(17.02.2017)

Leseperiode:
Mandag 20. februar - søndag 19. mars

Denne tråden brukes til innlegg og diskusjon om Pesten (1947) av Albert Camus.

Alle som ønsker kan skrive innlegg og kommentarer.

Det er anledning til å diskutere andre relevante emner, f.eks. forfatteren (biografi), forfatterskapet, etc.

Andre tråder:
Lesesirkelens hovedtråd
Valg av Ev6

VELKOMMEN TIL FELLESLESING OG DISKUSJON!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Viser 14 svar.

Om fortelleren

Vi nærmer oss fortelleren gjennom det generelle, slik det gjerne er ved det meste i Pesten.

Når vi presenteres for noe, så er det ved sammenligningen med det allmenne. Det er i det meste en vekselvirkning mellom det partikulære og det generelle. Som introduksjonen til byen: "Ved første øyekast synes Oran i virkeligheten å være en høyst alminnelig by..." (1971:5)eller "Vil en bli kjent med en by forholdsvis lett, bør en studere hvordan folk arbeider, hvordan de elsker og hvordan de dør der." (1971:5)
Eller når pesten introduseres for første gang: "Ordet pest var blitt uttalt for første gang. Her må beretteren få lov til å rettferdiggjøre legens usikkerhet og overraskelse, for hans reaksjon var, med visse avskygninger lik de fleste av våre medborgeres. Landeplager, "svøper", har alltid forekommet, men det er vanskelig å akseptere dem når de rammer en selv. Pest har vært like hyppig i verden som krig." (1971:36)

Men altså, fortelleren, han (for det er en han, det er tydelig allerede i starten der menneske=mannen, våre medborgere "de elsker kvinner") er tilstede i historien, som en del av det store vi - men samtidig klart definert som beretteren/historiefortelleren.

Først sies det noe om fortellerens rolle: "Beretningen vil forekomme noen naturlig, andre derimot usannsynlig. Men historieskriveren kan ikke ta hensyn til det. Hans oppgave er bare å si: "Dette hendte" - når han vet at det i virkeligheten skjedde og at det angikk en hel bys befolkning."(1971:8)

Så kommer det spesielle: "For øvrig ville ikke beretteren, som en tidsnok lærer å kjenne, ha rett til å påta seg dette arbeidet, hvis ikke tilfellet hadde gitt ham anledning til å få tak i en rekke dokumenter og uttalelser, og hvis ikke omstendighetene hadde brakt ham i kontakt med det han akter å fortelle om. Han har derfor rett til å opptre som historiker. En historiker har selvfølgelig sine kilder, selv om han er amatør. Han som forteller denne historien, har også sine: For det første sine egne opplevelser og dernest andres. På grunn av sin stilling kom han til å få betroelser fra personene i denne krøniken. Og endelig fikk han tak i visse notater som han akter å støtte seg til når det passer og benytter slik det faller ham inn. Dessuten akter han...Men det er kanskje på tide å slutte med kommentarer og språklige forbehold for å komme til selve beretningen."(1971:8)
På den ene siden er han altså å betrakte som historiker (dog amatør), men på den annen side så er fortelleren suveren i forhold til fremstillingen.

Fortelleren kommer til stede i teksten, ofte ved å forklare og alminneliggjøre karakterenes handlinger, som vi ser i sitatet om pesten (1971:36) der beretteren forsvarer legens posisjon.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Godt observert og forklart.

Jeg la også merke til den spesielle måten hendelsene formidles til leseren på. Interessant.
Og jeg stusset på opplysningen om at medborgerne "elsker kvinner".
Betyr det at kvinnene ikke er medborgere?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Dette var spennende, og godt skrevet.

Har allerede lest første del (av fem), t.o.m. side 61 i Bokklubbutgaven (1971).

Dr. Bernard Rieux er nok hovedpersonen her, men det er også mange andre interessante personer som opptrer i løpet av første del av romanen ("medborgere").
Og fortelleren (amatørhistoriker) får hjelp av Jean Tarrous notater som "utgjør en slags krønike om denne vanskelige tiden" (s. 23). Og Tarrous portrett av dr. Rieux (s. 27 f.) fikk meg til å se hovedpersonen ytre kjennetegn ganske tydelig for meg.

Noen andre personer:

Portneren, den gamle Monsieur Michel,
Forhørsdommeren Monsieur Othon,
Journalisten Raymond Rambert,
Mercier, sjef på det kommunale kontor for utryddelse av rotter (viktig kontor, spør dere meg),
Kontoristen Joseph Grand,
Dr. Richard, en av byens mest kjente leger,
Dr. Castel, en meget eldre kollega av Rieux

Og den merkelige personen Cottard, som mislykkes med å begå selvmord ved henging.
Kontoristen Joseph Grand redder ham, etter å ha funnet en lapp på døren med påskriften
"Kom inn, jeg har hengt meg."

Da jeg leste om dette selvmordforsøket kom jeg til å tenke på en liten bok Albert Camus ga ut i 1942:
Myten om Sisyfos

Jeg har en svensk utgave. Bak på boken står følgende:

ÄR LIVET VÄRT ATT LEVA? Detta är enligt Albert Camus filosofins grundläggande fråga.
Allt annat är tidsfördriv...
Myten om Sisyfos tolkar Albert Camus som en revoltens filosofi, en lidelsefull protest mot det fundamentalt förtvivlade i människans livssituation: i en värld utan gud och utan mening vinner vi vårt värde i en medveten livsduglig hållning mot hopplösheten och en paradoxal kärlek till livet.
I Myten om Sisyfos framlägger Camus den filosofiska grundvalen för sitt författarskap. Sisyfos inser tillvarons meningslöshet men accepterar dess villkor med bibehållen mänslig värdighet.

I denne romanen er det vel i grunnen selve Pesten som har hovedrollen. (biroller: rottene)

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Jeg er i ferd med å starte på del 2. Interessant med Pesten i hovedrollen - men pesten har vel en årsak?
Nå tar jeg med meg boka på ferie og får vel nok av tid til å gruble på årsaker - og ikke minst virkninger.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ja, tror nok vi kan sette Pesten i rollegalleriet.

Men jeg tror også at Mennesket kan skrives inn i rollelisten. Hele romanen er en mulighet for å utforske menneskets livsvilkår (akkurat som Myten om Sisyfos som du påpeker).

Mottoet for boka gir en viss leserveiledning:

*Man kan like godt gi et bilde av en slags innesperring ved å skildre en annen slags, som man kan gi en fremstilling av en hvilkensomhelst ting som virkelig eksisterer, ved hjelp av noe som ikke eksisterer."

Her skal vi lese allegorisk, og romanen er et laboratorium for hvordan mennesket takler en pressset situasjon av en hvilkensomhelst situasjon.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Eg skulle til å sette opp oversikt over personane, men det var altså alt gjort! Fin! Også eg beit meg merke i at forteljaren lèt Tarrou karakterisere Rieux for oss - lurt grep.

Den triste skildringa av byen og omgivnadene blir utdjupa: "La mer elle-même avait perdu son bleu profond et, sous le ciel brumeux, elle prenait des éclats d'argent ou de fer, douloureux pour la vue."

Slik vi før gjekk frå den fyrste rotta til det fyrste dødsfallet, går vi nå til neste steg, kjensgjerninga: «Il semble bien que ce soit la peste.» Og så blir ordet peste uttalt for fyrste gong.

Litteraturen er full av allegoriar som La peste; badeanstalten i En folkefiende er vel den som ligg næmast for oss, saman med bøker av Vesaas og Duun.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Har kome nesten like langt som deg. Måtte smile litt då seg såg at der er (på side 51 i mi utgåve) ein artig referanse til Den fremmede:

Midt i en livlig samtale hadde hun nevnt en arrestasjon som hadde vakt oppsikt i Alger. Det dreide seg om en ung kontormann som hadde drept en araber på en badestrand.

Forøvrig merkar eg at skrivestilen fenger meg berre sånn passe. Det blir litt omstendeleg, og av og til får eg kjensla av at romanfigurane eigentleg pratar om noko anna enn det dei seier, men utan at eg får tak på kva det er.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Då har eg leita fram mi utgåve av "Pesten", bokklubb-bok frå 1971 - inndelt i fem deler og med illustrasjonar.
Det første som skjedde var at boka var så porøs i permen at eg måtte fram med teipen.
Når eg starta på lesinga vart eg nesten heilt "satt ut"! Byen Oran framstod som så stygg og utriveleg at ein nesten ikkje kan tru det finst folk der. Når så hovudpersonen, lege Bernard Rieux, oppdagar først ei rotte, og så ei til, og så endå fleire .......kom uhyggen verkeleg krypande!
Rottene er eit frampeik på pesten som dukkar opp i all si gru. ( Har lese til s 36)

Eg opplevde skrivestilen som spesiell, konservativt språk i mi utgåve, og med setningar som skildrar direkte og utan omsvøp. Ser også at forfattaren går inn i romanen, som allvitande: Før beretteren går i detaljer i de nye begivenhetene, tror han det kan være nyttig å gjengi et annet vitnes oppfatning.....

Skal prøve å ikkje lese boka for fort, vi har god tid på oss. Og, skal iallfall lese resten av del 1 på dagtid!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Det er alltid litt spennende hvordan en gjen-lesing vil være. Vil det bringe deg tilbake til følelsene og tankene (og luktene og stemningen) fra den første lesningen av boken? Og i såfall med en rødme eller nostalgi? Eller er det nye erfaringer som bringes opp i dagen?

Jeg leste hele Camus forfatterskap i min tidlige ungdom, sugen på Det franske, eksistensialisme, dybde og dannelse. Det var ikke Pesten som satt tyngst i magen, hjernen eller hjertet, den gangen.

Jeg har fått fornemmelsen av lesingen en vakker sommerdag på mine foreldres terasse, men så langt har den ikke revet meg med. Hverken inn i boka eller tilbake til første lesing.

Men jeg ser det er passasjer som er fantastiske - og som gir mat for tanken.

"I denne henseende var våre medborgere som alle andre, de tenker på seg selv, og var med andre ord humanister: De trodde ikke på landeplager. [...] De fortsatte å handle, planla reiser og hadde meninger." (1971:36)

For meg griper dette den allegoriske lesningen av historien; og bringer tankene til at dette kunne omhandle dagsaktuelle temaer som klimakrisen eller flyktningekrisen.

En annen perle handler om kjærlighet og elskede som blir skilt når bymurene stenges:
"De var ikke engang et av disse parene som gir verden et eksempel på mønsterberdig lykke, og beretteren tror han kan si at etter all sannsynlighet hadde disse ektefellene inntil da ikke vært sikre på at de var tilfredse i sitt ekteskap.Men denne brutale og langvarige atskillelse hadde gitt dem anledning til å bli sikre på at de ikke kunne leve borte fra hverandre..."(1971:65)

Ellers er måten fortelleren etableres på spennende.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Hyggeleg - om ein kan bruke eit slikt ord om denne boka - gjenmøte med La peste etter eit kvart hundreår. Dei to fyrste kapitla burde få medalje for genial opning: Fyrst byen Oran, som blir skildra som "laide", "sans pigeons, sans arbres et sans jardins". Folk her arbeider berre for pengane si skyld. Snart går Camus - eller fortlejaren - over til hovudmotivet i boka: "Ce qui est plus original dans notre ville est la difficulté qu'on peut y trouver à mourir" - det skal bli mykje død framover i denne byen som er "sans âme". Og i neste kapittel begynner det: Dokter Rieux finn "un rat mort"; kapittelet opnar med akkurat dette og lèt det gå slag i slag med fleire og fleire rotter heilt fram til det fyrste dødsfallet. "Il est mort", seier Rieux om le concierge*. Meisterleg, uhyggeleg anslag, dette!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

I min norske bokklubb-utgave (1971) er det fem deler, uten inndeling i kapitler.
Men delene er inndelt i avsnitt med åpne linjer (uten nummerering).
Hvordan er din utgave (fransk?) inndelt?

Jeg regner med at jeg leste Pesten da den ble utgitt av Den norske Bokklubben i 1971, altså for ca. 46 år siden. Likevel husker jeg mye av både handlingen og noen av personene bare etter å ha lest 15 sider.
Trivelig med gamle bekjentskaper.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Eg legg merke til at du nemner kapittel, er det ei tydeleg kapittelinndeling i den franske utgåva du les? I mi utgåve, bokklubben 1971, er teksta grovt inndelt i 5 bolkar av litt varierande lengde, nummerert med romertal I .. V. Eg oppfattar desse bolkane som betydeleg lengre enn kapitla du refererer til.

Forøvrig sat eg på eit venterom på eit sjukehus i dag (neidå, det er ingenting som feiler) medan eg las byrjinga på boka. Måtte ta meg saman for ikkje å kike under stolen medan eg las om alle desse rottene.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Takk for presisering. Du har heilt rett.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg regner det som svar på mitt spørsmål også.
Og takk for det!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

KarolineHaraldBoktimmyEnBokLeserMarteKristine Louisekjell kSyreneMarit HåverstadbjarnuRRosa99VigdisRune U. FurbergPilarisKjerstiNorahKjetil AudsenQuijoteBjørg L.Malin AdriaensenKristin F. JørgensenMarteJeanetteAne MagelssenGuro  AndersenIngunn SMargrethe  HaugenAnn-Iren Leüba JanitzThina NordtveitCarolinemgeHelena EMy Criminal MindThea EmilieLillian WhitingBertyTor GeirLasse SteinnesTove Obrestad WøienRacoBoRogerG