Jeg fikk denne trilogien for veldig lenge siden, men har ennå ikke fullført den! Jeg har prøvd meg to ganger før, men har avbrutt den før jeg har kommet så veldig langt, - den ble for "traurig"! Siden den gang har jeg blitt en stor tilhenger av Kerstin Ekman og har lest det meste hun har skrevet etter "Hendelser ved vann", så da jeg nå ble minnet om dens eksistens gjennom at den er Månedens bok i Den norske Bokklubben, tenkte jeg at det ville jo være flott å ha en Kerstin Ekman-trilogi som lesestoff utover våren! MEN, jeg avbrøt igjen!!! Og det før jeg var kommet like langt som forrige gang (bokmerket ligger der ennå;), - også nå ble det for trist å gå inn i den verdenen hun maler frem her!
Spørsmålet er naturligvis: Er det dumt av meg? Bør jeg fortsette? Eller bør jeg heller lese Irène Némirovskys "Hett blod", som jeg egentlig hadde tenkt?
Viser 8 svar.
Siden dette er en av mine favoritter, mener jeg selvsagt at du bør fortsette. Men så elsker jeg da også bøker som skildrer hvordan våre forfedre og -mødre har slitt for å skape seg (og oss!) en bedre tilværelse.
Ja, men i tre bind bør det være noen lyspunkter innimellom for at jeg skal gjennomføre;) - Er det det?
Beklager forsinket svar; jeg har vært i Tyrkia et par uker, stort sett ligget på ei strand og lest - herlig!
Det virker som du har alle tre bøkene i ett bind. Jeg synes altså Hekseringene er enestående - den klart beste av de tre. Alle tre på en gang blir kanskje litt i meste laget - sånne samlebind synes jeg egentlig er en uting. Les den første, og bruk litt tid på å la den modnes mens du leser noe helt annet. Nemirovsky, for eksempel.
(Og svaret er JA - det er nok av lyspunkter!)
"Hekseringene" har hvilt litt mens jeg begynte på en krim en venninne kom med;), - og nå satte jeg den akkurat tilbake i hyllen igjen (jeg har enkeltbindene, det er Bokklubben som nå kommer med en samleutgave). Jeg har også akkurat lest noen Cora Sandel-noveller som sammen med et nylig besøk i Tromsø ga meg lyst til å lese "Alberte" igjen, - det er veldig lenge siden sist. Men nå kom jeg jo på at det straks er juni, og da får jeg ny bok i lesesirkelen, "Norwegian Wood", - og den har jeg jo veldig lyst til å lese, - men først må altså krimmen avsluttes! Det er ikke så enkelt her i livet, man har for liten tid og det er for mange valg å ta;-)) Det hørtes praktfullt ut med en leseferie!
Og det var fint å høre at det var nok av lyspunkter i Hekseringene, - da blir jeg mer inspirert til å begynne på den en fjerde gang! :-D
Ja, du bør gi den en ny sjanse! I likhet med deg slet jeg litt i starten, men etter hvert har jeg blitt helt oppslukt. Jeg kjøpte samleutgaven og er nå halvveis i bok nummer to ("Springkilden"). Det er fattigdom og slit, ja, men også samhold og glede. Som Marit Håverstad skriver kan det være veldig godt å lese om hvordan formødrene og -fedrene våre måtte slite for tilværelsen, det gjør i hvert fall meg ganske takknemlig. Jeg tenkte egentlig å lese en og en bok av trilogien, men nå fortsatte jeg bare på neste, og synes ikke at det blir for mye, foreløpig i hvert fall.
Tidligere har jeg bare lest "Hendelser ved vann" av Kerstin Ekman. Hvilke andre vil du anbefale?
Takk for tilbakemelding! Da skal jeg nok prøve meg en fjerde gang, - men ikke akkurat nå ...
Ellers har jeg lest trilogien "Vargskinnet" av Kerstin Ekman, og var veldig fascinert av den. Den er også en "kvinnebok" i den forstand at den følger flere kvinner gjennom nesten hele 1900-tallet, - men jeg synes nok den tapte seg litt da den kom opp mot vår tid.
Videre har jeg lest den lille perlen "Hunden", om livet i skogen sett fra en fortapt hvalps ståsted, og holder på lang sikt på med en tykk bok på svensk, "Herrerna i skogen", - en fantastisk bredt anlagt gjennomgang av skogens historie og betydning, mytologisk, litterært og praktisk! Jeg har også lest den siste romanen hennes "Mordets praksis" som handler i Stockholm på begynnelsen av 1900-tallet, med en mannlig hovedperson. Det er en parafrase over Hjalmar Söderbergs "Doktor Glas", veldig godt og fascinerende gjort, men veldig annerledes enn alt annet jeg har lest av henne.
Takk skal du ha! Det blir nok mer av Kerstin Ekman på meg, ja! Spørs om ikke jeg begynner med "Hunden" først da, hundeelsker som jeg er, og jeg likte veldig godt Virginia Woolfs "Flush", som også er skrevet fra en hunds ståsted.
Ja, "Hunden" var nydelig, - du har noe å glede deg til!
Sist sett
