Bokelskere.no

I første kapittel blir det opplyst at Veterhus ble nedlagt og forlatt i 1750. Bjartur omdøper eiendommen sin til Sumarhus og tar den i besittelse 150 år etter, får vi også vite i et av de første kapitlene. Starten av 1900-tallet skulle stemme nokså bra, Hilda.

Morsom omtale, i det minste! Jeg avstår. Skal man først lese om gamle tanter, kan man jo starte med Tante Augusta av Graham Greene.

Det ante meg vel at du ville ta saken, Jostein. Takk - da får jeg sove godt i natt også. Riktignok står det ingenting om at far og datter krysset noen elv på turen til Fjörður, men alle reisedetaljer kan vi vel ikke forlange - det var jo helt andre ting som var sentrale i det kapittelet!

Jeg prøvde å legge ut lenke til værkartet fra YR, men den fungerte ikke. Blåfjöll ligger ute ved kysten nesten rett østover fra Akureyri. Om det er varme kilder i dette området, aner jeg ikke. (Det heter seg jo "ingen røyk uten ild", men kanskje det forekommer røyk uten at varmekilden kommer til overflata. Nå er jeg langt utafor komfortsonen min). Dette ble jo reint spennende!

Men det er en Reykjadalur et stykke sørøst for Akureyri også. Og reinsdyrstammen som nylig var innført fra Norge, tror jeg hadde tilhold i disse traktene.

Å kjære, nå skulle jeg ønske noen kunne gi oss fasiten. Ikke at det spiller noen særlig rolle for leseopplevelsen, men det er da fortærende å ikke få vite når man først er begynt å lure!

Er du sikker på det? Jeg har fått inntrykk av at dette utspiller seg lenger nord, blant annet siden folk omtaler "der sør" som noe litt fjernt. Det finnes et Blåfjöll (ach, disse hersens aksentene jeg ikke får til!) i nordøst også, og elva som i dag heter Jökulså renner nordover. (Bjartur karrer seg i land på den østre bredden etter bukkerittet).

Første bolken er fullført. Det er ikke så svært lenge siden sist jeg leste boka, men har likevel hatt stor glede av gjenlesingen. Andre har nevnt språket, og der er jeg helt enig: Dette er storveies. Poetisk, humoristisk, komisk og tragisk, og stundom bitende ironisk. (En liten innvending likevel: Flere steder finner jeg uttrykket "så og si" i en ellers feilfri bokmålstekst. Det kan være oversetterens feil, og jeg har ingen formening om hvordan Laxness sjøl har uttrykt seg. Dette er pedanteri i den store sammenhengen, men når det gjelder språk, er og blir jeg en pedant).

Siden Laxness i sin tid uttrykte sterk skepsis (mildt sagt) til Hamsuns framstilling av nybrottsmannen, er det naturlig å dra sammenlikninger til Markens grøde. Ved første blikk er det kanskje likheten som springer en i øynene, men ved nærmere ettertanke synes jeg ulikhetene er mer iøynefallende:

Isak på Sellanrå opererer i uberørt natur, der han sjøl har tråkket stien fram til stedet der han velger å slå seg ned. Bortgjemt og fjernt fra folk. Hvor han kommer fra og hvilken bakgrunn han har, får vi ikke vite. Bjartur derimot, kjenner landskapet, folket og endatil jorda og hustuftene der han vil slå seg opp som "sin egen herre". Mens Hamsun greit konstaterer ar Isak, etter lange vandringer, er fornøyd med sitt valg, gir Laxness en blomstrende beskrivelse av dagen da Bjartur kommer for å ta eiendommen sin i besittelse. Solskinnet glitrer i småbølgene, bekken klukker, endene dykker, svanene padler - det er så gjennomført idyllisk at man allerede her må begynne å ane ugler i mosen, sett i lys av hva man har fått vite i første kapittel.

De to hovedpersonene har svært få likhetstrekk. Det eneste jeg finner, er at de er ganske sta begge to. Men der Isak er fåmælt og traust, er Bjartur ei veritabel skravlebøtte. Har han ikke folk å snakke med, holder han forelesninger for hunden og sauene. Isak ville aldri finne på å stemme i et kvad i lystig lag, enten rimet er sånn eller slik, mens Bjartur lar seg lokke utpå rett som det er, og endatil berger livet ved å repetere alle de kvad og viser han kjenner.

Dette får være nok så langt på natt. Jeg slutter meg til begeistringen over svigerfars fadervår, men vil også framheve avslutningsdiktet, selv om det ifølge Bjartur har feil rim. Og innledningen til andre bolken er noe av det vakreste i boka hittil - gjennomsyret av kjærlighet til landskapet.

Hvis du tenker på dette med å eie jord, så har jo de to hovedpersonene hos Steinbeck en drøm om å få eie sin egen gård en gang i framtida.

Og det er påfallende hvor ofte man finner akkurat det man har bestemt seg for å finne.

Eller kanskje ikke?

Jeg er av dem som har varslet, i den tro at det får konsekvenser for den som har postet innleggene. Hvis den eneste konsekvensen er at innleggene slettes, er vi jo like langt.

Svarteliste ? Hvor da?

Jeg er ikke sikker på om jeg har lyst til å lese sjølbiografien. Høres ganske frastøtende ut, synes jeg.

Kjell Westøs bøker har jeg lest med stor glede. Og etter at vi fellesleste Ukjent soldat, ble jeg enda mer fascinert av dette nabofolket vårt, som har vært gjennom så mange prøvelser i nyere tid. Jeg har derfor lest de to første i Linnas "Nordstjernetrilogi" og blitt ytterligere fascinert. Og så kommer altså Kim Leine på banen med mer finsk. Klart jeg må lese Avgrunnen - men ikke sånn på øyeblikket.
Telemarksavisa hadde et intervju med Leine her om dagen (Seljording, må vite!) i kjølvannet av mestermøtet på Litteraturhuset. Men en uttalelse om at menn i sin alminnelighet drømmer om å utøve vold, klarte jeg ikke helt å fordøye. Får håpe det bare var en tabloidisering av hva han egentlig sa.

Prøv Elizabeth er borte av Emma Healey. Riktignok finnes det en gjerningsperson, men "etterforskningen" er svært forskjellig fra det som er vanlig i krimsjangeren.

Så du har altså vervet familie og kjente som bokelskere. Fint, det har vi nok gjort alle sammen. Men når det eneste de gjør her inne er å dele ut stjerner til deg, må du da begripe at det virker litt underlig? Når det nå er slik at hele familien er bokelskere?

Profetene ... var et mirakel av ei bok. Jeg skal nok lese Avgrunnen også med tid og stunder.

Hold ut litt lenger der bak i kulissene, Rolf! Som gammel nordlending har jeg det beste håp om at vi står han av.

God sommer, Lillevi - i smulere farvann og mildere klima! Håper vi møtes igjen til høsten med nye, givende dialoger om bøker og relaterte emner. Du er en ressursperson jeg nødig vil unnvære her inne.

Nei ...!