Bokelskere.no

Et enormt verk som må ha krevd utrolig mye bakgrunnsarbeid og faktasjekking. De historiske vendingene i boken er reelle og etterordet gir en grundig gjennomgang av hva som er fakta og fiksjon. Uansett - jeg likte boken svært godt. Den er heseblesende og dramaet er konstant. Jeg anbefaler å ikke skumlese de seksjonene hvor forfatteren forteller om maktskifter mellom kongeriker og kirkelige makter. De danner bakteppet for vendingene for fiksjonen på en fin måte. Jeg lærte svært mye av boken, men ble også grundig underholdt.

Charles Vess har laget illustrasjoner til et dikt av Neil Gaiman, boken heter Instructions. Det er en nydelig barne- og ungdomsbok. Noen burde virkelig trykke den på norsk!

En annen bok vi har lest i år er 'Dinosaurer-fossiler og fjær' (Aschehoug), det er en fakategneserie og sikkert helt på siden av det du spør om, men illustrasjonene gjorde veldig inntrykk, samtidig som jeg lærte mye nytt.

Jeg synes og du skal gjøre et forsøk. Selv kom jeg meg godt ut i bok 3 (engelsk), men så ble det stopp. Det ble mye dystert, synes jeg, og dystrere skal det bli vet jeg jo. På TV-skjermen går det fint an, men å lese det er en helt annen historie; da blir det mer "virkelig". Kanskje jeg hopper inn på siste bok i stedet, når den kommer.. :)

Boken gir et lærerikt innblikk i kulissene og maktkorridorene i Dagsrevyen og nyhetsredaksjonen i NRK opp gjennom TV-historien. Johansen kommer også med en del artige og til tider utleverende anekdoter om kjente personer fra Dagsrevyens historie. Boken er ikke stor litteratur og jeg skulle noen ganger ønske at den ikke gjentok seg så ofte som for eksempel stillingskrigen mellom distriktskontorene og vaktsjefene i Oslo. Men boken er det den er - og hvis man har et fnugg av interesse for enten politisk historie eller media, så er dette en lettlest og artig innføring Dagsrevyens historie.

Javelja :) Det er visst typisk norsk å takke pent for maten - men ikke takke for så mye annet har jeg hørt... Så sikkert litt strevsomt for oversetteren å finne gode norske ord.
Enig i Sverre i at "Javel" ikke høres så høflig ut. "Javel, Statsminister" er noe annet. Men bare "javel" blir litt henslengt. "Javel, frøken" blir og litt voldsomt når det "bare" er kjøkkenhjelpen han snakker med.

Hm, jeg vet ikke, men i det tilfellet du nevner her; kan det engelske ordet egentlig ha vært "alright"? Bare et forslag. Det er merkelig bruk av oversettelsen "Javel" særskilt på det siste spørsmålet der, synes jeg.

Jeg fikk begynt å lese denne i går og har kommet halvveis! Boka er bare 150 sider lang og min utgave er trykt med font Calibri 16 eller noe sånt for å få boka litt tykkere. Kjøpte den engelske utgaven jeg da, til en billig penge.

Jeg har altså kommet halvveis og her er inntrykket så langt (spoilervarsel!):
Vi ser ut til å befinne oss på minst 3000-tallet (et tusenårsskifte var nevnt), og verden er et relativt grimt sted der roboter betjener de fleste jobber og en av de viktigste gjenværende store jobbene for mennesker ser ut til å være å registrere menneskelige følelsesmønstre som i sin tur skal kodes inn i robotene og bidra til at robotene blir enda bedre. Blomstene og insektene er nesten utryddet og de store pattedyrene er kun på zoo. Menneskearten er en skjør blomst, i hvert fall de priviligerte av dem som kalles Generasjonen. De er svakelige og kroppsdelene trenger stadig å byttes ut. Da er det jo bra at foreldrene deres en gang i tiden fikk en surrogatmor til å føde en perfekt klon av barnet. Genetisk perfekte kloner. [Så sniker den tveeggede tanken seg inn: hadde det ikke vært like greit å føde bare genetisk perfekte barn i stedet for å holde seg med kloner som man etterhvert tar ut organer fra...].
Men akkurat nå befinner Viviane/Marie seg egentlig midt i en skog sammen med andre flyktninger. Klonene sine har de også med seg. De har våpen, i form av noen roboter. Hva har skjedd? Hvem eller hva flykter de fra?
Darrieusseco ruller historien langsomt og foruroligende ut. Jeg håper vi får svar på alle spørsmålene etter hvert!

For alle som har barn de skal lese for eller gi gave til kan jeg varmt anbefale 'Smarte Striper:Dinosaurer'. En fargerik bok som illustrerer vitenskapshistorien om dinosaurenes oppdagelse på en utrolig spennende og vakker måte, som tegneserie. Illustrasjonene og utsnittene er nydelige. Tankevekkende og lærerikt både for barn og voksne! Fra 10 år ca.

Selv skal jeg ha barne/ungdomsboka om Astrid Lindgren, det fascinerende mennesket. Den er mesterlig illustrert av Lisa Aisato og verdt å ha bare på grunn av det!

Denne boken høres ut som et riktig blanda drops av Never Let Me Go, The Wall og Den Danske Borgerkrigen - som vi har lest i tidligere runder. Spennende! Jeg blir med.

Enig. Jeg har begrenset bokinnkjøpene kraftig, for jeg har for mange uleste i bokhyllene. Det er det jo ikke noe poeng i. Har blitt litt lei av å eie for mange ting. Da eier tingene deg. Jeg synes nettsiden Bokelskere løser problemet på en fin måte; kan legge inn de bøkene jeg ønsker å lese her, i stedet for å kjøpe bøker som støver ned i påvente av å kanskje bli lest en gang.

Julekalenderboka "Snøsøsteren" av Maja Lunde, illustrert av Lisa Aisato, ble "revet bort" fra hyllene på få dager. Førsteopplaget er utsolgt, skriver VG. Men de har allerede trykt opp flere bøker.
– Vi trykker så fort vi kan, men også de nye opplagene forsvinner så snart de kommer inn på lager. Dette er helt eksepsjonelt for en norsk barnebok. Noe av appellen tror vi skyldes at boka imidlertid ikke henvender seg bare til barn, men er beregnet for at alle aldre skal kunne ha glede av den"

Jeg reserverte boka allerede for noen måneder siden og fikk den nylig i postkassa. Det var først og fremst dyktige Lisa Aisatos illustrasjoner som lokket meg - og det vil jeg tro gjelder mange av de som har kjøpt den? Jeg synes man ofte underkjenner illustratøren i barnebøker. Ikke vier illustratøren like mye oppmerksomhet som forfatteren. Illustrasjonene nevnes faktisk ikke eksplisitt som en begrunnelse for braksalget i VG-artikkelen for eksempel.

Nå har ikke jeg noe forhold til Maja Lunde i det hele tatt. Lisa Aisato har jeg derimot fulgt lenge..

Etter å ha lest «Alt lyset vi ikke ser» hadde jeg store forventninger til å lese mer fra forfatteren. Det ble en helt annen opplevelse og jeg ble til dels skuffet. Karakterene hadde mindre dybde og historien var langt langsommere. Boken er velskrevet og har en finurlig og unik historie, men ikke les denne og forvent samme leseropplevelse som i bestselgerboken nevnt over.

Absolutt.
Denne boka fikk bli med på ferie i Danmark. Jeg tenkte det passet bra. Men midtveis i boka ble dystopien for dyster; dette er ikke lettbent sommerferielektyre.. så jeg byttet til Olav B. Müllers "Kjedet enebolig - rapport fra provinsen" (den var både gjenkjennelig og morsom), etterfulgt av Daphne de Mauriers "The birds" (den som inspirerte Hitchcock til filmen med samme navn), før jeg ble klar for den danske borgerkrigen igjen. Det var i grunnen fint å ha normaliteten fra "Kjedet enebolig" i bakgrunnen mens den danske ble lest.

For altså. Fyren har levd i 475 år og så er det dette vi får!? Dager fylt med sex, gourmetmat, reising, kjæledyr, absurde historier. Leonora. Geoff. Ukentlige injeksjoner av stamceller fra fostere. Den første krigen. 28 år gammel får han en sønn. Sønnen og sønnens mor nevnes såvidt i forbifarten.

Hva sier dette om hva det gjør med et menneske å bli 475 år gammel? Rettere sagt, hva gjør det med et styrtrikt menneske å være udødelig og evig ungdommelig, og steril attpåtil?
De blir degenererte og kyniske, gjør de ikke? Moralsk fordervede. Liker dyr bedre enn mennesker. Lever i minnene. Lever for nytelsens skyld. Lever på lik. De blir som dyr. De blir verre enn dyr. Mens dyrene blir menneskelige.
Samfunnsutviklingen i århundrene etter krigen får vi vite lite om. Hvordan er verdensordenen. Hvordan er levevilkårene for de vanlige dødelige? (Hva tenker forresten dere om det?) Krig nummer to; den som kom etter innføringen av stamcelleprogrammet, er han ikke interessert i å fortelle noe om. Den store oversvømmelsen nevnes i en bisetning. Den som antagelig tok med seg Øresundbroen i år 2200? De eldgamle rike, de levende døde, de har meldt seg ut av samfunnet og lever i nytelse på siden av det. Ubehaget ligger i bakgrunnen et sted og murrer, men er behagelig bedøvd vekk.

Men - er det ikke nettopp slik vi lever våre liv her i det rike nord? Hvis vi skulle skrive en roman om vårt liv, ville det ikke nettopp bli en fortelling om apati og nytelse i en kjedet enebolig? Hva sier det om oss lesere dersom vi liker historiene best i borgerkrigsboka.....historiene som de udødelige underholder seg med. Liker vi alle historiene like godt? Noen av dem er bestialske, groteske - er dette underholdning nå? "Sannheten er at mennesket er et sadistisk vesen, et absurd dyr, som finner dyp og uforfalsket glede i å se andre lide" (side 161). Colling Nielsen lurer oss ut i hengemyra.

Romanen slutter der den starter. I en.... drøm? Betyr det noe?

Har blinket meg ut en bokhandler som har boka inne, og får kjøpt den på tirsdag!