Bokelskere.no

Takk for oppklaringen! Jeg så også Leines uttalelse referert, og grøsset undrende!

Boken dreier seg om de fem siste dagene i Snorre Sturlassons liv, og den blir kalt "en vakker og forunderlig bok", så jeg trodde jo at den var noe for historieinteresserte meg. Men det merket jeg dessverre fort at den ikke var. Jeg klarer ikke å lese historiske romaner hvor forfatteren går inn i hodet på kjente mennesker og dikter frem deres tanker og følelser, - jeg merker at jeg bare blir provosert! Der var Tore Skeie forbilledlig i bøkene "Alv Erlingsson" og "Jomfruen fra Norge", - han skrev alltid at hovedpersonene kunne ha tenkt noe, men han innrømmet at han ikke visste. Hvis Thorvald Steen ville skrive en bok om maktbegjær og vår moralske styrke, så kunne han latt det handle om noen oppdiktede personer, - for det er vel ikke bevart noen kilder til Snorres tanker de siste dagene han levde, eller? I tilfelle trekker jeg kritikken og leser boken med glede, - men nå avbrøt jeg den! Jeg orker ikke kaste bort tid på bøker jeg ergrer meg over!

Mitt siste bokkjøp var kanskje en liten tabbe, men boken var billig og god - og jeg er glad i å eie gode bøker.
Historien er som så: Om ikke så lenge skal jeg en tur til København, og da har jeg tenkt å ta meg en tur til Karen Blixens hjem, Rungstedlund. For å komme i "modus" så jeg "Out of Africa" (for n'te gang!), og fant så ut at jeg måtte jo lese boken den bygger på, - det har jeg ikke gjort. Og jeg avgårde og fant lykkelig en nokså ny-utgitt pocketutgave på norsk, akkurat passe til å ha med på reisen. Men da jeg kom hjem oppdaget jeg at skriften var ekstremt liten og ikke passet så godt for en gammel dame. Dessuten fant jeg ut (tror jeg) at denne ny-utgaven ble for moderne for den samme gamle damen, - tittelen "Den afrikanske farm" var f.eks. blitt til "Den afrikanske farmen" ;-) Jeg burde naturligvis ha kjøpt den på dansk, men for å rette litt opp, har jeg i dag vært på biblioteket og lånt den gamle norske Bokklubb-utgaven med større typer og etter sigende et mer gammelmodig språk, som etter min mening formodentlig vil kle historien bedre ;-) Men i pocketutgaven fikk jeg med langt etterord, så nå kan man kanskje si at jeg har fått både i pose og i sekk!

Jeg må nok innrømme at jeg ble skuffet over denne boken, og det til tross for - eller nettopp på grunn av - at jeg hadde så høye forventninger. Jeg har lest andre bøker om lord Peter med stor glede, og når denne så kom i Bokvennens Kriminalbibliotek som skal bestå av kriminallitteraturens hovedverker, var forventningene enorme! Jeg kastet meg over et langt og interessant forord om klokkeringingens kunst og koste meg med begynnelsen av boken med skildringer av landskap og landsby i Fen Country i 20-årene. Men så stoppet det liksom opp, ingen ting skjedde, personene var livløse og forfatterinnen svært ordrik, - det ble rett og slett kjedelig. Men man skjønte jo at man ble presentert for alle brikkene i en skikkelig tankenøtt, så de som bare har sans for denslags, har nok gledet seg, - jeg ergret meg mest over lite handling og flate personer. Den eneste man fikk et skikkelig inntrykk av var den eiegode og lett forvirrede presten, som visstnok skal ha forfatterinnens far som forbilde :) Nå vil jeg si at boken tok seg opp på slutten med skildringen av dramatiske hendelser, så konklusjonen må bli at begynnelse og slutt var bra, mens midtpartiet ble for kjedelig!

Kommentar til KjellG som har den på en liste: Betyr dette at Solskyer (utgitt i 1881) faktisk er blitt oversatt til tysk i 1986, - fantastisk! :-)

Pussig, - jeg så det programmet på pc'en nå i påskeuken, og merket meg naturligvis den setningen!

Gjett om jeg ble glad da jeg så at Bokvennen har gitt ut "Dødsklokkene" av D.L. Sayers! Jeg rakk akkurat å bestille så den kom i postkassen for noen dager siden, - nå skal det bli ekte påskekrim på meg! :-)

Til tross for all den gode omtalen hadde jeg av en eller annen grunn fått for meg at dette måtte være en trist og traurig bok. Men så er den jo bare så utrolig vakker, - en av de vakreste bøkene jeg har lest, og ved siden av til "Markens grøde", går tankene mine til Gabriel Scotts "Kilden", - jeg er helt bergtatt! For noen setninger, for en kunnskap og for en kjærlighet til landskap og mennesker!

Disse to interessante damene skal prate sammen på Litteraturhuset i kveld, men naturligvis er hver minste plass utsolgt. Men nå viser det seg at samtalen skal streames på Aftenposten.no i kveld kl. 19, det står i omtalen at lenke vil komme senere.

Vår bokelskervenn Eirik Røkkum har skrevet en veldig fin og tankevekkende artikkel i nettmagasinet Harvest - Mennesket & Naturen. Anbefales!

Høres bra og trivelig ut, - jeg så for meg en klassesituasjon og var mer usikker!

Første gang jeg leste den, leste kjæresten min og jeg den høyt for hverandre, veldig trivelig, - men vi var i begynnelsen av tyveårene. Jeg vet ikke hvordan ungdom ville ta i mot den ...

Jeg har ikke oversikt over alt det er lenket til her, men legger for sikkerhets skyld inn denne om overgangen til å lese med hjertet i motsetning til hjernen.

En fantastisk nyhet, - veldig spennende! :-)

Er det en svart/hvittskisse av en ballscene på forsiden? Jeg har i hvert fall også en gammel pocketbok fra den tiden med en sånn forside, men den er lånt bort, - jeg håper jeg får den igjen ;-)

Men jeg har også arvet en Gösta Berling, skinninnbundet og utgitt som en del av "Verdens beste romaner" i 1929. Den er oversatt av O. Thommessen og er i gammel språkdrakt, med aa for å, og æ eller i der vi i dag bruker e. Jeg har kost meg med den utgaven og følt at det gammeldagse - riktignok norske - språket gir en egen autensitet, - skjønt jeg burde jo heller ha lest den på svensk!

Ååå, - den er full av eventyr fra leirbålenes tid ;-) Eller nærmere bestemt fra kanefartens og ballenes tid, der eventyr og virkelighet glir over i hverandre :-)

Alt henger sammen med alt, - det er morsomt når man leser noe som henger sammen med noe i utgangspunktet helt annet!
KjellG har gjengitt en tekst som tilbakeviser spekulasjoner om at den fordrukne finnskogpresten Emanuel Branzell skulle være forbilde for Gösta Berling.
Men da begynte det å ringe en bjelle i hodet mitt, - vi som har lest bøkene til Britt Karin Larsen fra Finnskogen kjenner jo en fordrukken prest der på 1800-tallet! Så det er nok denne Branzell som var forbildet hennes, mens det altså var presten Edvard Emil Ekström som har fått evig liv som Gösta Berling.
Så det har tydeligvis vært opptil flere fordrukne prester i området ;-)

Jeg må bare anbefale den, - det er en sann svir å lese den, jeg har gjort det maaange ganger! :-)