Første bok om førstebetjent Erika Foster.
Selv om jeg foretrekker å lese om mannlige etterforskere av en eller annen grunn, fikk jeg sansen for Erika Foster, og dette er den første boka om henne. Jeg tror det er seks bøker om henne i skrivende stund.
En brutal og mystisk mord
Etter en trøblete stund, blir Erika Foster tilkalt av Londonpolitiet fordi de trenger litt hjelp. En jente er blitt funnet under isen i et naust. Hun ble tilfeldig funnet, og det som er rart med saken er at hun kommer fra en pengesterk og velstående familie. Men det viser seg at de eller andre ikke egentlig vet så mye som henne. Hadde hun et dobbeltliv og vanket i feil miljø? Eller var hun bare på feil sted?
Når Erika ankommer London blir hun møtt med både vennlighet og hat. Det blir fort hardt mot hardt, men hun har vært ute en vinternatt før. Hun sliter nemlig fremdeles med tapet over sin mann, Mark Foster, som døde under et oppdrag, som hun fikk mye negativ omtale for. Vil denne saken gjøre henne sterkere? Det er en ting til. Noen har et godt øye til henne og følger med på hva hun gjør. Hvem er det og hvofor? Er det noen som vil henne vondt?
Dette er en bok med mange forskjellige personligheter, mørke hemmeligheter og farer. Det handler om å bekjempe sine egne indre demoner samtidig som man forsøker å beskytte og redde andre. Boka er også om vennskap som settes på prøve. Erika og politistasjonsjefen Marsh er gode venner fra studietiden, og hun førte ham og kona hans sammen. Men mange utfordringer skjer underveis med denne saken, fordi de har svært delte meninger om denne mordsaken og Foster er ganske sta. Det er interessant å se om man kan jobbe sammen,og samtidig være gode venner, uten å blande inn unødvending romanse som er så typisk i både bøker og filmer.
Selv om man skjønner raskere enn Foster hva som skjer, synes jeg ikke det dreper hverken spenningen eller flyten. Bryndza skriver godt og boka oppleves ikke som kjedelig, selv om den er noe stor. Den dryger ikke unødvendig lenge, noe som det har tendens til å gjøre i store bøker. Selv foretrekker jeg store bøker fordi da blir man bedre kjent med karakterene og miljøbeskrivelsene oppleves som mer detaljerte.
Rettferdighetens stemme
En annen ting jeg likte godt med Jenta i isen, er at Foster har en ganske sterk rettferdighetssans selv om ikke mange hører på henne. Hun forsvarer døde jenter som ikke lenger kan forsvare seg eller som aldri får en sjanse til å si hva som har skjedd. Hun vil at noen skal straffes uansett hvem som står bak, og for å gjøre det, er hun nødt til å ta noen upopulære valg for å få andre til å innse alvoret i saken. Har sansen for karakterer som går egne veier, som ikke er redd for hva andre synes om det, bare ting blir gjort.
Det som trekker noe ned og som er bokas store svakhet, er slutten som blir mer komisk enn spennende. Ikke bare fordi man skjønner hvem som står bak alt sammen, men måten ting blir utført på. Det blir litt vel Hollywoodaktig over det, og kunne tenkt meg en mer nøktern og saklig avslutning. Det ville ha gjort boka mer respektabel.
Stødig krim av Bryndza uansett, dette, som har gjort meg mer nysgjerrig på Foster og ga meg mersmak av Bryndzas skriblerier. Kommer jeg over bok to i serien en dag, havner den nok i handlekurven.
Fra min blogg: I Bokhylla
Jeg likte heller ikke denne boka.
Dette er en forfriskende og flott fantasy bok. En fin bok for aldersgruppen 9-13. Både til å lese selv, men også som høytlesingsbok. Jeg ble tatt med til Myrion og koste meg med karakterene og de mange, nye, ideene Bjørg Øygarden har tilført denne boken. Anbefales!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Jeg likte verdenen Amanda Hocking har skapt. Det var morsomt å lese om troll på denne måten, som intelligente skapninger, men likevel med gamle tradisjoner, som byttinger. Boken er spennende og dramatisk og jeg gleder meg til å lese neste bok i serien. Anbefales!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Jeg likte deler av denne romanen, og ikke andre deler. Men når jeg tenker på det er delene jeg ikke likte kanskje beskrivelser av et samfunn jeg ikke kjenner eller som jeg ikke ønsker å bli kjent med. Grunnen til det er at det blir så vanskelig å ta innover seg brutaliteten i sult, sykdom, fattigdom og nød. Jeg anbefaler likevel denne boken, fordi jeg mener det er en viktig bok, og en viktig skildring av det som ligger bak ønsket om å flykte til vesten. En røff, men fin lærdom om en annen kultur og om vår utnyttelse av denne kulturen.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Dette er en varm, god og fin historie. En riktig fin bok å slappe av med, samtidig som en lærer mer om hvordan det var å drive gård i Texas og New Mexico. Boken anbefales til alle dem som har lest Krystallslottet, men også til dem som vil oppleve Jeannette Walls varme og gode tone.
Jeg har skrevet noen få ord her: Betraktninger
Dette er en vakker bok, en bok som får det med parallelle historier til å fungere. En undres gjennom hele boken hvor disse historiene kan møtes, og ting blir ikke avslørt før på slutten. Boken forteller mye om det å være ung mor, om nattevåk, bleieskift og amming – samtidig med det å være yrkesaktiv mor. Men den er ikke sentimental, og kjærlighetshistoriene fra de ulike tidsepokene er beskrevet på en fin og engasjerende måte.
Jeg har skrevet noen få ord her: Betraktninger
Dette er en god krim. En spennende og engasjerende bok hvor du liker karakterene. De er sannferdige og en tror på forholdene dem imellom. Anbefales!
Jeg har skrevet noen få ord her: Betraktninger
Dette er en fantastisk god bok, en skikkelig engasjerende thriller som jeg anbefaler til alle som liker å lese spennende bøker. Jeg ga boken terningkast seks.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Dette er en, for meg, ny forfatter. Men bøkene hans er veldig populære og er oversatt til mange språk. Jeg kan godt tenke meg å fortsette med The Witcher Saga etter denne boken. Anbefales til alle fantasyfans!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
De dødes tjern er en spesielt god bok. Men også de andre bøkene er fin lesning. Så jeg anbefaler alle å lese Det mørke tjern, men også ikke å være redd for å gå videre i Bjerkes diktning. Selv om bøkene er gamle er de spennende og til tider morsomme.
Dette er en nydelig ny bok i stilen til den tradisjonelle engelske krim sjangeren. Det er en positiv karakteristikk. Jeg elsker engelsk krim. Denne har likevel noen overraskelser å by på, og du må ikke være sikker på at du har løsningen før helt i slutten av boken.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Hvorfor er noen mer oppslukt av dyr enn andre?
Vakker bok, både utenpå og inni
Det var coveret som gjorde meg oppmerksom på denne boka. Vet at man ikke skal velge bøker etter covere, men det hender seg. Noen ganger er man forfengelig. Syntes coveret var mystisk, dystert og hadde fine fargekombinasjoner, og virket litt annerledes. Jeg visste heller ikke så mye om innholdet før jeg fikk tak i den. Vil helst ikke vite så mye om en bok før jeg leser den, for forventninger blir fort dratt ned.
Flaggermusmusikk er om tenåringen Ellen som har mye å stri med, siden familien hennes er noe eksentrisk. Moren hennes tar seg av flaggermus som trenger hjelp til å komme seg igjen, og de får bo i uthuset deres. Hun bruker det som flaggermusmottak. Hun noterer også ned all slags ting om flaggermusene sine. Ellen har også en lillebror som er mye yngre enn henne, Enon som hun er blitt veldig glad i, og hun hjelper til med å ta seg av ham når det trengs. Enon er også litt mystisk fordi han får kraftige anfall, og de vet ikke hva det kommer av, til tross for mange undersøkelser. Det eneste som roer ham ned er når en barokkflaggermus setter seg på panna hans! Noen ganger drar moren deres vekk for å "hvile" seg, men forteller ikke hvor hun er, eller hvorfor hun trenger "hvile". Dermed faller da alt ansvar på Ellen. De har en nabo som er god venn av familien som stepper inn når det trengs. Men denne gang får ikke Ellen tak i henne, og hun må ta alt ansvaret selv. Holde orden i huset og få Enon til barnehagen uten at andre utenfor familien skal fatte mistanke om at hun og broren hennes bor alene en stund. Men det er dårlig timing, for etter at moren hennes er vekk, virker det som om alt av kaos skjer på en gang.
Kunne ha sagt så mye mer om handlingen, men det ville ha blitt for langt og avslørende, for det skjer mye i denne boka, selv om den ikke er særlig stor. Den er også noe mørk til å være en ungdomsbok, noe som bare er positivt. Sier ikke at alle ungdomsbøker er sukkersøte, men mange av dem er nettopp det, så det var godt å lese noe litt annerledes for denne målgruppen, for den var givende å lese, selv om jeg er utenfor målgruppen. Syntes ikke det gjorde noe.
En noe mørkere ungdomsbok
Boka har en type særhet i seg som jeg liker. Ikke bare når det gjelder de eksentriske karakterene, men hele handlingen har en særhet i seg som er litt sjeldent. Flaggermusmusikk består av litt fantasy, men ikke mye. Selv om det blir litt åpenbart tidlig for oss voksne, er Tronstad god på å holde på mystikken til det siste, og bevare interesse for karakterene. Man blir ikke lei. Tror jeg likte fantasy bedre før, og var på en måte lettet over at det ikke ble for mye av det. Synes jeg forsto og likte fantasy bedre før, enn det jeg gjør nå. Jeg liker fantasy nå også, men det er periodevis, og det spørs litt hva slags type fantasy det er. Så selv om det er litt fantasy i denne boka, er det meste av boka realistisk og troverdig. Selv om boka er veldig mørk, er den ikke på noen måte skrekkelig eller guffen, men mer gåtefull og kreativ. Den er også litt komisk i alt det mørke.
Jeg har lest en bok tidligere av Tronstad, og det er: Det blir pinlig uansett. Den skrev hun sammen med Bjørn Sortland. Synes hun skriver bedre alene. Flaggermusmusikk er en fargerik historie med fargerike karakterer.
Fra min blogg: I Bokhylla
Denne likte jeg godt! Syntes handlingstrådene sprikte for mye i begynnelsen, men de ble samla på en god og troverdig måte. Interessante karakterer og gode miljøskildringer, jeg følte både på Fredrikstad- og New York-stemninga. Må lese flere av disse!
Denne gangen synes jeg humoren ikke treffer mål. Ikke banen i det hele tatt, egentlig. Og det hjelper ikke at språket halter.