Bokelskere.no

Spennende jakt! Handlingen virker kjent for meg også, men jeg har ingen forslag til hva det kan være. Regner med at du melder fra hvis du finner den!

10 rette. Bomma stygt på lyrikken.

Takk for saklig informasjon. Alt ble klart og betydelig.

Denne var nervepirrende! Og godt komponert, synes jeg. Starter med å gjøre oss kjent med karakterene, som iallfall for meg ble troverdige med alle sine feil og mangler. Noen tradisjonell krim er det jo ikke; vi vet temmelig tidlig hvem "skurkene" er, og etter hvert også motivene bak forbrytelsen, men uten at nerven i fortellingen blir borte. Det er kappløpet mellom de ulike aktørene som bærer spenningen her, synes jeg.

Kunne du utdype litt mer om hvordan den er preget av Millennium-bøkene? Noe må ha gått meg hus forbi.

Eia var vi der! Her er sommeren over. På høy tid å flytte oliven, bougainvillea, oleander, pasjonsblomst og strelitzia i hus, og håpe det beste.

Jeg tror du skal velge "slutt å bruke", og så prøve en gang til. Ulogisk, men jeg mener det er det som har fungert for meg.

Nei - jeg var egentlig litt bekymret for den manglende stamtavla. Når det gjelder Grand Prix, må jeg vel innrømme at jeg i sin tid registrerte at Sandie Shaw hadde mista skoa, Sverre Kjeldsberg hadde noen underlige benklær, og at en som lignet Pinocchio, stilte som norsk maskot en gang. Dette må jeg sove på.

Som du ser, har spørsmålet ditt ført med seg en flom av reaksjoner, alt fra seriøse svar til det reine tullball. Av og til må man bare la humla fortsette å suse. Lykke til videre med planteprosjektet ditt!

Innfødt nordnorsking. Landsdelsforræder, er det noen som kaller det.

Er du nå sikker på at det er sånn trengsel i dette prinsesse-skapet? Er det kanskje slik at man må legge fram stamtavle for å få innpass der?

Yess! We have no bananas!

Insinuerer du at banning ikke er elevert? Da har du neppe hørt den gamle og den unge Arne Næss konversere på en av sine mer krøkkete klatreturer! Og mine monologer ved symaskinen har du garantert ikke hørt ...

Takk, både Solveig og Annelingua! Etter disse avklaringene er jeg tilbøyelig til å mene at det er hipp som happ hvilket skap man går inn i (jeg forutsetter at det i det minste serveres BRUN sprit i Ragnhild-skapet, og at man ikke nødvendigvis trenger å delta i språkøvelsene?) - bare man slipper å iføre seg busserull og vadmel.

Snakker du nå om skapdører? Jeg må med skam melde at begrepet Rugaas-skap fremdeles virker litt ullent for meg. Har kanskje ikke fulgt skikkelig med i timen, men siden det i denne tråden er slått fast at man kan spørre om hva som helst: Hvordan forholder man seg egentlig til dette skapet? Går man inn i det, eller kommer man ut av det?

Jeg fulgte med fra sidelinja. Fornøyelig!

Akk. Den skulle jeg altså ikke ha kjøpt. (Hva er forresten overflatisk sex?)

Jeg oppfattet ikke, jeg spurte. Hvis det er slik at forfatteren ikke har ment å henge ut noen (ikke engang den småfjollete hovedpersonen sin?), men bare å underholde, - OK, så kjøper jeg det. Men han treffer altså ikke alle sine lesere hjemme. Morsomme/pinlige episoder og ironiske betraktninger, ofte helt isolert fra resten av handlingen, makter ikke å engasjere meg gjennom over 500 sider. Hadde det ikke vært for Petter Dass-historien, hadde jeg nok ikke orket å fullføre.

La oss fortsatt være uenige.

Jeg kan ikke se at jeg har skrevet noe negativt, verken om Langelands bakgrunn eller om det faktum at han lar den skinne så tydelig gjennom. I likhet med deg mener jeg det er et pluss for miljøskildringen. Det jeg gjorde, var å stille noen spørsmål om hva han vil med boka si. Noen hint om det tar jeg gjerne imot.

Inntil videre fastholder jeg at boka ikke var særlig god, trass i at miljøet sannsynligvis er tatt på kornet.

Du undret deg over flere av de tingene jeg nevnte - hvilke ting var det?

Feriestedet ditt høres ikke ut til å ligge på disse breddegrader -? Sjøl har jeg noen ganger kjøpt oliventre i potte, men ingen av dem har overlevd mer enn et par år. Har også i år et lite tjafs som overvintret fra i fjor og tok seg pent opp da det ble "frisert" og satt ut i friluft i vår. Det er von i hangande snøre!

Jeg har nettopp avsluttet boka og sitter her som et levende spørsmålstegn: Hva er det Langeland VIL med denne boka? Henge ut universitetsmiljøet? Henge ut selvopptatte middelaldrende menn som forliber seg i unge studiner? Henge ut kirketjenere fra Bamble og Alstahaug? Framheve seg sjøl som litteraturviter?

Komposisjonen er nok vel gjennomtenkt: man må liksom få med seg "hvordan det går", men hva så? I en roman på mer enn femhundre sider vil jeg gjerne komme tettere innpå iallfall noen av karakterene. Det greide jeg ikke her. Sannsynligvis er det tilsiktet fra forfatterens side, men for meg fungerte det ikke. Interessant bok, kanskje - men god bok? Nei.