Natta måtte takast i bruk for å få med meg dei siste sidene.
Dette er ei bok eg er glad for å ha lese, utan tvil- men det er også ei bok som gav meg vondt medan eg las.
Det var så vondt å lese om han snåle karen som kom og utnytta gjestfridomen på fleire vis. Det fekk store konsekvensar for Ásta Sóllilja og dei andre i familien. Ásta Sóllilja var både truskuldig og kjærleikssøkande, noko ho fekk betale dyrt for. Bjartur får også betale for sin eigenrådige veremåte, både på det økonomiske og det medmenneskelige planet.

Laxness har ein del språklege gullkorn, i tillegg til at han skildrar menneske og hendingar på ein framifrå god måte. Han skildrar kampen for sjølvstende både ironisk, beiskt og med poesi. Til tider verkar det ufatteleg at menneske kan halde på menneskeverdet under så kalde og uverdige butilhøve. Kunne formeleg kjenne både regnet og kulden som omgav dei. Han viser også den politiske utviklinga i samtida som fekk konsekvensar også for Island og folket der.

Eg har veksla mellom seks og fem på min bokterning, men har bestemt meg for at det iallfall no blir ein 5++, sidan eg no på slutten sat att med eit par trådar som heng litt i lufta.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Viser 4 svar.

"Kunne formeleg kjenne både regnet og kulden som omgav dei."

Enig, Hilda. I tillegg kunne jeg kjenne lukta av folk og fe både inne og ute, kjenne kløen fra lusa og smake den hardsalta brosmen og den grove rugmelsgrøten. Snakk om ensidig kosthold! At all mat ble kokt, gikk ikke opp for meg før i kapittelet der de to barna besøker gjesten på myra og for første gang opplever at noe kan steikes og få brun skorpe.

Den siste setningen din ble jeg litt nysgjerrig på: Hvilke tråder er det som henger i lufta?

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Det er kanskje fordi eg har lese i seine nattetimar, men har ikkje fått med meg alt som hende med tre av søskena. Helgi forsvann på fjellet, Ásta Sóllilja fekk eit barn til som ho var åleine med? ( har ikkje fått med meg kva som hende der), og Gvendur kom heilt i skuggen etter sitt mislukka forsøk på å kome til Amerika. Men kva skjedde med Nonni?

Må ellers sei at Laxness er ein forfattar eg har lyst å lese meir av. Las ein stad at han ein periode var kommunist etter eit besøk i Sovjet, og at han var provosert av Hamsun - meinte han idylliserte bondelivet. "Sin egen herre" vart karakterisert som ein politisk roman, og eit av hans store verk. Det rare er at boka ikkje var nemnd i ei bok eg har om store forfattarar.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Kanskje boka du nevner, ikke er av helt ny dato? Den første norske oversettelsen (1954) hadde tittelen Frie menn.

Når det gjelder løse tråder, er jeg for så vidt enig. Den eneste personen som vi følger så noenlunde jevnt gjennom hele historien, er Bjartur. Hva de andre foretar seg eller kommer ut for når de er ute av syne for oss, må vi mer eller mindre gjette oss til.

Men Nonni ble altså sendt til Amerika. Hvordan det gikk med han der, må vi også stort sett bare gjette, men siden det var han som (med hjelp fra onkelen) sendte reisepenger til Gvendur, kan vi vel regne med at han ikke led noen nød.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Nonni dro til Amerika, han.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Harald KPiippokattaTherese HolmSigrid NygaardBjørg RistvedtEgil StangelandLinda NyrudPi_MesonStig TAneSynnøve H HoelMarteLailaTine SundalTatiana WesserlingTove Obrestad WøienTor-Arne JensenMalinn HjortlandJoakimIngridLabbelineBenteTheaElisabeth SveeDinaAkima MontgomeryMads Leonard HolvikIngunn SSigrid Blytt TøsdalMarianne  SkageRandiKirsten LundTrude JensenGitte FurusethTone SundlandJon Torger Hetland SalteAlice NordliIngvild SMonica CarlsenChristoffer Smedaas