Bokelskere.no

Mine beste bøker er de jeg henter fram i minnet mange år etter at jeg leste dem. Dette er en av dem. Det som sitter best i min bevissthet, er hvordan "historien" ubarmhjertig skalter og valter med små enkeltmennesker. Jeg skal nok lese den igjen snart - men ikke på italiensk!

En del av meg selv

Resept på et lykkelig liv
Gulldronning, perledronning
Mønsteret rakner
Engler og demoner
Korrigeringer
En egen musikk
Nattens brød

Ikke la oss gå i hundene i kveld

(Winnie Mandela, Kaye Gibbons, Margaret Skjelbred, Chinua Achebe, Dan Brown, Jonathan Frantzen, Vikram Seth, Johan Falkberget, Alexandra Fuller).

Grusom fortelling om hva mennesker kan få seg til å gjøre mot andre mennesker, ut fra de forskjelligste motiver: Forskrudd kjærlighet, politisk overbevisning, profittbegjær, maktbegjær eller rent overlevelsesinstinkt. Hvordan gjør man de "riktige" valgene i et samfunn der det å velge side er et valg mellom pest og kolera?

Jo. Gode bøker får oss til å tenke. Den delen av boka jeg fikk lest, gav meg en god del tanker, men samtidig også en fornemmelse av at denne miseren er det ingen vei ut av. Her hadde jeg følelsen av at situasjonen ikke ville endre seg i løpet av fortellingen. Om du fikk en annen opplevelse, vil jeg gjerne høre mer om det. Kanskje burde jeg gi boka en sjanse til?

Men det er ikke alle vinduer man uten videre kan jumpe ut av ...

Fire!

Noe langdryg ble den nok etter min smak. Og en del av historien ble for meg ganske søkt, for eksempel episoden hos TV-kjendisen på øya. Flukten fra morderen ble i det hele tatt tværet ut til ytterste trevl, og en del annet kunne også med fordel vært strammet inn. Firer fra meg!

Enig med deg - boka avviker fra de to første siden den er fortalt temmelig kronologisk. Jeg har gitt den en firer - jeg oppdaget nemlig underveis at jeg savnet de lange digresjonene som avfødte nye digresjoner, men som langt om lenge ledet tilbake til utgangspunktet. Godt håndverk, spør du meg!

Skal snart lese nr. 4 om igjen og er veldig spent på de to siste. (Den muligheten var ikke i mine tanker da Knausgård-sirkuset var på det heftigste!)

Viktig bok, absolutt! Når den likevel ikke får mer enn tre på min terning, er det på grunn av språket og skrivestilen. Dette er en amatørforfatter med de aller beste hensikter, men hun mestrer skrivekunsten dårlig. Etter alle holocaust-romanene av ymse kvalitet er det likevel flott at noen skriver om dette i en form som åpenbart når ut til mange.

Og så er det noen som lager sine egne regler for tegnsetting og kommer fra det med bravur. I farta kommer jeg på José Saramago; dialogene hans er en fryd å lese fordi en får følelsen av en samtale uten pauser.

Erindringer etter innfallsmetoden, følte jeg. Springende og usammenhengende. Du havner i Fretex-kassa denne gangen, Franzen, enda så mye du gledet meg med Frihet.

Oj - bare fem? I full fart og uten å bruke tid på å vurdere, revurdere eller endre: Disse ville jeg hatt med meg hvis jeg skulle tilbringe en periode på ei øde øy:

*Johan Falkberget: Nattens brød
*Elsa Morante: Historien
*Toni Morrison: Elskede
*John Irving: Hotel New Hampshire
*José Saramago: Klosterkrønike

Og så gremmer jeg meg over alle de jeg må la være igjen hjemme i hylla!

Vi burde vel ta lærdom av generaliseringene etter filmen Rain Man - da den ble diskutert på det heftigste, var det jo mange som ville ha det til at alle autister var genier når det gjaldt memorering av tall og sannsynlighetsberegninger.

Jeg tror ikke det nevnes noen diagnose i Mark Haddons bok.

Men boka var god! Ser av andre tråder at noen mener hovedpersonen hadde usannsynlig mye flaks på utflukten sin, men jeg kjøpte hele opplegget! Flaks forekommer stundom på tross av alle sannsynlighetsberegninger!

Du kunne kanskje fortelle litt om hva slags innlegg du sikter til? Hvorfor opplever du at noen vil bestemme hva andre mennesker skal lese?

Kjell Risvik har jo operert aleine rett som det er, så hvorfor ikke Kari?

Les boka. Etterpå kan du bedømme kvaliteten på oversettelsen. I dette tilfellet er jeg redd herskapet Risvik har gått på akkord med kvalitetskravene - hastverk med å få gitt ut boka, kanskje?

"Grensetrilogien" starter med Alle de vakre hestene, fortsetter med Over grensen og avsluttes av Byene på høysletten. En del av de samme karakterene går igjen i alle tre, men bøkene utgjør ikke en fortsettelsesfortelling og kan godt leses frittstående. Veldig gode bøker!

Jeg er langt på vei enig med deg. Albert Åberg har jeg aldri hatt noe forhold til, verken som barn eller voksen, så jeg stilte med helt blanke ark. Det klamme, "symbiotiske" forholdet mellom far og sønn kjøpte jeg glatt, men at alt skulle gå så fullstendig i oppløsning etterpå, ble litt for mye for meg. Siste halvdel av boka, med tallrike referanser til litteratur, musikk og nær historie, ble kaotisk for mitt vedkommende. Likevel: Jeg syntes spenningen holdt seg til siste slutt fordi jeg måtte "se hvordan det gikk". Men de siste sidene ble et antiklimaks. Firer fra meg.

Enig med deg i at Den ulende mølleren er ei bedre bok.

Jeg tror jeg skal ta fatt på Knausgård igjen. Har lest bok nr. 1 og 4 før (tilbud i Bokklubben - åpenbart salgstriks!) og har 2, 3 og 5 liggende på vent fra mammutsalget i vår. Må nok lese hele lidelseshistorien fra begynnelsen igjen - og innen jeg er ferdig med å lese, kan jeg jo håpe at forfatteren er ferdig med å skrive, så det går an å få med seg slutten også. Men i mellomtida har han jo skaffet seg litt mer levd liv, så kanskje vi får enda flere bind? Jeg har forsåvidt likt det jeg hittil har lest, men det aner meg at det kan bli litt i overkant. I så fall ligger reserveløsninger parat.