Bokelskere.no

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Og bare for å ha slått det fast med en gang. Aldri har Fred Vargas vært bedre!
Hun skriver rett og slett fletta av dem alle. I et språk som er så elegant, så lekent, så mangslungent, så lærd og så vakkert at jeg ofte må stoppe opp og rett og slett bare nyte.
Politigjengen hun beskriver er så sær, så sammensatt, så fascinerende at det er en ren fryd. Hver og en av dem hadde vært en fornøyelse å lese en hel bok om.
Humoren hun framstiller deler av historien med er tørrvittigheter og ordkløverier på sitt aller mest elegante. Jeg humrer, flirer, rister på hodet, ler og gapskratter.
Adamsberg er kjent for å skyfle skyer, og aldri har han vært mer i tåka enn denne gang. Men som alltid – det er i tåka han ser best.

På 70-tallet var Nishta, Laleh, Kavita og Armaiti uadskillelige. De var i opposisjon til styresmakter og skoleledelsen i Bombay. Kommunismen var deres religion.
Tretti år senere har de mistet kontakten, kun Laleh og Kavita holder sammen. Armaiti har flyttet til USA, og Nishta giftet seg med en muslim, og har ingen kontakt med hverken foreldre eller venner.
Så kommer telefonen fra USA. Armaiti har fått er halvt år igjen å leve - hjernesvulst. Hun vil treffe sine venninner fra Bombay en siste gang, så hun inviterer dem over dammen. Problemet er at mannen til Nishta nekter henne å reise. Hvordan kan Armaiti få sitt siste ønske oppfylt? Hun er for syk til å klare reisen til India.

Interessant med godt driv, men synes slutten var litt brå.

Hvordan ser jeg meg selv? Hva er min oppfattelse av meg? Hva skjer i møte med en annens blikk? Og i aller verste tilfelle; bli filmet i sin egen hverdag og så se seg selv som andre (kanskje) ser en. Brutalt. Ærlig? Hvem eier sannheten? Er det en sannhet?
En nydelig bok, vond og vakker. Og fortsatt befinner Vigdis Hjorth seg på listen over de jeg liker aller best å lese.

Tredje bok om Wulfsberg og Nystuen.

Igjen er stedet Kristiania, og året er fremdeles 1900. Denne gang høst.
Flere unge piker blir funnet brutalt drept. Sammenligningen med Jack the Ripper er ikke til å unngå. På et av ofrene finner politiet en underlig tatovering. Motivet leder Wulfsberg og Nystuen til kunstnerkretser med utspring i Berlin. En kynisk og hemmelig underverden avdekkes bit for bit, men hva er motivet for å ta livet av de unge, vakre pikene?

Grei underholdning.

Kristiania 1900: en fange i Botsfengselet begår selvmord ved å kaste seg ut fra galleriet og brekker dermed nakken. Fullmektig Theodor Wulfsberg og hans trofaste betjent, Bernt Nystuen, aner ugler i mosen. Det er nemlig mye som foregår i fengselet som ikke tåler dagens lys. Spesielt ting som skjer i kjelleren.
Wulfsberg blir med sin kone, Elisabeth, til en spiritistisk seanse. Der blir han varslet om et mord i garveriene, og fullmektigen starter etterforskning. Et delvis oppløst lik blir funnet, men å finne morderen er lettere sagt enn gjort.

Bok nr. 2 om radarparet. Har ikke lest den første. Det hår rolig for seg, men det ligger spenning i luften, og det passer til tidsepoken.

Emma jobber i en stor, svensk kleskjede. Familieforholdene hennes har aldri vært gode, og hun har veldig dårlig selvtillit. I tillegg har hun en tendens til å stikke hodet i sanden - brødboksen hennes er stappfull av regninger og purringer. Så hun klarer ikke helt å skjønne at Jesper er elskeren hennes. Han er rik, snill og sjarmerende, men han er også direktør i kleskjeden hun jobber for. Derfor må de holde forholdet hemmelig. Det sliter på forholdet, men så frir Jesper, og Emma er i lykkerus. De skal feire med middag hos henne, men Jesper dukker aldri opp. Han er sporløst forsvunnet.
Noen måneder senere blir en ung kvinne funnet drept i Jespers hus. Mordet har en tydelig likhet med et uoppklart mord fra ti år tilbake.
Politietterforsker Petter Lindgren og teamet får hjelp av adferdsforskeren, Hanne Lagerlind. Kan de to drapene ha noe med hverandre å gjøre? Hvem er den unge kvinnen, og hvor i all verden er Jesper?

Mange løse tråder, som sakte, men sikkert nøstes opp. Noe langdryg i forhold til de neste bøkene hennes.

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Selve krimintrigen synes jeg er svakere enn i første boka. Det er ikke samme trøkk og spenning denne gang. Trøkk er det imidlertid i dialogene. De er knivskarpe, fulle av snert, vidd og beksvart humor. De partiene er en sann lesefryd, og er grunn nok til å legge boka i påskesekken! At forlaget har gitt den direkte ut i paperback gjør jo at den ikke blir så tung å bære, heller.

Thorkild Aske er tidligere avhørsleder, men har kjørt livet sitt i grøfta. Allikevel får han et slags politioppdrag. Den bestselgende forfatteren, Milla Lind, trenger bistand. Hun skriver på siste bok i en krimserie, og bokens bakteppe er en forsvinningssak. Hun trenger Thorkilds politiblikk på detaljer og i intervjuer.
De savnede er to tenåringsjenter, som har vært sporløst forsvunnet i over et halvt år.
Thorkild skjønner ganske fort at ikke alt er som det skal med Milla. Hun er fremdeles skjør etter at hennes tidligere hjelper ble skutt. Han var også politi, og alle påstår at det var hans dødssyke kone som stod bak mordet. Thorkild er ikke overbevist.

Andre bok om Thorkild Aske. Har ikke lest den første, men begge får strålende omtaler.
Jeg er ikke overbevist. Synes det er rotete og vel mye drama, som ikke tilfører nie til historien. Den tok seg opp mot slutten, men ikke nok til å «frelse» meg.

Fantastisk flott samling med dikt, tilgjengelig også for de som ikke føler seg helt stødig på diktlesing

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Med vâr pensel maler de la Motte fram en medrivende historie. Lag på lag av små detaljer blir til levende tablåer. Et blankpusset, vakkert språk gir stemningene, personene og hendelsene farge. Stadig mørkere etter hvert som historien fortelles. Vi kommer dypt inn i sjelen til Laura. Både som voksen kvinne, men ikke minst som sekstenåring i 1987. Et fascinerende portrett.

Andre bok om kriminalførstebetjent Martin Servaz.

Servaz får en telefon fra sin tidligere kjæreste. Hun bønnfaller ham om å redde sønnen hennes, Hugo. Han er mistenkt for drapet på læreren sin, Claire Diemar. Hun ble funnet druknet i badekaret sitt, og Hugo satt forvirret på bassengkanten. Han påstår at noen har dopet ham, for han husker ingenting, og han føler at hodet er fullt av bomull. Men, bløffer han?
Mordet har funnet sted i Marsac, en studentby i Pyreneene, hvor Servaz studerte i sin tid. Nå går datteren hans, Margot, på det samme eliteuniversitetet. Hun kjenner Hugo, men har ingen tro på at han har myrdet Claire.
Den rolige småbyen viser seg å ha mørke hemmeligheter under den idylliske overflaten, og Servaz må dykke ned i sin egen fortid for å løse denne vanskelige saken.

Nok en god og intrikat krim fra Minier.

Jeg prøver alltid å si noe positivt om en bok selv når jeg ikke liker den for jeg kan være krass med meningene mine,og kan da bli lett sett på som "passiv aggressiv", noe jeg ikke er, og det liker jeg ikke. Når jeg ikke liker en bok er jeg bare ærlig,det er slett ikke for å såre noen, og jeg prøver å la være å påvirke andre om de skal lese den eller ikke. Det må de bestemme selv, Som sagt, jeg likte temaet, men det er ikke alltid at et aktuelt tema er bra nok. Det er også interessant å diskutere bøker uansett hva slags mening man har, så lenge det blir gjort på en fin måte, som nå. =) Så den som vil kan bare lese boka. Den var ikke noe for meg fordi den ble for lettvint. Jeg håper bare jeg ikke blir opfattet som sur når jeg slakter en bok for det er jeg ikke. Men man kan ikke like alt. Jeg foretrekker å lese på engelsk jeg også, men siden jeg fikk den fra et forlag, fikk jeg den oversatte utgaven. Og tror ikke det ville ha hatt noen betydning for meg denne gang.
God påske og takk for tilbakemelding. =) Beklager for sent svar forresten for jeg tok tidlig påskeferie.

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Bare for å slå det fast med det samme – Anders de la Motte skriver godt! I en stil som er dvelende og malerisk. Forfatteren tar seg god tid til å pensle fram bildene slik at de blir godt synlige for leseren. Det er ikke heseblesende krim hvor du må holde deg fast i svingene. Tvert imot får jeg tid til å la det jeg leser synke.
Kan høres litt tregt ut, kanskje? Men neida, spenningen er der hele tiden. Ikke av det åndeløst dirrende slaget. Mer den følelsen av at noe ligger skjult der nede på bunnen, noe farlig, grumsete og ødeleggende som uunngåelig presser seg opp mot overflaten.

Kriminalførstebetjent Savaz prøver å sette fast tre ungdommer for drap, men blir så beordret ut til et nytt åsted. Liket ble funnet på 2000 meters høyde i Pyreneene. Da Savaz ankommer får han vite at liket er en halshogd hest. Hesten tilhørte en av Frankrikes rikeste menn, dermed blir alle ressurser satt inn på å løse saken. Kjappere enn noensinne får politiet svar på DNA-analysene av dyret. De har fått et treff fra databasen. En livsfarlig psykiatrisk kriminell fra en anstalt i nærheten er eieren. Problemet er at mannen er innelåst på en strengt bevoktet institusjon. Få dager senere dukker det opp nok et lik - denne gang i menneskeform, og marerittet starter for alvor.
Samtidig med etterforskningen, får man innblikk i livet innenfor anstalten gjennom den unge psykologen Diane Berg.

God, spennende og intrikat.

Genial krim skrevet på en måte som fikk denne leseren til å nikke anerkjennende flere ganger

Vanja bor sammen med moren i Rio de Janiero, men moren dør. I en alder av tretten, bestemmer Vanja seg for å reise til USA for å finne faren sin. Morens eksmann, Fernando, gir henne husly, og går med på å hjelpe Vanja i farsjakten.
Fernando har en hemmelig fortid som geriljasoldat, og man får innblikk i Brasils historie og kultur.

Synes at den er litt rotete og ujevn. Hopping i tid virker forstyrrende og unødvendig. Personene er diffuse, og vanskelige å få tak på

I følge en bokanmeldelse på boksidene til NRK, får oversetteren tyn. Vedkommende vil være anonym, og har visstnok ikke veldig god forståelse av portugisisk. Oversetter har brukt både den engelske og portugisiske versjonen i oversettelsesarbeidet. Det er mye som ikke henger på greip. Mange ordtak e.l som tydeligvis er direkte oversatt, men de gir ingen mening for oss nordmenn. Synd, for har hørt mye bra om forfatteren.

I et lite hus utenfor Tokyo, bor et barnløst par i trettiårene. Begge jobber hjemmefra, og de snakker knapt med hverandre lenger. Så dukker en sjarmerende katt opp. Den vekker gleden i paret, de begynner å kommunisere igjen, og planlegger framtiden. Så skjer det noe som endrer alt nok en gang.

Aprilutfordring fra Trondheim folkebibliotek - «les en bok av en forfatter du ikke har lest før».

Registrerer at mange liker denne, men den falt ikke i smak hos meg.

Nok en italiensk forfatter som skriver om/fra Napoli.

Rosa sitter ved dødsleiet til moren, Vincenzina. Hun minnes både sin egen og morens barndom i tillegg til morens møte med faren. Vincenzina var nemlig ikke god nok for mannens familie, men de trosset Rafaeles mor, og bosatte seg i den fattige åsen i Napoli.
Fortellingen har utrolig mange personer, og det er ikke alltid lett å holde styr på alle sammen gjennom galskap, overgrep, kjærlighet og sykdom.

Synes boka var veldig rotete. Hoppet i tid i hytt og pine. Klarte ikke å henge med i svingene, dessverre.

Karaktersterk med et finurlig plott, anbefales!

Samuel er 18 år. Han bor sammen med moren, og har droppet ut av skolen. Moren er både skuffet og oppgitt over ham. Da hun finner en pakke med narkotika på rommet hans, kaster hun ham ut. Narkotikaen havner i søppelbilen, og Samuel på flykte. Han havner i den svenske skjærgården, og får jobb som personlig assistent for en hjerneskadd gutt.

Kriminalinspektør Manfred Olsson har fått to drapssaker å bryne seg på. Det dreier seg om narkotikahandel. I tillegg har Manfred en personlig tragedie han må hanskes med.

Oppholdet i den svenske skjærgården tar en forferdelig vending, og da kriminalinspektør Manfred Olsson, kommer over Samuel, må han kontakte adferdsforsker Hanne for å løse saken.

Fengende krim fra prisbelønt forfatter.