Jeg har kjøpt meg boka, og er klar til å sette i gang.
Jeg anser det som umulig å kunne skille mellom profesjonelle og personlige følelser i møte med en klient som har opplevd sterke seksuelle traumer. I min forståelse finnes ingenting som heter "profesjonelle følelser". Følelser er reelle og ikke profesjonelle.
Alt han kunne gjøre - alt det som enhver kunne gjøre - var å lære av sine feil og gå videre - bli en bedre lege underveis, og forhåpentligvis lære utallige andre leger til å gjøre det samme.
Alle leger gjør feil. Og slike feil kom helt uanmeldt. De kom i strålende dagslys, skjult for innsikt av overmot eller stolthet, av uvitenhet eller trassighet. De kom i skyggene, krypende bak uoppmerksomhet, distraksjon eller tretthet. De medisinske tabbene lå bestandig der og ventet på menneskelig skrøpelighet.
Det blir lydbok på meg denne gangen.
Årets første bok, er også årets første lesesirkelbok.
Det er to historier som er flettet sammen.
Først er det Lexie. Krigen er over, og Lexie har fullført utdannelsen sin. Hun vil til London, men planen utover det, er heller uklar. Så dukker Innes Kent opp. Han er kunstsamler, og litt av en bohem. Lexie faller pladask, og drar etter ham til hovedstaden.
Femti år senere er det Elina og Ted som er i fokus. De har nettopp blitt foreldre, men de er ikke overlykkelige. Elina holdt på å dø under fødselen, og hun sliter med å huske hva som skjedde. Hun er også veldig svak og utslitt av nattevåk. Ted har sine egne problemer. Han får ikke fortiden til å gå opp. Ting moren hans forteller skurrer, og hun snor seg unna når han spør om barndommen sin.
Det er foreløpig helt i det blå hva forbindelsen er. Synes nåtidshistorien er mest interessant så langt. Godt driv, språk og miljøskildringer, men hadde større forhåpninger.
Godt nyår til deg også! Jeg tar med meg Olav Duun på ferie og sniker meg inn i diskusjonen når jeg er vel hjemme igjen.
Dersom frihet betyr noe som helst, betyr det retten til å fortelle folk det de ikke vil høre.
Ja, gjør det! Det er moro, og man bestemmer jo selv rammene. Jeg kan godt bruke én bok til flere punkter på lista. Normalt sett leser jeg ikke 50 bøker i året, så det må jeg nesten gjøre hvis jeg skal klare å bli ferdig. Jeg har merket at jeg leser mye mer variert nå, etter å ha fulgt denne leserutfordringen noen år. Det viktigste er at man har det moro med det underveis :-)
Lista er langt fra ferdig, og kan heldigvis endres :-) Har prøvd å finne en blanding av de uleste bøkene hjemme, og bøker jeg ellers har lyst å lese (og kommer til å få lyst å lese i 2020). Jeg har fulgt Popsugar sin leseutfordring to år før dette, og jeg har begynt å lese mye mer variert enn tidligere. Det var noe av målet for min del, ved å prøve å følge lista. Godt nytt år til deg og :-)
Harry Hole er langt nede - nok en gang. Han har mistet Rakel, som har kastet ham ut, og på Politihuset lever han på nåde. Da tragedien inntreffer, må Harry bestemme seg for om han vil gå under, eller ta hevn før han tyr til flaska på heltid.
Det er mørkt og dystert, med overraskelser bak hver sving. Finurlig og meget overraskende løsning. Mindre blod og gørr enn tidligere bøker, og det var helt greit.
Her er min foreløpige liste for 2020:
Popsugar 2020.
Jeg har også lest denne i jula i år. Flott bok!
Jeg har tenkt å lese noe Jane Austen neste år. Tidligere har jeg lest et par bøker. Jeg begynner med Fornuft og følelse.
Det er èn fordel med å bli sett på som gal: Jeg hører hva som blir sagt, jeg ser hva som foregår, jeg observerer og lytter uten at noen bryr seg.
Det er angsten. Den trekker til seg hele hans oppmerksomhet, hver tanke, hver bevegelse, hver eneste stemning. Angsten er ikke et redskap, som han straks kan utnytte og foredle, angsten er en sabotør, som undergraver, som bryter ned den hellige geometri, angsten er en armè som invaderer kroppen og sjelen og til slutt er det angsten som utnytter ham og angsten foredler ikke, den gjør alle heslige.
Angst er kaos.
Angst er presens.
For er det ikke slik at angsten først finner sin form, i kunsten, i ordet, i musikken, eller hvor som helst, når den er tilbakelagt, sett, erfart, når den engstelige endelig er leget og herdet, men ennå berørt, av den samme angsten?
En fin avslutning på serien om Julie. Har hørt denne boka på lydbok, nydelig opplest av Merete Moen. Denne boka er lysere og lettere enn den forrige, Lenker, som ble mer mørk og dyster, preget av krigen men også av dramatiske hendelser i Julies liv. Men det er jo som vanlig nok av dramatikk i denne boka også, og "bekymringsministeren" Julie har nok å henge fingrene i av bekymring for barn og barnebarn. Tror nok de fleste kvinner kan kjenne seg igjen i denne boka/serien.