Bokelskere.no

"med en god dose overnaturlige fenomener"

er mildt sagt. I begynnelsen var jeg begeistret: Jeg fant likheter med Gabriel Garcia Marques, som jeg har stor sans for når han er på sitt mest magisk-realistiske. Men her blir Marques gjort til en smågutt. For meg ble det etter hvert altfor mye magi og altfor mange spøkelser.

På plussida må jeg tilføye at boka ga god innsikt i Indonesias nyere historie, fra nederlandsk koloni via japansk okkupasjon fram til sjølstendig stat, med alle de voldelige konflikter en slik prosess fører med seg i en nasjon som er så uensartet i nasjonalitet, språk, religion og kultur.

Jeg har allerede bestilt fra Bokklubben. Lese den skal jeg, enten det går sånn eller slik!

Det finnes jo flere lesbare færøyinger, så bare foreslå i vei, du!

Jeg har arvet flere av Haalkes bøker fra min mor og har nok lest dem en gang for akk, så lenge siden. På tide å fornye bekjentskapet med en forfatter som var ganske populær på 40- og 50-tallet! Allis sønn står lett tilgjengelig i hylla.

Færøyene har vel hittil ikke vært representert her i lesesirkelen? Jeg foreslår at vi retter opp dette ved å lese Barbara av Jørgen-Frantz Jacobsen. Den ble gitt ut i 1939 og var forfatterens eneste roman. Høstet overstrømmende kritikker da den kom ut, og ble sist filmet på 1990-tallet med Anneke von der Lippe i hovedrollen. Fra Bokklubbens omtale:

Jørgen-Frantz Jacobsen (1900-1938) regnes som en av de største færøyske forfattere gjennom tidene. Som 21-åring ble han rammet av tuberkulose, og måtte tilbringe lange perioder på sanatorier. Tross sykdommen gikk Jacobsen i 1934 i gang med sitt livsverk, den historiske romanen Barbara, som delvis var bygd på den historiske skikkelsen Beinta Broberg. Romanen utkom posthumt i 1939 og oppnådde stor berømmelse. Romanen inngår i dag som en klassiker i det 20. århundres danskspråklige litteratur.

Du kom meg i forkjøpet, Randi! Nå må jeg gruble litt igjen ...

Lagt til ønskelista!

Det føles ikke bra å gi terningkast 3 til ei bok av Gabriel García Márquez, men her syntes jeg språket var så kjedsommelig at det rett og slett ble distraherende. (Mulig jeg skyter pianisten nå: Det virker som oversetter Kjell Risvik har valgt de letteste og mest banale løsningene på ordvalg og uttrykksmåter.)
Tittelnovellen var imidlertid av god gammel Márquez-kvalitet, så LITT leseglede fikk jeg likevel ut av boka!

Ikke bare vandrer han uten esel: Han vandrer ut av mosebøkene! Men tilbaketuren dit foregår på ryggen av "en slags pensjonert rocinante".

Jeg har lest og notert og humret og kost meg. Notert for å få en oversikt over Kains reiser fram og tilbake i tid, med eller uten esel. Humret av morsomme detaljer som for eksempel denne:

Det er ingen tvil om at du er en god samaritan, sa kain, Samaritan,
spurte inspektøren forvirret, hva er det for noe, Det vet jeg ikke,
det plumpet bare ut av meg før jeg fikk tenkt meg om, og jeg aner ikke
hva det betyr,

Kost meg med minnene om min egen skepsis til en del tildragelser fra bibelhistorien vi leste i barneskolen, undringen over hvor Kain og Set fikk konene sine fra osv. Og ikke minst: Kost meg med det umiskjennelige Saramago-språket, underfundighetene og frekkhetene.

Jeg må visst lese Jesusevangeliet igjen.

Jeg la ikke merke til noe spesielt i kapittel 4, men mener Saramago er nokså konsekvent når det gjelder tegnsetting og stor forbokstav:
Etter punktum: Konsekvent stor bokstav
Etter komma: Stor bokstav når samtalen skifter fra en aktør til en annen, ellers konsekvent liten bokstav, også i navn.
(Bruker han andre skilletegn enn punktum og komma?)

Da alle medbrakte feriebøker var utlest i sommer, saumfor jeg hyllene på hytta etter brukbart lesestoff - og henta fram denne, pluss et par andre mysterier. Lest før, selvfølgelig, men i nøden osv. ...
Andre gangs lesing ble nesten like spennende som første - det var ikke stort jeg husket fra forrige gang! Jeg tror det kommer av at jeg leser krim mer overfladisk enn mye annen litteratur. Dermed blir kriteriene også litt annerledes enn ellers. Jeg ble heller ikke veldig imponert, men ga en firer.

Hurra! God sommer til deg også!

Godt forsøk. Boka gir oss et viktig innblikk i tilværelsen til ei tilsynelatende velfungerende "norsk" jente med pakistanske foreldre. Derfor er det synd at både oppbygging, språk og skrivestil bidrar til at romanen blir både langtekkelig og masete.

Jeg tenker det ene er like bra som det andre. Sommeren er jo først og fremst en "ute-sesong", der nettaktivitet kommer litt i bakgrunnen. Iallfall for meg.

Jeg blir med, men i juli er jeg en svært ustabil nettbruker!

På nett igjen etter ferier i både hytt og vær. Jeg har tatt fatt på Calvino igjen - og konstatert at han bekommer meg like ille som forrige gang. Med litt mer tålmodighet kunne jeg saktens ha funnet både gullkorn og annet snadder, men komposisjonen får meg etter hvert til å stritte som et piggsvin: Kan det være nødvendig å skrive så utsøkt jålete?