Bokelskere.no

???

Fortellinger fra Don er et frittstående verk, skrevet tidlig i forfatterskapet.

Syk, ja. Men drivende godt skrevet, som det meste denne forfatteren har produsert. Man kan saktens ha forståelse for at noen kan utvikle seg til et slikt uhyre, men sympati er det vanskelig å føle. Som du sier: Godt man kan lese om det.

Det var da svært til slakt (- og da mener jeg ikke hovedpersonens amputasjon av vitale deler)! Jeg har lest det meste av Hobæk Haff, og opplevelsene har vært varierende, men kjedelig er ikke et ord jeg vil bruke om forfatterskapet. Siden du tydeligvis har en "to-i-en"-bok som også inneholder Skammen burde du nok prøve å overvinne motviljen din og lese den også.

Enig med deg, Hilde - det er bøker det skal handle om. At enkelte diskusjoner likevel sporer av og ender i det reneste sludder, synes jeg er forfriskende. Men utgangspunktet bør være bøker og litteratur.

Var de HVITE? Da har jeg sett feil finale. Der ser du hvilken ignorant jeg er i denne sammenhengen. Men Sandie Shaw hadde iallfall ikke sko!

Nå husker jeg knapt hva den unge mannen heter en gang, men han hadde med seg en del sprekinger som bedrev mye hopp og sprett og tjo og hei omkring på scenen. Jeg har en følelse av at han var på en slags hjemmebane da han gikk til topps i denne kulturmønstringen, og folk på Gardermoen hoiet og hvinte da han vendte hjem. Som du skjønner, er jeg altså ingen MGP-ekspert, og neppe kvalifisert til å få innpass i Ragnhild-skapet ved hjelp av sånne grep.

RYBAK! Eureka! Den satt, tenker jeg!

Ingen tips i det hele tatt - de trives ikke hos meg. Jeg pleier å kjøpe noen få hver vår og plante dem ut i lave keramikkskåler med stein og sand, og der trives de sommeren gjennom. Så putter jeg dem i jorda når høsten kommer, og dermed er det slutt på trivselen. De overlever, men blir bare noen pinglete tuster. Jeg har forresten ikke prøvd å plante dem på taket, kanskje de ville slå til der? Joda, de heter sempervivum på latin.

Herre min hatt og frakk, - der var vi i gang igjen! Tenk - Mattis Hætta! Dokker høre no vel sjøl kor tullat dokker e. En joikende Pinocchio? Ingenlunde. Derimot kan han muligens være storebroren til Titten Tei - jeg ser mer enn et snev av likhet mellom dem. Come on!

Takløk er en herlig sukkulent, og navnet skjemmer jo ingen. Men jeg synes nå Sempervivum lyder et hakk mer poetisk ...

Gratulerer, og god lesing!

Drum har ingen likheter med noen av dem du nevner, og gir derfor en befriende leseopplevelse. Jeg slutter meg til Jan under her: Prøv en av bøkene! De er tynne, lettleste og IKKE spekket med vitenskapelig stoff. Ikke nødvendigvis enig i at de bør leses i rekkefølge, men les iallfall ikke den siste først!

Jeg leste den en gang i en fjern ungdom, og husker at jeg ble betatt. Kunne ha god lyst på en repetisjon, men Sjolokhov er vel ikke å få tak i for tida. (Fortidas nobelprisvinnere burde utgis på nytt med jevne mellomrom!)

Jeg har også lest den kritikken og har ikke sett maken til språklig flisespikkeri noensinne.

"Puppy" driver rundt i en formålsløs tilværelse i London, hangler seg gjennom som frilansskribent og har tilsynelatende distansert seg fra sikh-miljøet han kommer fra. (En turist i sitt eget hjemland).

Boka beskriver et par år av et liv med alkohol, dop og tilfeldig sex. Et par dramatiske høydepunkt som får konsekvenser for Puppys videre skjebne, ellers er skildringene lidenskapsløse, men med en god del underliggende følelse i forhold til familie og tilhørighet.

Skildringen av miljøet hovedpersonen ferdes i, er interessant, synes jeg. Menneskene rundt ham kommer fra svært ulike grupper når det gjelder for eksempel klassetilhørighet, etnisk opprinnelse og seksuell orientering, uten at det oppstår kulturkonflikter.

Språket er også interessant, lettflytende og omsvøpsløst. Her kalles en spade for en spade. I tillegg er dialogene fulle av slang fra Londons "utemiljø" - oversetter Frydenlund må ha hatt en formidabel jobb.

Helt åpen, slik jeg oppfattet det iallfall. Det var vel kanskje en slags "happy ending" der og da, men med hovedpersonens forhistorie i bakhodet fikk jeg meg ikke til å tro helt på det. Og det var vel det som var meningen, kanskje.

Er det den med Skjendselens korinter?

Les den likevel, du. Hvis du nå har kjøpt den. Det har iallfall jeg tenkt å gjøre. Om den er dårligere enn Samartins bøker, er det jo en liten katastrofe, men har jeg kjøpt den, så skal den leses! Vi får vurdere den etter hvert.

Med unntak av Jernvognen har jeg ikke noe forhold til Sven Elvestad, men Hamsun og Sandemose hører til mine favorittforfattere, på tross av alle deres veldokumenterte negative egenskaper. Det faktum at man har evnen til å trollbinde andre gjennom det skrevne ord, innebærer ikke nødvendigvis at man er en elskelig person. Snarere tvert imot, kanskje?

Å nei, nå skjer det igjen! (som teskjekjerringa sa). At flere troverdige bokelskere kommenterer den samme boka og gir helt ulike vurderinger. Hvem skal jeg tro på? Det falt seg heldigvis slik at jeg var innom Notabene i dag, og der var boka på tilbudstorget. Fortsettelse følger smått om senn ...