oskar om en antikvitetshandel hvor det befinner seg en skorpionbrosje. Oskar må skynde seg, sier Powell. Verdens ondeste mann vil nemlig også ha kloa i den, og han er på vei. Handleturen blir en særegen opplevelse for Oskar. I butikken finner han også en tarotkortstokk. Han kjøper både den og brosjen, men ikke uten ubehageligheter. Verdens ondeste mann, Aleister Crowley, kommer faktisk også til butikken, og han blir rasende når han skjønner at Oskar har kommet ham i forkjøpet.

Etter denne handleturen bærer det avgårde med merkelige og mystiske hendelser. Heldigvis ankommer Sebastian Lagergren fra Norge, men selv han må innrømme at dette ikke er noe «barneskirenn».

Nok en fornøyelig krim med det umake paret i hovedrollene. Forholdet deres minner litt om Watson og Holmes. Litt vel langdryg til tider.