Bokelskere.no

Jeg leser den norske utgaven fra 2015, oversatt av Vibeke Saugestad, og er, som du skjønner, veldig fornøyd med den, - men jeg har jo ikke lest originalen ...

Jeg løfter denne gamle, artige tråden og håper at noen flere vil følge opp og holde liv i den.

Jeg ble minnet om den, fordi jeg for øyeblikket befinner meg så til de grader i Brooklyn for ca. 100 år siden, og det er jo en fascinerende opplevelse! Bydelen, dens befolkning og livet der er sett gjennom øynene til en svært observant jentunge og blir detaljert skildret i et poetisk språk som også gir oss et innblikk i et blivende kunstnersinn.
Dette skjer gjennom "Det vokser et tre i Brooklyn" av Betty Smith fra 1943, og den er kåret av The New York Public Library til en av det 20. århundrets beste bøker.

Hei igjen! Jeg tenkte jeg måtte sende denne lenken til deg, om Sigrid Boos bøker som tidsbilde og kilde til klær m.m. på trettitallet. Det er jo artig, - og fint at hun ikke er helt glemt! :-)
Og den kan kanskje interessere deg også, Lillevi?

Ja, det er lurt, - jeg kjøpte den via Antikvariatnet for noen år siden.

Syv fantastiske fortellinger - Karen Blixen

Nei, den er en utgitt på Nasjonalforlaget i 1928 og er en 100-års minneutgave i fem bind. Og språket er definitivt ikke nynorsk, men gammeldags riksmål med "skulde" og "hvad" og "noget", - men tross alt med å, ikke aa! ;-)

I denne sammenheng var det jo artig med denne bok-kommentaren i Dagbladet i dag, om fordelen ved å se en film/tv-serie før man leser boken!

Bortsett fra at du kan misunne meg å ha mesteparten til gode, for jeg har bare lest 1/3 av den første av fem bøker ... ;-)

Ja, jeg synes også TV-serien var veldig bra! Så bra at jeg ble inspirert til å lese boken, for det hadde jeg, skam å melde, ikke gjort! Du har jo tydeligvis lest boken først og kunne derved glede deg over å kjenne igjen situasjoner og skjønne mer hva disse dreide seg om. Jeg fikk umiddelbart lyst til å se serien om igjen for å få mer ut av innledningen, men den var ikke lenger tilgjengelig på NRK. For jeg syntes ikke at den traff meg helt da jeg begynte å se den, det tok litt tid før jeg skjønte hvem som var hvem og hva det dreide seg om. Men når jeg nå har tatt for meg boken, som det jo er en stor glede å lese, er det nok også en fordel at jeg kjenner personene og slipper å bruke så mye krefter på å holde styr på dem.
Og jeg synes det er til filmmakernes ære at de, i hvert fall hittil, har klart å følge handlingen, og at personene og situasjonene stemmer med dem i boken.
Jeg synes også filmingen var så utrolig bra, det var noen fantastiske bilder både ute og inne, og med interiører og kostymer det var en fryd å betrakte, - og dertil akkompagnert med dyptklingende russisk mannskor. Men når alt kom til alt, var det jo menneskene som sto i sentrum, og etterhvert var det jo dem som grep meg mest, og da jo nettopp Pierre.
Og jeg klarer ikke å ergre meg over at de snakker engelsk, som jeg vet noen gjorde. Jeg leser en utgave av boken fra 1928 med et gammelmodig språk,, og det passer bra, - men jeg hadde jo aldri klart å lese den på russisk ... ;-)

Ja, nå er jeg også i Russland, - men litt tidligere, under Napoleonskrigene. TV-serien basert på "Krig og fred" inspirerte meg til å begynne på boken, som jeg - skam å melde - ikke hadde lest. Og den er jo så fin, den godeste Tolstoj er en fabelaktig observatør av mennesketyper og sosiale situasjoner, - som i bunn og grunn ikke var så annerledes den gang enn nå. Sånn sett minner han faktisk litt om Jane Austen.
Jeg merker meg hvor flinke de som laget serien har vært, jeg kjenner godt igjen personer og situasjoner, og det gjør det antagelig litt lettere å lese bøkene, når man allerede er kjent med persongalleriet. Jeg leser en utgave fra 1928 som sto i hyllene mine, utgitt i forbindelse med 100-årsjubileet for Tolstojs fødsel. Den har et alderdommelig språk, men det passer jo så godt når det hele foregår for over 200 år siden.