Bokelskere.no

Den har jeg lest høyt for mine sønner veeeldig mange ganger! :-)

Ja, - nå har også jeg lest denne. Til tross for mange kritiske røster gikk jeg til den med åpent sinn, - eller til og med nesten omvendt forutinntatt: jeg ville i hvert fall ikke være negativ og kritisk! Men så må jeg jo innrømme at jeg ble skuffet allerede på de første sidene, - noe som imidlertid ga meg sjansen til å synes at den ble bedre etter hvert;-) Jeg var nødt til å finne frem "Drep ikke en sangfugl" og sammenligne innledningene, og denne falt gjennom med et brak, - den minnet om en middels, gammeldags ungpikebok med krampaktige forsøk på å være morsom.

Men samtidig var jeg jo så nysgjerrig på hvordan det skulle gå med Scout her i livet, og det var det som holdt interessen oppe. Da jeg leste "Barnepiken" for noen år siden, tenkte jeg at Skeeter minnet om en eldre utgave av Scout. Og til en viss grad gjorde hun det, men Scout var jo så mye mer forvirret! Og det er nok på en måte riktigere, - Skeeter var jo en rent litterær figur og mer konstruert rettlinjet. Jeg oppfatter imidlertid "Sett ut en vaktpost" som en nesten selvbiografisk - eller selvopplevd - bok, og Scout var nok derfor mye mer sammensatt.

Jeg opplevde det som negativt at boken var så springende og ujevn, - her blandes fortid og nåtid i overkant mye. Men jeg blir mildere stemt når jeg tenker på bakgrunnen for den. Det var denne Harper Lee skrev først, og jeg opplever den som hennes forsøk på å beskrive den traumatiske opplevelsen hun nylig hadde vært igjennom. Barndommen, som hun beskrev etterpå i "Drep ikke en sangfugl", hadde hun jo større avstand til, og hun klarte å derfor å formidle den bedre litterært. Men det nødvendige oppgjøret med barndom og en forherliget farsfigur er interessant og godt skildret, selv om forståelsen kom litt vel brått gjennom et helt reelt slag i ansiktet! Og tanker rundt rasisme, toleranse og ytringsfrihet er dessverre vel så aktuelle her hjemme nå som de var da denne boken ble skrevet.

Jeg har alltid syntes det har vært interessant å lese brevvekslinger, - og denne her er definitivt ikke noe unntak! Brevene mellom den unge tenåringsjenta Sara og den etterhvert aldrende Astrid Lindgren gir et fascinerende innblikk i dem begge. Det handler nok mest om Sara som sliter med livet, som mange tenåringsjenter gjør, og som Astrid i sin klokskap skjønner at føler og tenker litt mer enn de fleste. Og Astrids svar er fulle av ekte interesse og lang livserfaring samtidig som de gir et lite glimt inn hennes hverdagsliv. En givende bok som gir oss innblikk i to forskjellige menneskesinn, - anbefales!

Takk skal du ha for lenken, - nå fikk jeg lyst til å lese den også! :-) Men Stefánsson har jeg ikke lest, og like bra er visst det ;-)

Ja, som du ser anbefaler jeg den veldig, og det er jo mange her inne som liker den godt! Men jeg må nesten nevne at jeg traff en kollega i dag som ikke hadde fullført den, - det virket kanskje som om hun syntes den ble i overkant frodig ... Bare så det er sagt at bifallet tydeligvis ikke er enstemmig.

"Soga om vêret" har jeg ikke hørt om, men "Den svarte vikingen" skal være veldig god, - den står på leselisten min (men den er mye lengre og tyngre enn "Svar på brev frå Helga").

Uansett hva du satser på å lese: God ferie! :-)

Dette var storveis! Denne lille boken anbefales alle med sans for Island og deres gamle fortellerkunst! Her får vi en sauebondes liv i tilbakeblikk, med stor kjærlighet og dampende erotikk, natur- og hverdagsskildringer og med humor og livsfilosofi, alt på bare 108 sider, - men det er sider som fester seg! Så var den da også nominert til Nordisk råds litteraturpris i 2012.

For en del år tilbake var jeg stor tilhenger av krimbøkene til Robert Goddard, - syntes de var helt mesterlige, Fanget i lyset, for eksempel! Men etterhvert tapte de seg nok litt, eller falt ikke helt i smak, og jeg sluttet å følge ham.
I Skottland i sommer kom jeg imidlertid over denne og tenkte at nå ville jeg slå til og kose meg med en Goddard, - men jeg ble dessverre skuffet. En stund gikk det rimelig bra, men så ble den mer og mer uinteressant. Et spiondrama fra Paris anno 1919, men uten at man merket særlig til det, utover det storpolitiske aspektet. Og det var et vrimmel av personer jeg ofte ikke klarte å skille helt fra hverandre og heller ikke hadde så stor interesse for, - jeg må nok innrømme at spionasje ikke er det jeg har mest sansen for. Men jeg leste den nå ut, ville jo gjerne vite hvordan det "gikk", - og det fikk vi attpåtil bare delvis vite, for dette viste seg å være første bind i en trilogi som delvis hang sammen!
Nei, moralen er: la gamle helter hvile i fred!

Stor takk til annelingua som i tråden om litteratur fra sørstatene anbefalte denne boken og derved minnet meg på at jeg hadde den stående ulest i hyllen min! Jeg kjøpte den en gang i en billigkasse på Rimi fordi den hadde så fint omslagsbilde ;-) - og nå var jeg nesten i ferd med å kvitte meg med den for å få ryddet plass i hyllene! Og det er jeg veldig glad for at jeg ikke gjorde, dette var en bok som krøp under huden på meg og førte meg langt av gårde!

Den førte meg til livet på en forpaktet bomullsfarm i Arkansas sommeren 1952, skildret av hovedpersonen, den syv år gamle Luke. Eneste innvending kan vel være at den godeste syvåringen til tider hadde svært modne vurderinger av situasjonen, men det tilgir jeg ham glatt. Det er en sommer med mye dramatikk: slagsmål, drap, barn født utenfor ekteskap og flom, - Johnny Cash' "Five feet high and rising" toner unevnt i bakgrunnen. Her kommer vi tett inn i det hverdagslige slitet for å få bomullen i hus og forhåpentligvis klare seg ett år til, - grundig og godt skildret. Spenningsmomentene nevnt ovenfor er med på å drive handlingen fremover, men det som gjør boken virkelig god, er skildringen av de menneskelige relasjonene i stort og smått: forholdet mellom de to gruppene innleide arbeidere til innhøstingen (meksikanere og hillbillier), mellom forpaktere på forskjellige nivåer på den sosiale rangstigen, og Lukes forhold til familiemedlemmene: til bestefaren og bestemoren, og til faren og ikke minst til moren, - også til jenter da, alderen til tross ;-) Han blir også tvunget til å foreta noen moralske vurderinger og valg som er tunge for en syvåring.

Anbefales til dem som vil lese en sørstatsroman til tross for at det hverken er snakk om ballkjoler eller rasemotsetninger, - og kanskje mest til dem som vil følge en syvåring gjennom en viktig og grunnleggende sommer!

Jeg løfter denne tråden ved å anbefale Nobelprisvinneren William Faulkner. Jeg har riktignok bare lest en liten novellesamling av ham, "En rose til Emily", men den var utrolig bra. Den viser et sørstatene fra en avromantiserende vinkel, men i et språk som får en til å føle at man er der.

Og gretemor fant den lenken jeg lette etter, - sørstatene var skrevet med bindestrek! Men her var det ihvertall mange innlegg om sørstatslitteratur for dem som måtte være interessert i det!
Og i den sammenheng vil jeg altså anbefale William Faulkner.

Flott, - takk skal du ha!!! Det var jo skrevet med bindestrek ;-)

Og takk for at du minnet meg om Det malte huset, - jeg har den stående på vent i hyllen!

Men fortsatt undres jeg over at jeg kan huske så feil, mener stadig det har vært en lignende tråd tidligere!

Jeg trodde jeg husket at noen hadde etterlyst litteratur fra sørstatene, men da jeg nå søkte
opp "sørstat" i søkefeltet nederst i diskusjonsfeltet, kom det bare opp tre muligheter, og ingen av dem gjaldt det. Årsaken er at jeg har lest en bitteliten novellesamling av William Faulkner, "En rose til Emily", og den er til de grader fra sørstatene, - og ikke fra den idylliserende siden! Den inneholdt tre veldig gode noveller hvor man følte at man fikk sørstatene under huden, - han fikk vel ikke Nobelprisen uten grunn ;-)

Jeg er så usikker på om jeg skal gi denne biografien terningkast 5 eller 6! Jeg føler på en måte at det er feil å bare gi den 5, for både Astrid Lindgrens liv og person holder til en 6'er, - og det har forfatteren klart å vise! Men samtidig ergret jeg meg litt over fortellerstilen hans, og da opplever jeg det ikke som helt riktig å gi den en 6'er! Det var faktisk partier av boken jeg syntes ble litt kjedelige, hvor han gikk for grundig inn i en del detaljer. Og når han da ofte først forteller oss noe, for deretter å belegge dette med et sitat fra et brev og så attpåtil bruke det samme i en billedtekst, ble det i overkant mye.

Men, ved nærmere ettertanke, så tror jeg at jeg skal se gjennom fingrene med dette, det var nok bare jeg som var for utålmodig. Jeg hadde så stor glede av å lese om Astrid Lindgren, at jeg nå skal rette 5'eren til en 6'er! Forfatteren har klart å vise oss mennesket bak det ikonet hun er blitt for oss, og det var en stor opplevelse! Og han har vist oss hvordan hennes liv ble preget av den tiden hun levde i, og - ikke minst - hvordan bøkene hennes kan ta utgangspunkt i egne opplevelser. Særlig synes jeg han hadde et fascinerende grep ved å fokusere på hennes opptatthet av ensomhet, hvordan det kan være både et onde og et gode. Og for å være litt personlig, så kjente jeg meg veldig godt igjen i hennes glede over å være helt alene!

Jeg har lest boken på svensk og det opplevdes som veldig riktig, da kom alle sitater og uttrykk på hennes eget språk, Boken er jo opprinnelig skrevet på dansk og finnes da visst også oversatt til norsk, - men på svensk blir det riktigst!

Jeg anbefaler denne boken for alle som er opptatt av Astrid Lindgrens bøker, hennes liv gir en større forståelse av dem!

Og nå er du også blitt en klassiker i Harvest, - gratulerer! Kopiert fra facebook:

Harvest - Mennesket & Naturen

EN HARVEST-KLASSIKER TIL GLEDE FOR NYE LESERE
Hver fredag i juli gir vi deg en Harvest-sak som du ikke bør gå glipp av. Vi har valgt ut fire saker som har stått på Harvest tidligere, og som har truffet spesielt godt hos våre lesere. Fordi de har vært opplysende, viktige, velskrevne eller kontroversielle. Eirik Røkkum er i følge seg selv en "saktmodig kar" fra kysten av Nordmøre. I dette essayet kritiserer han det store prestasjonsfokuset som i dag preger friluftslivet, og tar til orde for en saktere måte å oppleve naturen på. Essayet skapte begeistring og irritasjon da det ble publisert første gang. Les og bli klokere.

Om våghalser, i friluftslivets år
HARVEST.AS

http://harvest.as/artikkel/om-vaghalser-i-friluftslivets-ar

Å, jeg elsket denne boken! Som et møte mellom favorittforfatterne Levi Henriksen og Robert Goddard, med et snev av "Gulldronning, perledronning"! :-) Her stiger spenningen etterhvert som stadig nye funn i familiehistorien fører oss både til første og andre verdenskrig samt skjebneåret 1971, - men ikke minst til hendelsene i nåtid som bringer
oss både til Gudbrandsdalen, Shetland og Frankrike. Og gjennom det hele går en rød tråd med kunnskap om og kjærlighet til trevirke og dyktig håndverk. Historien er imponerende godt komponert og gjør stadig nye spennende vendinger, men alt blir forklart og gir mening, og vi sitter ikke igjen med noen løse tråder. Og spenningen varer til siste side, - mesterlig!

Har akkurat begynt på den i dag, etter mange anbefalinger, og den er akkurat så god som jeg håpet! :-)