Bokelskere.no

Prøv Bokbua.

Ingvar Moes radiokåserier, framført på lun og underfundig Etne-dialekt, var alltid en fornøyelse å høre på. Den samme underfundigheten går igjen i lyrikken hans, for eksempel i diktet der han vil så løktastolpefrø. Derfor ble denne boka en skuffelse. Vandrehistorier man har hørt utallige ganger før, blir ikke bedre selv om man omsetter dem til etnemål.

Sin egen herre. Ingen over, ingen ved siden denne måneden.

Det lurer jeg også på!

(I min skoletid het det hakeparentes).

Sarah Lark vet antakelig mye om New Zealands historie. Hun vet også en god del om saueavl, hesteraser og sikkert mye annet. Det kunne ha blitt en forrykende roman av all denne kunnskapen, men det ble det ikke. På tross av et fascinerende bakteppe er dette en "dameroman" (unnskyld uttrykket, damer; jeg fant ikke noe tilsvarende i farta) i ordets verste forstand. Et persongalleri uten nyanser; der de brutale, slemme, dumme og udugelige med tid og stunder, og med forutsigbare virkemidler, fjernes fra historien slik at gode, sterke og modige kvinner endelig kan få leve ut sin godhet, sin styrke og sitt mot. Og få den de egentlig elsker. Nei og nei.

Det hadde vært artig å se hvilke fancy varianter du har på lur. Men forslaget ditt er utmerket. Minner meg litt om andre "oppskrifter" på mysterieløsning: Cherchez la femme; Follow the money osv.

Høres fristende ut - det er lenge siden sist jeg leste dem. Men nå har jeg etter hvert så mange gode bøker i "skal lese"-hylla at jeg nok må gjøre et innhogg der. Det hoper seg opp. Og jeg er en "enboksleser" som ikke trives med å ha flere leseprosjekter på gang samtidig. Men om du lager en diskusjonstråd, er det ikke usannsynlig at jeg kikker innom av og til.

Plausibelt.

Kanskje boka du nevner, ikke er av helt ny dato? Den første norske oversettelsen (1954) hadde tittelen Frie menn.

Når det gjelder løse tråder, er jeg for så vidt enig. Den eneste personen som vi følger så noenlunde jevnt gjennom hele historien, er Bjartur. Hva de andre foretar seg eller kommer ut for når de er ute av syne for oss, må vi mer eller mindre gjette oss til.

Men Nonni ble altså sendt til Amerika. Hvordan det gikk med han der, må vi også stort sett bare gjette, men siden det var han som (med hjelp fra onkelen) sendte reisepenger til Gvendur, kan vi vel regne med at han ikke led noen nød.

"De som har lest "Meistaren og Margarita" av Mikhail Bulgakov er overbegeistret"

Å nei da. Ikke alle.

Du har helt rett, Karin. Jeg har lest Brekkukotkrønike og blitt begeistret!

"Kunne formeleg kjenne både regnet og kulden som omgav dei."

Enig, Hilda. I tillegg kunne jeg kjenne lukta av folk og fe både inne og ute, kjenne kløen fra lusa og smake den hardsalta brosmen og den grove rugmelsgrøten. Snakk om ensidig kosthold! At all mat ble kokt, gikk ikke opp for meg før i kapittelet der de to barna besøker gjesten på myra og for første gang opplever at noe kan steikes og få brun skorpe.

Den siste setningen din ble jeg litt nysgjerrig på: Hvilke tråder er det som henger i lufta?

Takk for godt forsøk, Gretemor; men det må være ett eller annet med Bokelskere (skrifttype, forhåndsinnstillinger eller noe annet som går over min forstand) som gjør at aksent aigu-en ikke slår inn hos meg.

I kapittel 50 blir Åsta Sollilja reint trollbundet av diktene som "huslæreren" framfører. Den sjarlatanen. Jeg ble nysgjerrig på hvilke dikt dette kunne være. Historiene om Ossian kan man saktens skaffe seg informasjon om, men hvem er den franskfødte jegeren ved Mississippiflodens skogkledde bredder?

PS: Kan noen fortelle meg hvordan jeg henter fram aksentene på et standardtastatur? Det irriterer meg å ikke kunne skrive navnene riktig!

masse glitrende god litteratur som ikke er skrevet på dialekt

Sant nok. For min del sier jeg "Ja takk, begge deler!"

NOKON HAR SAGT

Nokon har sagt:
Etter Hiroshima kan ingen meir synge om blomar
synge om roser eller liljer eller syrin!
Men eg seier:
Etter Hiroshima, etter fellesgraver, etter napalm
og kanskje medan napalm blir bruka
kanskje medan gass blir bruka
lever eg i eit framandt land i eit framandt hus,
og i dag har våren tvinga hendene mine til å så blomar
eg aldri skal sjå vekse opp.
Dei skal bløme for andre auger enn mine.
Ipomea og Cobea scandens, evigblømande høgraud Primula
og valmuer som ikkje ber gift i fruktene sine.
Her skal dei bløme med veldige høgraude, kvite
himmelblå og djupblå blomar og få grøne taggute
eller slette blad.
Nokre skal slynge seg opp etter stolpane i svalgangen,
nokre skal krype langs jorda.
Det er ein veldig ting dette: at etter Hiroshima
etter fellesgraver og medan menneske tærest bort,
tvingar våren menneskehender mot jorda påny og påny
tvingar dei til å så
utan å tenkje på hausten.

Marie Takvam

Deg om det. Du går glipp av en masse glitrende god litteratur, men det blir jo ditt problem.

Kan det ha noe å gjøre med småfolkets forakt for luksusvanene i de høyere klassene? Jakt og fiske var kanskje noe de mer bemidlede drev med som tidsfordriv, ikke i hovedsak for mataukens skyld. Og Bjartur hadde ingen fritid å kaste bort på slikt.

Gode bøker gjør seg godt på et hvilket som helst godt språk, så sant det er leselig for den som skal lese dem.