Bokelskere.no

Vi er nok i utakt, ja. Jeg har ikke sjøldisiplin nok til å lese "sakte" og ta andre bøker innimellom, i alle fall ikke når boka er så fengslende som denne. Ferdig for noen dager siden.

Vi kan vel regne med at oppriktig troende kristne mente at omvendelse til kristendommen var det eneste saliggjørende. "Gå ut i all verden og gjør alle folkeslag til disipler", heter det jo. Så blir det vår egen oppfatning av troen som avgjør hvordan vi bedømmer misjonsvirksomheten. Respekt for fremmede kulturer har neppe stått høyt på sjekklista hos misjonærer opp gjennom tidene. Aner vi at Morten Falch etter hvert utviklet et annet syn på saken?

"Maria Magdalena og Habakuk - for noen navn!"

De hadde nok "sine egne" grønlandske navn de også, - før misjonen sørget for de bibelske!

"av hjertens dyp" ble nok litt svulstig, men den danske originalen er jo godt gangbar på norsk også:
"... ønske deg av hjertet alle gode ting, og si meg så: Hva vil du mere?"

Er det flere enn meg som kommer i tanker om Heart of Darkness når de leser om danskenes moralske fallitt i forsøket på å "sivilisere" de "ville"?

Jeg har brukt Olav H. Hauges Skeiserenn i en sånn sammenheng en gang:

Du startar i lag med storskridaren.
Du veit du kan ikkje fylgja han,
men du legg i veg
og brukar all di kraft
og held lag ei stund.
Men han glid ifrå deg,
glid ifrå deg, glid ifrå deg
- snart er han heile runden fyre.
Det kjennest litt skamfullt med det same.
Til det kjem ei merkjeleg ro yver deg:
Kan ikkje storskridaren fara!
Og du fell inn i di eigi takt
og kappskrid med deg sjølv.
Meir kan ingen gjera.

Skal det være litt mer høytidelig, men likevel forståelig for en femtenåring, har jo Kahlil Gibran mange visdomsord i Profeten.

SØR for ekvator? Ikke nå lenger ...

"Utvendig" er en god beskrivelse! Det gjelder vel egentlig alle personene vi blir presentert for? Og "subtil" er nok det siste ordet jeg ville tenkt på i forbindelse med denne boka. Fortellemåten innbyr verken til latter eller gråt, men vemmelse og gremmelse er også følelser.

Tatt i betraktning hvor mange ord og hvor mye informasjon vi blir tilbudt i dette verket, ville det være underlig om ingenting gikk oss hus forbi!

Promp og bæsj hører visst til de morsomste samtaleemner blant små barn. For oss voksne blir det vanskelig når vi begynner å kjenne lukta - og den kjennes godt i skildringene av forholda i kolonien!

"Jeg kjenner at han forblir relativt likegyldig for meg."

Under huden på han kommer vi ikke, nei. I alle fall ikke så langt. Vi er betraktere som står på sidelinja og betrakter hva han holder på med, og er vel bare sånn passelig begeistret for det. Hva slags beveggrunner han har, får vi lite kjennskap til, men vi får noen hint om at han tiltrekkes av det litt bisarre - mennesker og fenomener som vanligvis ble sett på med avsky på den tida - og delvis helt fram til vår egen tid. Jeg speider fortsatt etter årsaker: Hva er det han vil, og hvorfor?
Jeg har heller ingen særlig medfølelse, men skulle gjerne ha visst hva som er drivkraften bak beslutningene hans. Så likegyldig? Nei, slett ikke.

Hvordan uttrykker hun seg i den danske versjonen?

Jeg har en heftet utgave fra 2013; Roselil er vakkert skildret øverst på side 89: (...) en vakker kvige, sortbroket, store mørke øyne.

Nettopp! Ka de e han ligg å ryt søri sujnnan ætte?

Kanskje det som i nordnorsk språkdrakt kaltes "æspesjonsbåten" - skjønt der var vel ikke rutetabellen så tettpakka som på havna i København.

Takk for fyldig og interessant omtale (som alltid). Nok en tilvekst til ønskelista!

Litt morsomt med Roselil, som er "en vakker kvige" og likevel greier å forsyne hele mannskapet med "det daglige kruset med melk" ...

For øvrig må jeg bekjenne at jeg måtte se intervjuet to ganger - første gang var jeg så fascinert av skjorta hans at mye av innholdet gikk meg hus forbi!

Ikke mer gammelmodig enn at det bidrar til en perfekt tidskoloritt, spør du meg!

(...) språket bærer preg av at det er skrevet på dansk, det har en
konservativ stivhet over seg.

Pussig at du sier det - jeg har så langt ikke tenkt annet enn at språket flyter lett og naturlig. Riktignok med noen små særheter som ikke går helt i spann med resten, som stort sett er gammelmodig riksmål og passer godt inn til innholdet: slå kloen i, natten, gaten, kisten, stuen, - men iblant dukker det opp stilbrudd: beina, rennesteinen, den feite jorden.

Jeg lar meg ikke forstyrre stort av det. Foreløpig er jeg fascinert over både språk og miljøskildringer. Prologen har jeg tatt til orientering inntil videre.