Bokelskere.no

Ahh - Middlesex er en av mine sommerbøker også. I hovedsak fordi den er blitt parkert på hytta og alltid står lett tilgjengelig når jeg er gått tom for nytt lesestoff. Den er like medrivende hver gang!

Så å lese bøker som forteller om hva mennesker er, hvordan de tenker og handler og hvorfor, om godhet kontra ondskap, er egentlig ikke bryet verd, for vi har ingen ting å lære av det. Min konklusjon: La oss fortsette å være uenige.

Selve krigen har de fleste av oss en distanse til, ja. Men både nynazisme og gammelnazisme lever i beste velgående - og tilhengerne kommer av og til fram i lyset med sine forskrudde tanker (- og ord og gjerninger). Om man ikke har andre motiver for å lese litteratur med tema fra krigstida, så er det et poeng at romanene handler om mennesker som lever, elsker, hater - og besnæres av sunne eller usunne ideologier. Å lese om disse menneskene kan iallfall bidra til at vi blir bedre rustet til å "kjenne lusa på gangen".

Utflytta trønderdame med enkle betraktninger om gresk landsbyliv, skikk og bruk, mat og drikke, og en god del matoppskrifter innimellom. Mager trøst, kanskje, på en norsk sommersøndag mens regnet øser ned, men koselig lesestund likevel!

Femmer fra meg også, uten at jeg riktig kan forklare hvorfor. Jeg synes for eksempel ikke at de to guttenes historier er spesielt godt sammenflettet. Likevel: Denne deilige sommerlørdagen har jeg stort sett tilbrakt med bok under pasoll - jeg bare måtte lese videre og se hvordan det utviklet seg, både for Gaute og Dag.

Jeg har tidligere lest Himmelarkivet, som også var ei god bok, men på langt nær så medrivende som denne. Den handlet også mye om forfatterens egen tilværelse, hans research og den vanskelige skriveprosessen.

Jeg blir litt nysgjerrig på dette forfatterskapet: Er det noen av de tidligere bøkene hans som er rein fiksjon? Dette må sjekkes!

Grøstad på Nutheim?

Vi bor i Telemark - og han selger (foreløpig?) verken høner eller kniver. Men har stor moro av å produsere dem, i fellesskap med en del andre herremenn som også er bitt av diverse basiller.

Enkelt sagt: Ølboller med hode og stjert. Ble vel i veldig gamle dager brukt til å drikke øl av, men de som produseres her i huset, er nok bare til pynt.

Mannen min spør heller ikke om tillatelse når han vil løse kryssord, eller når han forsvinner ned i kjelleren i timesvis for å lage knivskaft eller spikke ølhøner ...

Oops! Jeg skrev et svar på ditt innlegg, men hvem sier at det handlet om DEG? Skulle jeg tolke deg likedan , ville jeg nå ha forstått det slik at du mener jeg spør pent om tillatelse til å lese et par timer. Mitt yndlingssitat fra Vett og uvett: "Dokker høre no vel sjøl kor tujllat dokker e".

No offence given, none taken.

"... å ha en mann i hus som ikke leser" fungerer helt strålende. Om lesing hadde vært min eneste interesse her i livet, hadde det naturligvis ikke vært så greit. Men det finnes da andre interesser man kan ha felles - eller? Når den ene leser, holder den andre på med noe helt annet. I mine øyne blir det litt klamt om man på død og liv skal være sammen om alt. Ikke-lesere (jeg snakker nå om skjønnlitteratur) er ikke et synonym for ukultiverte barbarer.

Enig med deg, Merethe! Jeg syntes også I den skogen var spennende, men her ble det for mye av alt. For det første syntes jeg ikke karakterene var troverdige, og historien liknet etter hvert påfallende på en såpeserie. Likevel leste jeg den ut, men skal aldri gjøre det mer.

Vargas Llosa er kanskje ikke noe for meg. En gang for lenge siden begynte jeg på Dommedagskrigen, men tror ikke jeg leste den ut. Det var noe med språket som ble for tungt og snirklete, mener jeg å huske. Da forfatteren nå gikk hen og fikk nobelprisen, følte jeg meg nærmest forpliktet til å lese noe av ham, og tenkte at Tante Julia ... kanskje kunne være enkel og grei. Og det var den. Språket er fortsatt snirklete, men handlingen her var jo lettfattelig. To parallelle historier som bare sporadisk tangerer hverandre: Den ene om Marios eget liv som attenårig og giftesyk, den andre om den frenetiske Camacho som etter hvert mister grepet. Vittige episoder er det nok av, men ingen av historiene gjorde særlig inntrykk på meg.

Yepp! Han er utvilsomt en av de mest allsidige forfattere vi har her i landet i dag.

En medrivende historie, enten man er kjent med gresk mytologi eller ikke. Sikkert en fordel å kjenne til historien om labyrinten på Knossos i forkant av lesingen, men ingen betingelse. Selv leste jeg den uten forhåndskunnskaper om minoerne og de greske mytene, men har lest den om igjen etter å ha satt meg litt bedre inn i historiene om Daidalos, Ikaros, Thesevs, Ariadne og resten av persongalleriet knyttet til Knossos-palasset.

Åh, kjære vene! Hvis du ikke har lest noe av Bringsværd, må du begynne med en gang! Med Minotauros, for eksempel.

Flott at du nevnte den! Kjempegod bok - og ditto film, med nervepirrende rettssak, der Max von Sydow gir en glitrende tolkning av den slitne, gamle forsvarsadvokaten som gradvis avdekker fordommer, løgner og mistolkninger. Denne må jeg ta fram igjen snart!

Bøkene om Perry Mason har mange ingredienser: Først og fremst jakten på fakta i saken, der Mason og hans faste detektiv, Paul Drake, nøster opp hva som har skjedd (som regel ting som politi og påtalemyndighet har oversett). Rettssaken kommer til slutt i alle bøkene jeg har lest (ganske mange!), og er som regel et dramatisk høydepunkt, der forsvarsadvokaten får sin klient frikjent. Samtidig avslører han den virkelig skyldige og stiller politiet i et meget ufordelaktig lys.

Takk, takk! Man lærer stadig noe nytt!

Usentimental, men samtidig rørende beretning om Alices utviklingsstadier fra selvsikker, kompetent, kjølig karrierekvinne til følelsesstyrt, pleietrengende medmenneske. All handling er sentrert rundt hovedpersonen, som er skildret med varme, humor og innlevelse, mens resten av karakterene forblir nokså konturløse i mine øyne, kanskje spesielt ektemannen John. Døtrene ser ut til å modnes noe gjennom historien, mens John tilsynelatende ikke påvirkes synderlig verken i tanker, ord eller gjerninger, trass i at han gjør sin plikt og kanskje vel så det.

Jeg gir boka en firer fordi temaet er interessant og viktig, fordi Alice er en troverdig karakter, og fordi forfatteren ikke har falt for fristelsen til å overdramatisere.