Den engelske versjonen heter "Anne of the island". Min norske utgave (denne gangen) heter "Anne drar fra Bjørkely" og er publisert av Aschehoug i 1956. Oversetter er Jo Tenfjord. Dette er viktig, for når jeg leste anmeldelsene av denne på Goodreads, så skjønner jeg at min norske utgave mangler ting og er redigert. Det gjelder blant annet visse detaljer rundt Davy, og teksten er betydelig forkortet her og der (bl.a. møtet med Diana som mor, der Mrs. Allan og hennes fine fortelling er fjernet, Charlies frieri er borte, og faktisk noe som Gilbert sier helt ved slutten).
Nå skjønner jeg hvorfor jeg fikk kjøpt denne boka for en 10'er på blibliotekets utsalg for 20 år siden! Men det er mulig jeg bør være takknemlig........
Allerede på side 5 introduseres vi for en gråtende Davy (7-8 år) som er lei seg fordi han gikk glipp av å se tvillingsøsteren ramle ned kjellertrappa og skrape av all huden på nesen. I forrige bok (Anne som frøken) kommer Davy og Dora til Bjørkely. Davy er da geskjeftig med å trekke halefjærene av naboens papegøye, ønsker å skyte erter mot nevnte papegøye og stenger søsteren Dora inne i naboens skjul i mange timer og sier ingenting mens Marilla og Anne er skrekkslagne for om hun har ramlet ned i brønnen. Dette skal oppfattes som humor, men faller ikke helt i smak etter dagens standard. Dette er altså beholdt i de norske utgaven(e) fra 1950-tallet.
Men på Goodreads nevnes det at i den engelske versjon skriver Davy et brev til Anne på college (i Anne drar fra Bjørkely) og forteller en heller rystende historie om at naboen ville kvitte seg med hunden sin, hengte den og gravde en grav. Men hunden overlevde og krøp mot låven. Hunden ble hengt på nytt, hvorpå den endelig døde. Bevare meg vel. Oversetter Jo Tenfjord har klokelig fjernet hele Davys brev. Gad vite om brevet er inkludert i den nyeste norske utgaven? Rachel Lynde forteller i en bisetning at Davy jagde Bjørkelys hane inntil den døde. - Kan du forestille deg Anne gjøre noe lignende som barn? Gad vite hva annet som er fjernet. Den engelske utgaven er fritt tilgengelig her. Nyeste norske utgave er fortsatt basert på Jo Tenfjords oversetting! Det er mulig Jo Tenfjord baserte sin oversetting på Elise Horns oversetting i 1920; som var den aller første norske utgaven. Min norske utgave kan leses digitalt her. PS. Jeg slo opp i den norske utgaven fra 1920 (oversatt av Elise Horn, altså) (digitalt her) og det er sannelig enda et kapittel om Davy som er tatt bort i Jo Tenfjords utgave. Elise Horns utgave ligner mer på den engelske originalen.
Det andre sjokkerende som derimot ikke er blitt tatt bort i den norske utgaven er en hel historie hvor Anne og de to hybelvennene hennes forsøker å drepe en hjemløs stakkars kattunge med kloroform i en eske. Kattungen overlever og får bo hos dem.
Sannelig har humoren - og synet på dyr - endret seg siden begynnelsen av 1900-talllet.
Ellers lærer Anne latin, gresk, matematikk og engelsk på college, og roter det til med (minst) to kavalerer. Anne er 18-20 år og dette er boka hvor hun blir voksen og mister en del av sitt romantiske syn på tilværelsen. Bortsett fra litt "festlig dyremishandling" er boka både koselig og sørgelig, innimellom. Den kostelige bakepulver-historien er med, og Anne drøfter med Diana om at noen må dø i fortellingen hun skriver på. I neste kapitel tar Montgomery tragisk livet av noen på ordentlig!
A comfort read. Google Translate oversetter det til "trøstelesing", men jeg synes det passer bedre med "hyggelesing"! For jeg både ler og gråter (litt) mens jeg leser. L.M. Montgomery passer på å få med hele spekteret av følelser i hver eneste bok. Anne er nå blitt 16-17 år og begynner som skolefrøken i Avonlea. Et par nye småtasser; tvillingene Dora og Davy, tas inn på Bjørkely. Det er ellers alt for lite Gilbert i boka! Et lite hvileskjær der altså.
Å preke om Zapffe.
Jeg føler det er en mer dekkende tittel enn ‘Å tenke med Zapffe’.
Etter å ha lest denne boka ‘fort og gæli’ i vinterferien har jeg fått en introduksjon til Zapffe. Hessen forklarer HVA Zapffe mener, i korte trekk - men ikke hvorfor han mener dette. Så jeg sitter litt utilfredsstilt tilbake. Hessen har sitt på det tørre; han sier innledningsvis at boka hverken er en biografi eller en dyp analyse av Zapffes filosofi. Jeg må nok lese Zapffes egne bøker for å forstå filosofien.
I utgangspunktet gledet jeg meg til å lese denne boka. Jeg visste ikke noe om Zapffe fra før. Jeg gav meg en gang i kast med Arne Næss, men slengte boka fra meg da det gikk fram at han var utro der borte i Uniten, mens hustruen satt i Norge som en annen Ibsensk Solveig. Nei, gi meg foregangsmenn (og -damer) med ryggrad!
Så da denne boka om Zapffe dukket opp øynet jeg et håp om en mer skikkelig type. Og det kan jeg si med en gang; ryggrad har Zapffe mer enn nok av. Han står som en påle. Men det blir for meget av det gode. Zapffe ser ikke noe mening hverken med eller i livet, og helst burde menneskene bare slutte å å få barn og forsvinne fra kloden?
Jeg får lyst til å riste Zapffe og stappe i ham to Zoloft og be ham gå til psykolog og bli kvitt barndomstraumene sine. Kanskje ville ikke eksistensialismekrisen hos Zapffe vært så stor da. Han er unnskyldt; han er født i 1899, og hører til den stille generasjonen som gjorde sin plikt, og holdt sine psykiske problemer for seg selv. To verdenskriger måtte han også gjennomleve. Eksistensialisme uten glede over kjærlighet er triste greier. Sannsynligvis hadde han hatt godt av å få barn, tenker jeg, for å komme seg ut av hengemyra han gravde seg ned i. (og så enkelt å sitte og være filosof og virkelighetsfjern når man har en hustru som lager mat og ordner det praktiske, da gitt. Ja, han var gift).
Zapffe har imidlertid rett i en del saker også da. Han kritiserte forbruksvanene i samfunnet allerede på 1930-tallet og var klarsynt med tanke på utviklingen her.
Så savner jeg avslutningsvis i boka en vei videre for den humane biosofien og økofilosofien. Hessen burde gjerne gått litt mer inn på det. Hvilke filosofer har i dag latt seg inspirere av Zapffe? Eller er det biologene som har overtatt? Hessen trekker linjene opp til sitt eget arbeid, bl.a. med innføring av økosystemtjenester som begrep og som et politisk virkemiddel. Men jeg lurer på om ikke filosofien til Zapffe og Næss også har ført til utvikling av klimapsykologien? Vil klimapsykologien vise veien videre? Dersom Hessen hadde samarbeidet med en filosof om boka ville den blitt enda sterkere, tror jeg. Men jeg takker for en innføring i Zapffes filosofi!
Koriander om Mann i brun dress ; Invitasjon til mord ; Døde spor av Agatha Christie:
19:13, 18. februar 2025
En fornøyelse å lese Mann i brun dress, som er en av mine favoritter av Agatha Christie. Vi følger Anne Beddingfields eventyr på vei sør i Afrika. Christie fortetter dramaet på begrensede rom på både skip og tog, med dertil lugarforviklinger. Hvem er venn og hvem er fiende? Et smart grep å ha to fortellerstemmer; det fungerer svært godt for å utvide synsvinkelen.
Avbrøt denne. Kom ikke over 40 sider engang. Jeg synes søstrene reagerte så snålt på dødsfallet, og de snakket så kunstig og interagerte så rart med hverandre. Ble mer som pappfigurer. Serien har derimot fått utrolig god score på Goodreads, med svært få 1 og 2'ere på terningen, så tydelig at mange liker serien likevel.
Langtrukkent gjesp! Jeg leser heller Jane Eyre 1000 ganger enn å lese denne boka om igjen! Hadde det ikke vært for at dette var eneste romanen jeg hadde med på ferie ville den blitt avbrutt.
Det hele er så silly. Humoren er tørr og skli-på-bananskall, samtidig! Og Jane Eyre selv dykker ikke opp før på side 285! En catchy tittel og en kvinnelig hovedperson som skal lokke kvinnelige lesere, men så er det knapt noe handling i boka.
Not my cup of tea.
Hvis du har lest din Anne fra Bjørkely og vet hva en beslektet sjel er, så må du lese The Blue Castle også. Les og gråt, men les den!
Denne boken er skrevet for voksne; hovedpersonen Valancy Stirling er 29 år. Og ugift. Som var noe skammelig på den tiden.
Denne slukte jeg i to jafser. Det er bare å gi seg over. For et språk; for en gnist! Nå ønsker jeg meg ALT av Agnes Ravatn.
Koriander siterer Morder i huset av Agatha Christie
14:54, 5. august 2023 Ingen har det som favoritt.
-Hørte jeg riktig? spurte jeg. - Sa du at du var redd?
Sophia grøsset litt og presset hendene sammen.
- Det er sant, sa hun lavt, - Og det er viktig at jeg får deg til å fatte det. Vi er en underlig familie, skjønner du...det er mye hensynsløshet i oss...av forskjellige slag. Det er dette som er så urovekkende. De forskjellige slagene.
Denne er mørk. Dette er en av Agatha Christies mørkeste krimromaner. Men det forstår du ikke før det nærmer seg slutten.
Et mord er begått i Three Gables og vår mann Charles er på saken:
Det var ikke til å tro! Jeg lurte på hvorfor huset hadde fått navnet Three Gables. Elleve fasader hadde passet bedre. Det virket underlig uryddig, en landsens hytte forstørret til uhyrlige proporsjoner. Skråbjelkene, gavlene...det var et skjevt lite hus som hadde svulmet svært opp som en fluesopp i nattens løp
Som noe tatt ut av en skrekkroman av Stephen King. Men Agatha gjør dette til et kammerspill i stedet. Jeg leste denne boka første gang for 25 år siden, og likevel hadde jeg helt glemt plottet når jeg nå leste den om igjen!
Er du kvinne og har fått påvist høyt totalkolesterol i blodet? Gratulerer - du kommer til å leve lenge i landet. Det viser nemlig resultatene av en norsk undersøkelse. Norske kvinners levealder øker med økende innhold av totalkolesterol i blodet (Petursson et al. 2012). Jo høyere totalkolesterol jo bedre. Men, i bunn og grunn betyr dette at "totalkolesterol" ikke kan brukes til å si noe om risiko for hjerte- og karsykdom i det hele tatt. Det er nemlig andre faktorer som teller.
Forfatterne av denne grundige boka er oppdatert på den nyeste forskningen og har funnet ut at det ikke er fett som er problemet for hjerte- og karsykdom, det er tvertimot sukker. Det er sukker som omdannes i leveren til triglyserider som fører til økt dannelse av de minste LDL-partiklene som kan føre til høyt blodtrykk, blodpropp og annen hjerte- og karsykdom. Men du får ikke målt de minste LDL-partiklene hos fastlegen.
Gjennom jobben har jeg tilgang til alle vitenskapelig artikler, så jeg har gått inn og lest en del av de vitenskapelige publikasjonene som Hexeberg refererer til i boka. Og jeg finner ingen feil, ingen unøyaktighet eller fri tolking av forskningsfronten fra deres side.
Tvert imot blir jeg opprørt og forferdet over at Helsedirektoratet og de ekspertene de omgir seg med IKKE er oppdatert på forskningsfronten - ikke engang forskningsfronten der den stod for 20 år siden. Jeg forventet at de nye nordiske kostholdsrådene ville ta hensyn til forskningsfronten på dette området - men det har de valgt å omgå.
Så her står vi da. Med leger som må skrive bok for å forsøke å nå fram med viktig budskap.
Jeg slutter meg helhjertet til Michael Ondaatje, som er sitert på omslaget mitt:
"Sheer entertainment. It is a book I'll re-read every few years - for the pure pleasure and skill of it"
Fantastisk driv i denne romanen. Ingen overflødigheter. Korthugd og konsist. Bokens Beth Harmon kunne forøvrig like godt vært gutt; hadde "hun" vært erstatte med "han" ville det fungert like godt. Vi blir først og fremst kjent med Beth gjennom hva hun gjør, og ikke hva hun føler. Hun har sex med hvem hun vil og lar seg ikke binde. I en hvilken som helst annen roman ville hun endt opp med sin første crush til slutt, naturligvis - men ikke slik her!
Først mot slutten av boka kommer Beths følelser frem. Kanskje i takt med utviklingen i rusmisbruk.
Romanen ble publisert i 1983, under den kalde krigen; og 2 år før Sting minte oss på at "Russians love their children too". Tevis beskriver russerne i Moskva så menneskelig i denne romanen. Og slutten er rett og slett perfekt. Sjakk bygger bro.
Jeg må si jeg liker bøker og filmer fra 80-tallet. Historiene var mer optimistiske, og alt var mulig! Hadde denne romanen blitt skrevet i dag ville den antagelig blitt en adskillig dystrere affære.
Forfatter Walter Tevis døde året etter, i 1984. 4 av hans 6 bøker ble filmatisert, med kjente hovedrolleinnehavere (Paul Newman, Tom Cruise, David Bowie, Anya Taylor-Joy). Litt av en bragd. Applaus!
Koriander siterer The Queen's Gambit av Walter Tevis
21:40, 28. juli 2023 Ingen har det som favoritt.
‘I want to open a bank account’, she said.
‘A bank account?’
‘You’ll have to go with me.’
‘But my dear,’ Mrs. Wheatley said, ‘what would you open a bank account with?’
Beth reached into her blouse pocket, took out the check and handed it to her. Mrs. Wheatley sat up in her chair and held the check in her hand as though it were a Dead Sea Scroll. She was silent for a moment, reading it. Then she said softly, ‘One hundred dollars.’
‘I need a parent or guardian. At the bank.’
‘One hundred dollars.’ Mrs. Wheatley said. ‘Then you won it?’
‘Yes. It says ‘First Place’ on the check.’
‘I see’, Mrs. Wheatley said. ‘I hadn’t the foggiest idea people made money playing chess.’
‘Some tournaments have bigger prizes than that.’
‘Goodness!’ Mrs. Wheatley was still staring at the check.
‘We can go to the bank after school tomorrow’
‘Certainly,’ Mrs. Wheatley said.
Shackleton skrev:
During that long and racking march of thirty-six hours over the unnamed mountains and glaciers of South Georgia, it seemed to me often that we were four, not three.
Noe som inspirerte TS Eliot til dette diktet:
Who is the third who walks always beside you?
When I count, there are only you and I together
But when I look ahead up the white road
There is always another one walking beside you
Gliding wrapt in a brown mantle, hooded
I do not know whether a man or a woman
— But who is that on the other side of you?
For scientific discovery give me Scott; for speed and efficiency of travel give me Amundsen; but when disaster strikes and all hope is gone, get down on your knees and pray for Shackleton.”
Sir Raymond Priestly, Antarctic Explorer and Geologist.
Fascinerende lesning om kampen for overlevelse etter at Shackletons ekspedisjonsskip ble fanget i pakkisen ved Sydpolen i 1915. Shackleton med 27 menn, 69 hunder og 1 skipskatt befant seg etter hvert strandet på flytende is, mens Endurance knakende ble knust.
Endurance var bygd i Sandefjord og var en uvanlig solid og komfortabel skute opprinnelig bygd for turisttransport til Sydpolen. Men hun var ikke bygd med tanke på pakkis. Likevel motstod hun pakkisen i mange måneder.
Shackleton er priset for sine evner til å lede flokken sin. Men han var nok ingen strateg, ellers ville han ikke gått inn i pakkisen i utgangspunktet, med Endurance. Han hadde heller ikke med radiosender.
De endeløse strabasene er nøktern beskrevet av forfatter Alfred Lansing. Mannskapet utviste en bemerkelsesverdig britisk stoiskhet. Keep calm and carry on til tross for store fysiske påkjenninger. Psykiske problemer er ikke nevneverdig omtalt - men noe annet er kanskje ikke å forvente fra en bok fra 1959.
Jeg skal ikke røpe hvordan det gikk med menn og hunder og katt, men det rare er at flere av de overlevende meldte seg i tjeneste i kampene i 1. verdenskrig etter at de kom hjem. Noen døde der i stedet.
Jeg vet ikke hva de var laget av, disse mannfolka.
Koriander som svar til Tone H :
11:02, 5. juli 2023 Diskusjon: Tone H om Mjøsa rundt med mor ei livsreise av Bjørn Hatterud av Bjørn Hatterud
Så fin anmeldelse. Fikk lyst til å lese denne boka.
Hjemlengsel kan være et hvileløst sted. Som Hatterud her er inne på; man får passe på så man ikke ønsker seg hjem til et sted som ikke finnes lenger. Som kanskje aldri fantes.
Entusiastene Jakob Fort og Mikail Adampour (ja, den familien!) har startet et lite "annerledes" forlag. I stedet for at forfatterne får honorar, så går hele overskuddet etter produksjonskost til et veldedig formål. Jeg synes dette er veldig kult. Mikails søster Mina har skrevet en liten nydelig diktsamling der Naturen er fortellerstemmen. Dette er også tittelen på boka, og dette er forlagets første utgivelse. Mina har bestemt at hele overskuddet skal gå til Natur og ungdom sitt prosjekt for Førdefjorden. Gå til speilforlag.no hvis dere vil vite mer. :)
Ja, vi må snakke litt om BookBites altså, de norske bibliotekenes app for e-bøker og lydbøker. Appen er velfylt med tanke på e-bøker, men utvalget av lydbøker har gradvis blitt skrellet ned til nesten ingenting. Hva skjedde? Alle lydbøkene jeg har hørt på tidligere der er tatt bort fra katalogen, og det er nesten ingenting å låne lenger. Mulig det bare gjelder Viken-bibliotekene som jeg tilhører. Noen som vet?
Sist sett
