Bokelskere.no

Jeg er i "gjenlesingsstemning" for tida. Det er flere av dere som allerede har denne i boksamlinga si, men jeg tar likevel sjansen og foreslår

Hendelser ved vann av Kerstin Ekman.

Du har trolig rett i at det handler om politisk pest, og at vi kanskje tolker ut fra politisk ståsted. Sjøl tolker jeg ikke boka som en advarsel, mer som en konstatering: Slike pester vil komme igjen og igjen, og vi kan ikke stoppe dem før epidemien er brutt ut. Det eneste anstendige vi kan gjøre, er å bekjempe dem når de har angrepet oss. Litt for defensivt i mine (politiske) øyne.

Leseperioden er straks over, og jeg sitter her og føler meg snytt. Skuffet fordi en person som gjennom livet ble berømmet for både "tanker, ord og gjerninger" ikke makter å engasjere meg mer. (Det kan naturligvis være meg, men ...). Den eneste scenen jeg lot meg bevege av, var da Rieux og Tarrou beseglet sitt nyerklærte vennskap med et bad i sjøen, i all hemmelighet. Ei lykkestund midt i all elendigheta.

Sitat fra Store norske leksikon:

Romanen La Peste (...) viser mennesker som kjemper mot meningsløshet
og urett med nøktern erkjennelse, måtehold, medmenneskelighet og
solidaritet.

Nøktern og saklig beskrivelse, får man si. Og så må jeg legge til for egen del: Disse menneskene kjemper så visst en heroisk kamp, men hele tida innafor sin egen lille boble. Det er kanskje det Camus vil fortelle oss? Hvor pesten kommer fra og hvordan den sniker seg inn på oss, er underordnet. Inn i bobla kommer den, uansett. Å forebygge har ingen hensikt; det samme vil skje om igjen uten at vi kan forhindre det. Kampen starter først når fienden er blitt synlig og merkbar, og da er det som regel for seint. Likevel er det all grunn til å beundre mennesker som kjemper, selv uten noen religiøs eller ideologisk bakgrunn.

Mye å beskjeftige tankene med, men hele historien ble for nøktern og "klinisk" for meg. Ei engasjerende bok skal vekke følelser: Sinne, avsky, medlidenhet, kvalme - og likevel ikke bli sentimental. Takket være badescenen strekker jeg meg til en svak firer på terningen og takker for samlesinga!

"Det må være greit å ta en diskusjon på dette."

Enig i det, men i diskusjoner kan man ikke regne med å få bare "hyggelige" svar. Jeg er også av dem som gjerne vil eie bøkene jeg leser, men innser at det ikke alltid er mulig. Mitt forslag er at vi holder på nåværende praksis. De fleste av forslagsstillerne har så langt tatt rimelig hensyn til tilgjengelighet, synes jeg. Hurra for biblioteket!

Jeg har lest og klødd meg i hodet. "Filosofien" er såvidt fattbar: I krisetider vil mennesker søke sammen for å holde situasjonen på et levelig nivå for sine likesinnede, og ikke minst for seg sjøl. Det gjelder å holde ut og ikke gi opp; før eller siden kommer man ut på den andre sida av helvete - men kommer man styrket ut og endrer holdninger, eller tar man opp igjen livet slik det var før?

Jeg greier ikke å trekke noen konklusjoner ut av denne romanen, ikke engang om pesten er ment som en politisk eller moralsk prøvelse. Det jeg sitter igjen med, er bare spørsmål.

Camus har valgt å legge handlingen til Oran, den nest største byen i Algerie, der han sjøl må ha vært godt kjent. Det må han ha hatt en mening med, men jeg finner den ikke. Han beskriver byen som det jeg ville kalt et "høl" - iallfall estetisk sett. Grå og trist, med mennesker som er stivnet i vaner og rutiner.

Persongalleriet er europeisk, trass i at flertallet av innbyggerne i byen må ha vært arabere - hvem var det som ble isolert/isolerte seg? Vi hører om kirkelig engasjement, men hva foregikk i alle moskeene?

Kanskje det kommer flere opplysende innlegg etter hvert, men foreløpig nøyer jeg meg med dette. Og et spørsmål: Har jeg oversett noe undervegs? Noe som kan tyde på at den innfødte befolkningen var en del av dette dramaet?

Jeg er i ferd med å starte på del 2. Interessant med Pesten i hovedrollen - men pesten har vel en årsak?
Nå tar jeg med meg boka på ferie og får vel nok av tid til å gruble på årsaker - og ikke minst virkninger.

Takk for godt tips! Is i magen er bra, men noen av disse kan fort bli utsolgt!

Mye å grunne over her. Peeropolis og Gyntiana gir meg assosiasjoner til Ole Bull, som også hadde store vyer. Men folk av "den norske rase" holdt ikke ut i Oleana ("hans unge land") mer enn et års tid. Ibsen serverte jo "sleivspark" til både den ene og den andre - kan dette være ett av dem?

Det siste sitatet ditt oppfatter jeg som bibelsk: Gi keiseren det som keiserens er osv. Å velge mellom Gud og Mammon faller visst ikke vanskelig for Peer Gynt.

Tyven, tyven ... er Mykles første roman. Dermed er det sikkert fornuftig å lese den før de to andre, men det spiller neppe noen stor rolle. Jeg har ikke lest den, men har forstått det slik at det ikke dreier seg om den samme Ask.

Hvorfor kjente jeg ikke til denne da jeg var barn? Nå har jeg lest og humret meg gjennom merkelige hager og fjell, sytete og skrytete lissomvenner og andre vesener, både humske og uhumske. Det eneste jeg savnet under lesinga, var noen barn å lese høyt for. Trollkrittet er ei perfekt høytlesings- og pekebok!

Gi blaffen i Pesten om du vil - oppfordringen var ikke seriøst ment. Jeg skulle trolig ha slengt på et smilefjes, men den slags ligger ikke for meg. Lykke til med leseplanene dine, og på gjensyn i Språkspalta -?

Jeg visste jeg hadde lest boka en gang, i gamle dager da Bokklubben ga ut ei bok per måned, men den ble ingen favoritt den gangen. Jeg trodde faktisk at jeg forlengst hadde donert den til loppis. Men sannelig står den i bokhylla! Og lesesmaken min har definitivt endret seg i løpet av de siste tiåra, så jeg tar fatt på reprisen med friskt mot.

Lillevis forslag om fire ukers leseperiode slutter jeg meg til. Jeg er på to ukers utenlandsferie midt i perioden (ferie for meg betyr "totally unplugged"), så ei uke ekstra ville vært gunstig.

... og så ble det Pesten! Nå må du vise at du står for det du har sagt!

Dobbeltstemme anbefales.

Jeg har alltid innbilt meg at Peers opptreden på Hegstad med påfølgende bruderov foregikk under sterk påvirkning av alkohol - og at det som skjedde siden, var nærmest delirisk: Først boltret han seg med tre gærne seterjenter, og siden kan vel verken vi eller han sjøl gjøre rede for hva han foretok seg. At det kunne bli avkom etter denne tildragelsen, er vel ikke utenkelig.

Nok et eksempel på ting som går meg hus forbi - huttetu! Jeg holdt meg i periferien av den felleslesinga, siden boka mi har stått på hytta i årevis. Typisk feriebok. Men ingen god unnskyldning, jeg ser det. Forslaget mitt står likevel ved lag.

Jeg har samme utgaven som du, plukket opp på garasjesalg for noen år siden. Ulest foreløpig, både av meg og av den første eieren. Må innrømme at jeg sliter litt med motivasjonen - omfanget (og vekta!) er temmelig avskrekkende. Men jeg kjøpte den jo for å lese den, så hvorfor ikke nå?

Jeg har repetert hele leselista vår og fått bekreftet det jeg trodde: USA er fraværende. På tide å rette på det, synes jeg. Nå har Jostein foreslått en av de elleve nobelprisvinnerne derfra, og her kommer jeg med en til: Sinclair Lewis. I 1935 skrev han en roman som plutselig har fått ny aktualitet. It Can't Happen Here skal være oversatt til norsk på 30-tallet, og jeg tror ikke det er kommet noen ny oversettelse siden. Rart, i grunnen. Men på engelsk er den gitt ut på nytt og ser ikke ut til å være vanskelig å få tak i.
Mitt forslag er altså It Can't Happen Here av Sinclair Lewis.

Javisst - den hadde gått meg hus forbi!