Bokelskere.no

Njaaa ...

I Sunnaneng av Astrid Lindgren forekommer det iallfall fugler og trær og syke barn. (Men den kom nok ut lenge før 80-tallet).

Helt vanlig østlandsk dialektuttale av "burde" (med "sammentrekking" av rd/rt-lyden). Hvis du snakker en dialekt med skarre-r, bruker du neppe denne varianten, men det er rart om du ikke har hørt den.

Jeg har akkurat avsluttet En nåde av Toni Morrison; sterk, tung, mørk, intens, krevende og opprivende. Skal nå slappe av med krim av Helene Tursten og håper på litt ukomplisert, hverdagslig hjerteklapp undervegs.

Ei lita flis av ei bok, knappe 150 sider. Unnagjort på en dag, vanligvis. Slik var det definitivt ikke med denne. Her måtte jeg bla tilbake, lese om igjen, tolke uklare tanker og bruke fantasien for å ta rede på hovedpersonenes historier. Jeg er egentlig en utålmodig leser, men her var jeg bare nødt til å legge bånd på meg - og det virket! Jo mer jeg lette, jo mer fant jeg. Fortellemåten og komposisjonen føltes etter hvert som en naturlig del av historien, like kaotisk som livet og tankene til Rebekka, Lina, Sorg og Florens.

Takk for fine omtaler, både Sigrun og Rose-Marie! Fra meg kommer en femmer denne gangen - men så er jeg da også uforbeholden Morrison-fan.

Jeg lette på Fannie Flagg og fant bare en bok til som var oversatt til norsk - ellers bare engelske titler. (Skulle forresten ønske bokdatabasen hadde oppgitt originaltittel på oversatte verk).

Mitt eksemplar har en stor Lyrikklubb-logo på baksida av omslaget.

Nobels fredspris tildeles tre kvinner som har utmerket seg ved aktivt fredsarbeid med tanke på å involvere kvinner.

Godt apropos til dagens Nobelpris!

Utgitt på Gyldendal; jeg kjøpte den gjennom Bokklubbens lyrikkvenner. Der tror jeg ikke den er å få lenger. Men venter du noen dager/uker, skulle det ikke undre meg om den kommer i nytt opplag - det pleier ofte å være sånn når Nobelprisen er utdelt!

I ungdommen var jeg en hund etter ukebladføljetonger også. Det gikk jo over etter hvert!

Der fikk jeg nok en påminnelse om bøker jeg har lest i ungdommen, og som var gått i glemmeboka. Vi slukte dem! Er de gitt ut på nytt i det siste?

Dagsaktuelt:

VÆRTAVLE

Oktoberhavet blinker kaldt
med sin ryggfinne av hildringer.

Det er ingenting som lenger husker
regattaenes hvite svimmelhet.

Et skimmer av rav over husene.
Og alle lyder som i langsom flukt.

Et hundebjeffs hieroglyf
står malt i luften over haven

der den gule frukten overlister
treet og lar seg falle.

Jeg slutter meg til gratulantene!

Oi, denne var ikke lett å svare på i en håndvending! Må ha mere tid på meg, men kan glatt nevne den eneste ene jeg er helt sikker på: Nattens brød - tetralogien av Johan Falkberget. Kommer kanskje tilbake med liste seinere.

"Why can't a woman be more like a man?" klaget professor Henry Higgins. Nei, si det.

Og siden blir det høk over høk: Vinje slakter Kvalshaug etter at Kvalshaug har slaktet Nygårdshaug - hva blir det neste? Følg med, følg med!

Etter min erfaring har Vinje så mange sære meninger om språk at han ikke alltid kan tas helt på alvor. (Men eksempelet han siterer, er riktignok ganske slumsete utført fra Kvalshaug side).

Du har vel sett at du kan velge anbefalinger basert på tre ulike utgangspunkt? Etter at denne justeringen var gjort, har iallfall jeg fått flere anbefalinger av forfattere jeg ikke har lest før.

En del bokomtaler i det siste er helt åpenbart skrevet av barn, så det ser ikke ut til at det er slike restriksjoner her. (Og hvem skulle i så fall kontrollere det, siden bokelskere kan velge å være anonyme?)

Det gjelder vel ikke bare tårer? Bøker kan framkalle tårer, raseri, "hjertet i halsen" og andre sterke følelser. For leseren er dette bøker som engasjerer, altså gode bøker slik jeg ser det. Hva som engasjerer, er individuelt. Derfor er jeg svært forsiktig med å kritisere andres lesesmak.

Takk for raske justeringer! Nå ser alt meget bedre ut!

Da var den utlest, og jeg har mistet respekten for bokinspirator Liv Gade. Ifølge tekst på omslaget skal hun nemlig ha uttalt at dette er en "enestående vakker og dramatisk kjærlighetsroman fra Cuba og Barcelona". For å ta det verste først: Hun utelater at det aller meste av handlingen foregår i Miami. Det handler altså om eksilkubanere. Historiene til Marisol og menneskene rundt henne relaterer seg til ei fortid på Cuba, og boka kunne vært veldig spennende, men det er den ikke. Her er det ikke bare språket som er klisjefylt, men hele handlingen. Den delen som skildrer det kubanske miljøet i Florida, kunne med fordel ha vært mer utdypet, på bekostning av en del intetsigende kjærlighetspjatt.

At det forresten skulle være så mye overflatisk sex her, er jeg ikke helt enig i. Marisol har vel sånn cirka fem elskere i løpet av en tjueårsperiode - det er neppe påfallende mange for en ubefestet moderne amerikaner.

For øvrig ble jeg litt overrasket da det ble referert til episoden i PIG BAY. Er det bare vi oldiser som husker at dette het Grisebukta på norsk?