Bokelskere.no

En liten tilleggsopplysning fra en som ikke deltar i felleslesningen:

Hvis noen tenker på å dra til Mårbacka, må de også dra innom Sundsberg gård som ikke ligger så langt unna. Det var den som var "Bjørne" i Gösta Berlings saga, altså gården den vakre Marianne Sinclair kom fra. Hovedhuset er brent og bygget opp igjen, men det er også laget et museum der, som bl.a. viser gjenstand(er?) fra den virkelige oberstinnens liv ... ;-) Anbefales!

Ja, jeg skjønner hva du mener, og jeg er alltid skeptisk når forfattere lar virkelige mennesker dukke opp i bøker. Men jeg opplevde det ikke som så veldig galt her, - jeg tenkte at omtrent slik kunne nok en gammel Selma Lagerlöf ha sett på seg selv og den rollen hun hadde fått.
Når det gjaldt omtalen av en rekke forfattere og deres bøker, tenkte jeg at det kunne jo være belegg for slike uttalelser i gamle brev, eller at hun i hvert fall var kjent for å komme med slike uttalelser. Dessuten klamret jeg meg til en opplysning på bokomslaget (Bokklubben 1986) om at Tunstrøm bl.a. har bygget på historier fra Sunne, fortalt av en eldre mann.
Men slutten på kapittelet er jeg mer skeptisk til at skulle ha noen slags forankring i virkeligheten, og jeg er veldig usikker på om hun ville ha oppført seg sånn. Men oppførselen hennes var jo vakker og forringer ikke inntrykket av henne som et klokt menneske.

Jeg blir visst nødt til å slå opp og lese det kapittelet, - jeg må med skam melde at jeg bare har sett filmen og aldri kommet så langt at jeg har lest boken, som står i hyllen ...

Juleoratoriet, - tror jeg.

Jeg holder på med Slik treet faller, Britt Karin Larsens sjette bok om folket på Finnskogen, og koser meg veldig med den, - hun skriver utrolig godt! :-)

Det har ikke blitt så mange "ordentlige" bøker på meg i år, men den som rager opp er Mårbacka-trilogien til Selma Lagerlöf! Hennes fortellinger og dagbok fra oppveksten i Värmland for 150 år siden gir en fascinerende og autentisk skildring av miljøet, og særlig selve møtet med den unge Selma er dypt rørende.
På annen plass kommer nok Mors gaver av Cecilie Enger, - den traff meg på så mange punkter!

Ja, du bør nok lese dem i riktig rekkefølge, - og ikke nok med det, det kan til og med være lurt å notere hvem som er hvem og i hva slags forhold til hvem, og hvor de bor, - hun har et stort persongalleri over lang tid! Men nettopp det er også med på å gjøre bøkene ekstra fine, man får et eget perspektiv på livene deres og samfunnsutviklingen. Lykke til, du har noe å glede deg til, - jeg vurderer faktisk å lese alle bøkene om igjen i sammenheng :-)

Jeg så også programmet med han som skrev Lindgrenbiografien, men jeg husker ikke om det var da eller i en anmeldelse at Lindgrens euforiske lykke over å få være alene ble nevnt. Da visste i hvert fall jeg at dette var en bok jeg måtte lese! Men jeg har nå kastet meg over Finnskogen først ...
God romjul og god lesehelg til deg også! :-)

"Slik treet faller" er sjette bok i serien om folket på Finnskogen, så du bør kanskje ønske deg de andre først ;-) Og Lindgren-biografien fikk kjempegod kritikk (husker ikke hvor), - men det sto at det var som å lese en bok av Astrid Lindgren!
Kos deg med bøkene du fikk og ha en fortsatt god jul!

Jeg fikk heldigvis begge de to bøkene jeg ønsket meg:
"Slik treet faller" av Britt Karin Larsen og Astrid Lindgren-biografien "Denna dagen, ett liv".

Fra den siste vil jeg gjerne gjengi sitatet som står innledningsvis:
Vad som inte er livets mening vet jag. Att samla pengar och prylar og grejer, att leva kändisliv och fina upp sej på damtidningarnas kändissidor, att vara så rädd för ensamhet och tystnad att man aldrig hinner i lugn och ro tänka efter: Vad gör jag med min korta stund på jorden?

Så spennende! Jeg visste ikke at Victor Hugo hadde skrevet fra Norge på 1600-talllet!

Jeg syntes det var et veldig fint dikt og delte det faktisk videre på facebook, men med det forbeholdet at jeg ikke kjente meg igjen i at barns kjærlighet alltid dør. Men den endrer seg jo, den er nok ikke så total og kompromissløs som den opplevdes som barn, - man innser at også foreldre bare er/var mennesker. Men foreldre frigjør seg ikke på samme måte fra barna sine, deres kjærlighet består uansett, varer evig og overføres gjennom generasjonene.

Tanken er jo så vakker og for mange er det sant, men så er det jo det forferdelige, at det ikke er en almengyldig sannhet, - det er jo tydeligvis ikke alle foreldre som elsker barna sine like høyt og for bestandig!

Men for meg var det veldig fint og sant, og jeg delte diktet på dagen 16 år etter at far døde, men altså med forbeholdet om at barns kjærlighet ikke alltid dør! Jeg syntes det var en svimlende stor og vakker tanke i diktet, og jeg føler selv hvordan jeg nå er del i en større sammenheng når jeg overfører den kjærligheten jeg fikk oppleve, videre til mitt lille barnebarn. :-)

Så vidt jeg forstår består "Hjem til jul" (2010) av de to novellesamlingene "Bare mjuke pakker under treet" (2005) og "Alt det som lå meg på hjertet" (2009). - Du kan glede deg! :-)

Innimellom slagene tar jeg meg tid til noen av Levi Henriksens noveller i "Alt det som lå meg på hjertet" (2. del av "Hjem til jul"), og disse novellene er så rørende og fulle av litt trist julestemning at jeg blir helt satt ut og veldig myk om hjerterøttene! :-)

I forbindelse med tråden om julelesing ble jeg minnet (av meg selv!) på bøkene til Dikken Zwilgmeyer, og nå først og fremst "Paul og Lollik". Jeg kunne ikke dy meg, og begynte straks gjenlesingen av en kjær ungdomsbok. Og for meg var det en veldig hyggelig opplevelse! Boken kom ut første gang i 1904 og gir derved et interessant tidsbilde fra en forgangen tid og bekrefter samtidig at menneskehjertene ingen lunde forandrer seg ;-) Den er et rørende møte med den stille, stive og beleste amtmannssønnen Paul og den lattermilde og populære Lollik som har så stort hjerte for dem hun synes litt synd på. Deres møter på danseskole, kanefart og ball gir den rette julestemningen, forsterket av kjærlighetshistorien. Anbefales!

Forøvrig er Dikken Zwilgmeyers barne- og ungdomsbøker generelt å anbefale: for eksempel Inger-Johannebøkene, De fire kusiner og Annikken Prestgaren. Det gledet mitt hjerte å se at den siste kom på fjerde plass av tidenes beste norske ungdomsromaner! Jeg har jo lest den, men ikke så ofte, for den er jo så trist, trist.

Noe som kanskje har forsterket mitt forhold til Dikken Zwilgmejer, er at jeg har en stor bunke med hefter som inneholder "Inger-Johanne-Bøkerne og andre Fortællinger for Gutter og Piker". Hver bok ble nemlig delt opp i hefter som man kunne abonnere på og kostet 30 øre rundt 1915. Heftene fikk jeg av min farmor som i sin tid hadde kjøpt dem, - de er nå i nesten full oppløsning, men veldig koselige å ha!

På barneskolen leste "frøken" hvert år fra tante Pose i førjulstiden, så det er den ultimate juleboken, som jeg har lest om igjen noen ganger som voksen, - men ikke hver jul;-)

Men jeg har også sterke julefølelser knyttet til Familien på Gilje, men kanskje først og fremst på grunn av illustrasjonene. Werenskiolds tegninger av "Julelasset kommer fra byen" og "Jørgens avreise" hang i min mormors hjem i min barndom, så i mine foreldres, og nå i mitt :-) Og stor var lykken da jeg for noen år siden kom over den illustrerte utgaven av boken (1942) i et antikvariat, - den måtte jeg ha! Og jeg har jo også lest den noen juler, men langt fra hvert år.

Litt underlig, da spørsmål om julelitteratur dukket opp her, dukket Dikken Zwilgmeyer også opp i mitt hode, - antagelig først og fremst på grunn av en historie i Inger-Johanne-bøkene. Men så dukket plutselig "Paul og Lollik" opp, og jeg vet ikke egentlig om den handler spesielt i julen, men de var jo på kanefart og ball, - det er nok derfor! Dette fikk meg imidlertid til å tenke at nå skal jeg sannelig lese "Paul og Lollik", - det er vel egentlig en ungpikebok, men den er veldig rørende og koselig! Dette blir det en koselig førjulshelg av! :-)

Takk for at du minnet meg om den! Tror sannelig jeg skal finne den frem igjen, - min første "voksenbok" syntes jeg, for den var helt uten bilder ;-) Morsomt å høre at pakken fra antikvariatet gjenspeilte litt av den følelsen man får når man går der!

P. D. James er død, 94 år gammel, og et stort forfatterskap er avsluttet. Med stor takk i hjertet for mange hyggelige stunder med bøkene hennes og filmatiseringene av dem, skiver jeg dette. R.I.P.

Og her er lenke til møtet. :-)

Jeg har akkurat fullfølrt "Ensomheten i Lydia Ernemans liv", og på bokens "hjemmeside" ligger det en lang (og god!) omtale av den av Rose-Marie. Men nedenfor den omtalen ligger det eldre omtaler av andre bøker, skrevet av andre personer. Veldig rart!

Jeg har siden jeg var ganske ung hatt The Importance of Beeing Earnest (Oscar Wilde) som ellevill favoritt av samme slag :-)