Politikrim på det jevne. Den unge Felicia forsvinner sporløst og blir funnet nedgravd i ei veifylling 25 år seinere. Samtidig med funnet blir ei annen ung jente meldt savnet og - surprise, surprise! - siden funnet drept. William Wisting får begge sakene i fanget, og ikke uventet viser det seg at det er en sammenheng.
Det fascinerende med politi-/detektivhistorier er spørsmålene, resonnementene, intuisjonen, assosiasjonene, innskytelsene og samarbeidet som bringer saken framover. At løsningen stundom virker litt søkt, får så være. Boka var OK avkobling fra annen tankevirksomhet denne helga. At handlingen dessuten er lagt til Vestfold/Telemark, med kjente geografipunkter, var et pluss.
Viser 2 svar.
Jeg likte den veldig godt, kanskje nettopp pga de refleksjonene Wisting gjør seg om etterforskningen, den gangen og nå.
Og så er jeg veldig glad i William Wisting. Han er noe så sjelden i krimverdenen som en helt alminnelig og sympatisk mann som er flink til å finne ut av ting. Ingen mørke hemmeligheter eller laster eller skap fulle av skjeletter. I denne sammenhengen er det faktisk ganske befriende...
Denne synes jeg var av de bedre Wisting-bøkene. Favoritten er fortsatt Jakthundene. Nå er jeg klar for bok 11 som skal komme senere i høst. (Jeg har endelig lagt ut blogg-omtalene mine på alle 10 som hittil er publisert) Mer om Felicia forsvant i Reading Randi
Sist sett
