Bokelskere.no

Juul forlag har (blant mye annet) ei interessant liste over lokale fiskenavn. Jeg greide ikke å lenke til sida deres, men fant dette:
steinbit >>> BEKKENIØYE, ELVENIØYE (Grue), GRÅSTEINBIT, HORK (Mjøsa), ROGNKJEKS, STEINSMETT (Mjøsa), TREPIGGET STINGSILD (Randsfjorden), ØREKYT

Etter noen hundre sider med høyst alderdommelig Dostojevskij-oversettelse møtte jeg (lese)veggen. Behovet for enkelt språk og snill humor ble akutt. Et søk i "skal lese"-hylla brakte for dagen denne perlen fra barndommen, som jeg reddet fra bibliotekets utrenskinger for ei tid siden.

Det ble et hjertelig gjensyn med skikkelsene jeg hadde så stor glede av for seksti år siden eller mer! Språket (utgitt i 1907!) er saktens vel så alderdommelig som hos Dostojevskij , men så befriende folkelig likevel. Barnebøkene til Barbra Ring er morsomme, usentimentale og velsignet fri for moralismen som ofte preget barnelitteraturen i "gamle dager". Jeg har hatt ei av de triveligste lesestundene på lenge! Av rein gjensynsglede flesker jeg til med en femmer.

Akk. Hvorfor måtte Bokklubben gi ut Brødrene Karamasov i 1992, rett før Geir Kjetsaa var klar med sin nyoversettelse, som ble utgitt på Solum året etter? Kjetsaa har til og med skrevet forordet i Bokklubb-utgaven, men det er Olaf Brochs oversettelse fra 1915 som er brukt, trolig uten andre endringer enn rettskrivingsoppdatering.

Jeg hadde ikke lest mange sidene før språket kom i vegen for leseopplevelsen. Og når man først begynner å ergre seg over slikt, blir det bare verre jo mer man leser. Oversettelser bør selvsagt bevare forfatterens skrivestil i størst mulig grad, men her ble det for alderdommelig for meg.

Olaf Broch var sikkert et utmerket menneske, men alt har sin tid. Solums utgave fra 1993 er nå bestilt, og etter påske går jeg tilbake til start.

Merkelig påfunn.

Da jeg ble oppmerksom på omtalene av denne boka, veide jeg litt for og imot fristelsen til å skaffe meg den. Nå har jeg avfeid alle motargumenter og bestilt fra Bokloftet. Takk for inspirasjon og god påske!

Lukter stille av nordisk seighet: ordkunst på sitt beste!

Denne leste jeg for mange år siden og har aldri glemt den. Skildringen av abstinensperioden er så intens at den sitter i minnet for resten av livet!

Absolutt, Randi! Jeg har tre utgaver av den i heimen. Den "gotiske" har fast plass på nattbordet. Jeg pleier å lese høyt (halvhøyt, av hensyn til omgivelsene!) for å få ordentlig glede av rytmen i disse verseføttene.

Og så alle "leilighetsdiktene", da! Denne strofen av et bryllupsdikt synes jeg er et framifrå bordvers:

Gud give dig nøtte
Med Melk i din Bøtte
Med Øl i dit Krus
Med Viin i din Flaske,
Med Sild i din Maske,
Med Brød i dit Huus!

Jeg har akkurat avsluttet Menneskene på godset Stepantsjikovo og kan i alle fall slå fast at Dostojevskij er en mester i å skildre heftige og opphetede ordvekslinger - for ikke å kalle det høylydt munnhuggeri. Jeg har lest for lite russisk litteratur til å vurdere om dette er typisk; min smule erfaring med russiske klassikere er at de byr på interessante dialoger, som ofte arter seg som serier av lange monologer.

Brødrene Karamasov har jeg lest en gang for lenge siden, men gleder meg nå til å ta fatt på den igjen - litt på etterskudd.

Nå har jeg lest ferdig. Omtalen din tyder på at du har lest grundigere og hatt større glede av boka enn jeg hadde. (Jeg må tilstå at jeg leste litt diagonalt enkelte steder, for eksempel når "eksellensen" utfoldet seg på sitt mest ekstreme.)

Mot dumheten kjemper selv gudene forgjeves, heter det. "Onkel" er et tvers igjennom godt menneske (vi har bare fortellerens utsagn å støtte oss på her, men uten den forutsetningen ville handlingen i romanen bli meningsløs, tror jeg).

Snyltegjesten Foma er kanskje ikke direkte dum, men det han har av forstand, bruker han kun til å opphøye og forherlige seg sjøl. Dostojevskij setter situasjonen på spissen og viser hva som kan skje når det eiegode, nærmest selvutslettende mennesket skal hanskes med psykopaten: Det går ikke bra. Begge har sine støttespillere, men en del av bipersonene er reine værhaner. Først når Foma begår en taktisk tabbe, vender handlingen seg til det beste.

Tidvis framsto historien som en rein forviklingskomedie, med elleville tildragelser - de må ha hatt det travelt på godset i løpet av de par dagene hendelsene finner sted!

Alt i alt meget lesverdig, men jeg strekker meg ikke lenger enn til en sterk firer på terningen denne gangen.

Takk for omtalen! Jeg leser også denne boka for tida, men min utgave heter Menneskene på godset Stepantsjikovo, utgitt på Solum forlag i 1992. Jeg har ikke lest omtalen din særlig grundig; det venter jeg med til boka er ferdiglest.

Jeg kommer ikke til å være på nett de neste to ukene, så jeg tror jeg står over forslag og avstemning denne gangen. Kommer nok til å hente fram diskusjonstråden når jeg er tilbake. Lykke til!

Favorittbøkene dine tyder på at du har en ganske variert lesesmak. Jeg mener selvsagt at alle som ikke har lest Toni Morrison, har gått glipp av noe, men en veit jo aldri. Prøv Elskede eller Sangen om Salomon, så kan du bedømme sjøl.

Takk for tipset, Knut! Antall uleste bøker i hylla mi (stort sett vurdert som "må lese"-bøker) vokser stadig, men denne må jeg visst også unne meg før eller siden. Jeg merker meg at den er oversatt til norsk.

Den aller beste av romanene hennes, etter min mening. God lesing!

... har gitt meg mange, mange gode leseopplevelser. I dag kan vi ønske henne til lykke med 85-årsdagen.

At some point in life the world's beauty becomes enough. You don't need to photograph, paint, or even remember it. It is enough.

Da er vi to som heier på Arvid Hanssen - du burde unne deg en smak av lyrikken hans i det minste! Anneli Dreckers tonesetting har jeg ikke hørt, men Tove Karoline Knutsen skrev i sin tid de vakreste melodier til en del av diktene hans. Dette, for eksempel.