Bokelskere.no

Silmarillion greide jeg omtrent halvparten av, så ble det for mye og for tungt.

Visst blir vi lurt! Men det ER noe med Ms Millhone som tiltaler meg. Forfatteren er ei tilårskommen dame, så jeg tenker at hun må skynde seg hvis hun skal rekke Z før hun dør eller blir rammet av Alzheimer. Jeg tenker meg at hun nødvendigvis må sette en del endelige punktum ved veis ende, og det synes jeg faktisk er spennende!

English translation By Rod Sinclair (2004)

Faced by your enemies
On every hand
Battle is menacing,
Now make your stand

Fearful your question,
Defenceless, open
What shall I fight with?
What is my weapon?

Here is your battle plan,
Here is your shield
Faith in this life of ours,
The common weal

For all our children’s sake,
Save it, defend it,
Pay any price you must,
They shall not end it

Neat stacks of cannon shells,
Row upon row
Death to the life you love,
All that you know

War is contempt for life,
Peace is creation
Death’s march is halted
By determination

We all deserve the world,
Harvest and seed
Hunger and poverty
Are born of greed

Don’t turn your face away
From needs of others
Reach out a helping hand
To all your brothers

Here is our solemn vow,
From land to land
We will protect our world
From tyrants’ hand

Defend the beautiful,
Gentle and innocent
Like any mother would
Care for her infant.

Pøh!

"Fantasy" tror jeg må være en sjanger som ikke var oppfunnet da Tolkien skrev bøkene sine. Både Hobbiten og Ringenes herre er da reinspikka eventyr? Mulig at våre gamle folkeeventyr også blir satt i "fantasy"-båsen nå for tida, for ikke å snakke om H. C. Andersen. (Verden går av hengslene!)

Jeg leser ikke fantasy, men Tolkiens hobbit-historier har jeg lest mer enn en gang og gledet meg stort over dem. De som kjenner meg, vil neppe kalle meg nerd.

Hvem kan motstå slik entusiasme? Leo Afrikaneren noteres straks på ønskelista. (Jeg har tidligere lest Havnene i Levanten av samme forfatter og likte den veldig godt).

Jeg ser du har med en novellesamling av Pearl S. Buck på lista di, så du er altså ikke nødvendigvis ute etter bare kinesiske forfattere.

Buck var amerikaner, men tilbrakte en stor del av sitt liv i Kina og påstås å ha kjent landet godt. Hennes mest kjente verk Den gode jord er en klassiker som er vel verd å lese; trolig var det den som skaffet henne Nobelprisen (til manges forbauselse, for resten av forfatterskapet er lite påaktet).

Pearl S. Buck har skrevet flere romaner med handling fra Kina, blant annet Kvinnepaviljongen og Den siste keiserinne.

Politikrim på det jevne. Den unge Felicia forsvinner sporløst og blir funnet nedgravd i ei veifylling 25 år seinere. Samtidig med funnet blir ei annen ung jente meldt savnet og - surprise, surprise! - siden funnet drept. William Wisting får begge sakene i fanget, og ikke uventet viser det seg at det er en sammenheng.

Det fascinerende med politi-/detektivhistorier er spørsmålene, resonnementene, intuisjonen, assosiasjonene, innskytelsene og samarbeidet som bringer saken framover. At løsningen stundom virker litt søkt, får så være. Boka var OK avkobling fra annen tankevirksomhet denne helga. At handlingen dessuten er lagt til Vestfold/Telemark, med kjente geografipunkter, var et pluss.

En klassiker! Den finnes sikkert i mange utgaver. Selv har jeg ikke lest den, men har gode minner fra den gang den gikk som hørespillserie i barnetimen.

Ikke kryssord-elsker akkurat, men jeg gleder meg alltid til Rolf Hansen på lørdag, av og til også på onsdag, hvis ikke forsida på avisa er helt utålelig. For noen år siden ble jeg grepet av sudoku-feber, men den er over. Nå har jeg en "Killer sudoku"-periode. Der skal man ikke bare plassere tall, men også få summer til å stemme. Både ord og tall er god avkobling!

Herlig bok! Jeg hadde akkurat som du en fornemmelse av Irvings bisarre univers mens jeg leste - men Irvings varme og toleranse midt i alt kaoset var vanskeligere tilgjengelig i denne historien. En del av handlingen er akkurat så usannsynlig at det kan være sant - og noen av dialogene, spesielt ombord på cruiseskipet, er ubetalelige. God dag, mann - økseskaft! Jeg likte også denne bedre enn "Frihet".

FANTASY? Det er det verste jeg har hørt!

Jeg har den norske oversettelsen, og det var aldri i mine tanker at språket var til hinder for forståelsen.

Jeg slet meg gjennom den for noen år siden og fant ut at jeg trolig kommer til å henslepe også resten av mitt liv som en sørgelig udannet person.

Jeg synes styrken i Kerstin Ekmans bok nettopp ligger i språket, som tilslører fortellingen akkurat så mye at man får noe å gruble på mens man leser.

Makeløs fortelling - så nøkternt og usentimentalt skrevet, og likevel lever man seg inn i de sterke følelsene både hos hovedpersonen og de andre karakterene. Gled deg til de to neste!

Jeg drister meg til å tippe at tanta til KjellG sikkert pugga salmevers også. Flere enn vi gjorde, sannsynligvis.

Jeg leste i sin tid De vises stein og ga meg med det. Ikke fordi jeg ikke orket mer, men det er jo så mye annet en kan ta seg til. (Oversetteren må forresten ha hatt det moro mens han holdt på!)

Nei - dette trodde jeg ikke på. For all del: Situasjonskomikk og ordkunst så det holder, med nitrist undertone, men for meg forble karakterene bare pappfigurer som det var umulig å identifisere seg med.

Mine beste bøker er de jeg henter fram i minnet mange år etter at jeg leste dem. Dette er en av dem. Det som sitter best i min bevissthet, er hvordan "historien" ubarmhjertig skalter og valter med små enkeltmennesker. Jeg skal nok lese den igjen snart - men ikke på italiensk!