Bokelskere.no

Siden dette er en av mine favoritter, mener jeg selvsagt at du bør fortsette. Men så elsker jeg da også bøker som skildrer hvordan våre forfedre og -mødre har slitt for å skape seg (og oss!) en bedre tilværelse.

Faulkner var en stor forfatter! Jeg har også hatt følelsen av "Faulknerism" av og til i McCarthys bøker - men til forskjell fra det jeg hittil har lest av sistnevnte, har Faulkner også humor. Har du lest Snopes-trilogien? Dystert så det holder, men med elleville episoder iblant!

Og det er hun vel fremdeles ...

Koselig at du nevner Britt Karin Larsen! Tater-trilogien hennes er både engasjerende og levende fortalt - og jeg skal straks begynne på "Det vokser et tre i Mostamägg". Gleder meg til den - har hørt utdrag av den opplest på radio. Takk for tipset om oppfølgeren, forresten!

Ebba Haslund døde i 2009, så hun er vel for gammel hvis vi snakker om dagens forfattere. Hun skrev forresten mye morsomt, både for voksne og barn, og var en herlig ironisk radiokåsør - men blant de "store" ville jeg nok ikke plassert henne.

Dette var et vanskelig valg! Etter mye om og men landet jeg på

*Lars Saabye Christensen
*Tor Åge Bringsværd
*Bergljot Hobæk Haff
*Paal-Helge Haugen

Alle har stor, variert og spennende produksjon bak seg, har levert høy kvalitet og er fortsatt aktive.

Det ser ut som alle her er enige om at vi vokser i alder og visdom - og dermed forandrer smak. "Ungpikebøkene", som det het den gangen i steinalderen, ga meg stor leseglede, men det kunne ikke falle meg inn å lese dem om igjen nå. Jeg tror jeg ville mislike dem intenst. Platt språk, antikvarisk kvinnesyn og forutsigbar handling.

Derimot hender det jeg finner fram ei bok jeg syntes var kjedelig i yngre år - og oppdager at der tok jeg feil! Så dette fenomenet slår begge veier.

Man sukker over grått hår og rynker og later som man ønsker seg tilbake til ungdommen. Hvis det innebærer lesning av Evi Bøgenæs-romaner, vil jeg heller være gråhåret, - mange takk.

"Vitring" står i Tanums store. Det betyr viltlukt, står det der. Uansett: En uforglemmelig liten fortelling.

Min eneste innvending er omslagsbildet, som viser en hvit/lysegrå hund. Ekmans hund er helt klart en elghund, så der har illustratøren bommet litt, synes jeg.

Boka fikk nettopp en femmer fra meg. Nesten utrolig historie om en person som levde intenst både på godt og vondt, og som stilte umulige krav til seg sjøl og sine nærmeste. Jeg lærte noe jeg ikke har visst (eller tenkt særlig over) før, nemlig at misjonsselskapene, i dette tilfellet et britisk sådant, faktisk brukte innfødte som misjonærer, ofte utnyttet på det skammeligste, men også betraktet som likeverdige forkynnere på en del av utpostene der selskapene hadde etablert sine små samfunn.

Cupido omvender seg til kristendommen ved en ren tilfeldighet. Han blir etter hvert en engasjerende forkynner og er tillitsfull og sterk i troen, selv når motgangen ser uoverkommelig ut:

"Noen MÅ fortsette å tro, hvor vanskelig det enn blir."

"Og om det ikke hjelper mer?"

"Selv da. Særlig når det ikke finnes håp. Fordi det er for deres skyld jeg tror. Hva skal det bli av verden om jeg slutter?"

Men til slutt ...(nok om det)

Jeg har trasket og gått i forskjellige landskap, fra fruktbare åser til karrige steinsletter, møtt gode og mindre gode mennesker, grøsset litt av uforklarlige hendelser - og synes fortsatt André Brink er en framifrå forteller!

Enig med deg, Hilde! Krimbøker rangerer jeg etter hvor vanskelig det er å ta lesepause og legge dem fra seg - denne fikk en femmer fra meg.

Les Flytande bjørn!

Over åtte hundre sider hvorav minst halvparten var drøvtygging. De få dramatiske høydepunktene kokte bort i reiser og huler og presentasjoner og referanser til tidligere bøker, gang på gang. Nei å nei, Ms. Auel, dette var en pinlig avslutning på et ambisiøst prosjekt!

Oversetterparet Risvik har mye å være stolte av opp gjennom åra, men her har de sannsynligvis hatt en streng deadline og stilt milde krav til språklig kvalitet. Noe kan skyldes originalen, men en del er tydelig hastverksarbeid. Too bad!

Du burde unne deg Hotell New Hampshire!

Visst har vi ulike behov for kontakt. Jeg er av dem som trives fortreffelig i mitt eget selskap, med mine egne sysler og i mitt eget tempo - av og til tar jeg ikke telefonen en gang hvis jeg er opptatt med noe annet. Jeg minnes ennå ei tid da vi ikke hadde telefon. Skjedde det noe alvorlig, fikk vi alltid rede på det - men ikke nødvendigvis i det øyeblikket det skjedde.

Er det ikke deilig å være utilgjengelig ei stund? I gamle dager var vi det jo nesten alltid, og jeg tror vi hadde det atskillig mer harmonisk i hverdagen enn vi har det nå.

Ja, det er jo det jeg gjør. Uavlatelig!

Jeg syns tvert imot det kunne være ganske mye å si om denne boka. Hovedpersonen er riktignok ikke helt god, men det er vel ingen grunn til å ta avstand fra historien? Hva er det som får deg til å fraråde andre å lese boka?

Hva med John Irvings Sirkusbarn og Kamala Markandayas klassiker Nektar i et såld?

Jeg vaklet også mellom firer og femmer, men landet på femmeren. Hovedårsak: Boka var spennende, og jeg synes Yuliang famsto som en "ekte" person og ikke bare en pappfigur. Selvsagt måtte jeg google denne for meg ukjente kunstneren - og fant en god del av bildene hennes på nett. En del av dem er komponert på en såpass original måte at jeg godt kan forstå forargelsen fra et puritansk kinesisk samfunn.

Konklusjon: Bra bok om en sterk og usentimental kvinne som innser at de færreste får i pose og sekk, - og dermed velger en veg som krever offer både fra henne selv og fra andre.