Bokelskere.no

Jeg synes jo at du burde gi Sigrid Boo en sjanse, jeg da. Det er lett underholdning, ikke stor litteratur, men jeg synes den typen bøker er sjarmerende. Og Sigrid Boo var STOR i sin tid! Jeg så i en annen tråd for lenge siden at Natalie Normann her inne fremhevet at forlaget hennes fikk status på å gi ut Undset, og inntekter på å gi ut Boo. I vinter brukte jeg litt tid på å skaffe meg oversikt over Boos forfatterskap, og fant ut at de fleste bøkene hennes også ble gitt ut i Sverige - og filmatiseringen av Vi som går kjøkkenveien ble laget i én norsk og én svensk versjon, parallelt. (Jeg la ut resultatet av "forskningen" min i en (eksisterende, men knapp) wikipedia-artikkel om Sigrid Boo - kvinnelige bestselgerforfattere fortjener ikke å gå i glemmeboken!)

Du leser Boo-bøkene så raskt at om du liker én, jafser du fort i deg de andre. Som kuriositet kan jeg nevne at Fire i bilen handler om en biltur gjennom blant annet Tyskland rett etter at Hitler var kommet til makten der, ca. 1934/1935, og det var ganske interessant å lese hvordan de to norske parene på tur kommenterte datidens Tyskland. Nærmest litt overbærende lattermildt: det gjorde inntrykk for en leser av i dag å se hvor fullstendig intetanende man (selvfølgelig) var om hvor farlig Hitler-regimet skulle bli.

Hei igjen! Jeg tenkte jeg måtte sende denne lenken til deg, om Sigrid Boos bøker som tidsbilde og kilde til klær m.m. på trettitallet. Det er jo artig, - og fint at hun ikke er helt glemt! :-)
Og den kan kanskje interessere deg også, Lillevi?

Så gøy - tusen takk for lenken, Ellen!!!

Ja absolutt! Hjertelig takk, Ellen.
Herlige tegninger og artig om kvinners syferdigheter. Ferdigheter som i stor grad dessverre er gått i glemmeboken. For å mimre litt husker jeg godt da det en gang på 1980-tallet ble billigere å kjøpe barneklær i de store kleskjedene, enn å kjøpe stoff og sy dem selv. Nå er vel omsøm stort sett for de "spesielt interesserte".

PS: Interessant blogg.

Av en eller annen mystisk grunn har det gått meg hus forbi at du har svart meg! Artig at du har laget en egen liste, det er vel over dem du har? Jeg har i tillegg til "Kjøkkenveien" som jeg arvet, fått tak i "Selv i tider som disse" og "Alle tenker på seg - ". De har dessverre ikke den samme munter-friske tonen, men virker litt mer desillusjonerte.

Alt i orden - jeg mister selv oversikten i blant, og har nok dann og vann ikke sett at jeg har fått respons på mine innlegg. Sånt skjer - ingen skade skjedd! :-)

Det er i grunnen ikke noen egen liste jeg har (jeg regner med du sikter til de bøkene jeg lenket til), bare søkeresultatet da jeg søkte på "Sigrid Boo" i egne bokhyller her inne. Men ja, jeg har dem alle syv - én er "familieeie" på hytta, de andre har jeg fått tak i etter hvert. Enig i de ikke er like morsomme alle sammen; min favoritt er "Ellers hadde vi det festlig" - sannsynligvis fordi det er den jeg er vokst opp med.

Hvis du ikke har lest Barbra Ring, eller ikke annet enn Peik og Fjellmus-bøkene (som jeg elsker), så vil jeg tro du kan finne mye å glede deg over blant hennes bøker. Hun var jo også uhyre produktiv - og bøkene hennes kom i mange opplag, så hun må ha vært veldig populær, hun også. Vel fortjent, i mine øyne - høy sjarmfaktor, der også!

Og nå skjønner jeg hvorfor jeg ikke hadde sett innlegget ditt! Når snakkeboblen lyser grønt, kan det ligge flere svar der, - og jeg har alltid bare sett på det øverste! Mens i facebook fortsetter det jo å lyse rødt til man har åpnet alle henvendelsene;) Jeg kan nok ha gått glipp av noen svar der!

Der sa du noe. Jeg har nok også gått glipp av noen svar pga det. Kunne kanskje kommet opp et tall over hvor mange svar en har fått. Fint for meg som er litt sløv i blant;)

Når jeg tenker etter, vet jeg jo at Barbara Ring også var en "ordentlig"(!) forfatterinne og ikke "bare" skrev barnebøker, men jeg har bare lest disse, - kjenner ikke titlene på voksenbøkene en gang! Så der er det visst noe jeg må være på jakt etter! Samt "Ellers hadde i det festlig", høres det ut som;)

Jeg skjønner at du skriver "bare" barnebøker i anførselstegn litt tongue-in-cheek, men jeg må bare ile til og si at jeg synes du godt kan jakte på barnebøkene hennes i samme slengen! Nå i voksen alder synes jeg både Peik og Fjellmus, Babben, Anne Karine Corvin og de andre historiene hennes vitner om en forfatter med masse humor og varme, og et våkent øye for barnesinnet og for de store skjevhetene i samfunnet. Sikret meg nylig Barbra Rings bok om sin oldemor Hanna Winsnes, det blir interessant å lese mer en mer dokumentarisk tekst fra hennes hånd. Her er de øvrige Ring-bøkene i bokhyllen min, forresten - men nå har jeg tenkt at jeg må prøve å få en mer fullstendig oversikt over utgivelsene hennes. (Sånn ja - der tittet nerden i meg frem igjen. ;-P ) I så fall legger jeg den på wikipedia - det er søren meg ikke for mye av stoff om tidligere tiders kvinnelige kunstnere der.

Så bra at du legger ut det du finner ut på Wikipedia! Jeg vet jo at man kan gjøre det, - men derfra til virkelig å gjøre det! Kjempebra!
Og jeg hadde ikke hørt om de andre bøkene du nevnte heller, - bare Peik og Fjellmus! Men "Fjellmus" fikk jeg tak i for en stund siden, en utgave fra 1930, med tegning av Fjellmus i en oval ramme på grønnmønstret tapet på forsiden, - akkurat maken som den vi hadde hjemme:-)

Ja - den hadde vi også! Også med den søte tegningen av Fjellmus i ovalen på forsiden, jeg lurer i grunnen på hvem illustratøren var? (Sånt legger jeg også inn på wikipedia når jeg finner opplysninger om det: illustratører blir ofte oversett, men vi fester oss jo ved gode illustrasjoner, ikke sant? Det går litt opp og ned med wikipedia-innsatsen min, men jeg synes det jeg legger inn gjør mer nytte der, enn på private huskelapper hos meg. Og sant å si så er feministen i meg også litt fremme i dette: jeg forsøker å gjøre en bitteliten innsats for at ikke kvinner som har spilt en rolle i det offentlige rom, skal gå helt i glemmeboken. Siden det ellers er mest menn som legger inn stoff på wikipedia, har det lett for å bli litt emnemessig skjevfordeling, man skriver jo helst om det man interesserer seg for selv.)

Tegningene er av S. Segelcke i denne utgaven fra 1930, på Aschehoug, og det er noen tegninger inne i boken også, ikke bare på "coveret". Dette er første bind i en samleutgave i syv bind som kalles "Peik- og Fjellmusbøkene og andre fortellinger for de unge". Det inneholder "Fjellmus og andre fortellinger", og de andre fortellingene er samlet under overskriften "Tvillingene og andre barn". (Dette ble veldig omstendelig, men det var ganske forvirrende med veldig mange forskjellige betegnelser på boken;))

Og jeg er igjen kjempeimponert over din wikipedia-innsats! Jeg tror jeg alltid regner med at dette er det noen som vet mye mer om enn meg, så de får skrive om det! Og det gjør jo du nå;)

Du - for min del begynner wikipedia-skrivingen veldig ofte med at jeg er nysgjerrig på noe, og begynner å grave, med andre ord at jeg ikke vet noe særlig om emnet på forhånd. Så jeg lærer mens jeg skriver. Det er derfor jeg gidder å bruke tiden på slikt - jeg har lært masse ved å begynne å nøste opp informasjon slik at jeg kan sette det inn i en (nyopprettet eller eksisterende) artikkel. Så det er ingen grunn til at ikke du skulle gjøre det samme - men det er nok en fordel å være litt nerdete, vil jeg tro. Jeg har alltid likt å komme til bunns i ting - uten å brekke nakken. (Med andre ord så kommer jeg sjelden helt til bunns, men litt dypere, i det minste.)

S. Segelcke - se dét var et nytt navn for meg, interessant, jeg måtte bare google. Skal tro det dreier seg om Severin Segelcke, som jeg fant i Store Norske Leksikon, blant annet? Ser sannsynlig ut, men litt for tidlig å fastslå at det var han som illustrerte Barbra Rings Fjeldmus. Jeg blir så nysgjerrig av sånt! ;-)

Hm - jeg har ikke hørt navnet Sigrid Boo engang, jeg... Hull som må tettes igjen?

Tja - hvis du har en nostalgiker boende i deg, så kanskje? :-)

For min del leser jeg "sånne" bøker av flere årsaker: sjarmen, som nevnt, og at jeg synes det er interessant som tidsbilder. Det gir en ekstra dimensjon til *tungvektere som utspiller seg (eller ble skrevet i) samme epoke, og en bedre forståelse for hvordan man levde og tenkte "den gang da". Men aller viktigst: jeg koser meg med Sigrid Boo, Barbra Ring, Lilleba Bryn Herlofsen (redigert: damen het Lilleba HERLOFSEN BAUER!) - ja, det var de jeg kom på i farten.

Nevner i samme slengen Evi Bøgenæs og finner i farten:
Adjø - lille spurv
Over bekken etter vann

Når høstmørket senker seg, skal jeg rydde i bøkene mine - i hyller over hele huset, på loftet og på hytta - og finne ut hva jeg egentlig har av skjulte perler :-) Leste og uleste. Følg med - det kan bli lister av slikt!

Gleder meg til resultatene av perledykkingen din, Lillevi! :-D

Nå når jeg har "outet" meg selv ang. wikipedia, så kan jeg jo fortelle deg at foranlediget av at Ellen Martol og jeg kom inn på Evi Bøgenæs i en annen tråd forleden (var det ikke slik det var, Ellen?), så satte jeg meg ned og googlet opp en bibliografi over Bøgenæs-utgivelser. Jeg fant 71 av i alt 72 utgivelser! Ikke hadde jeg aningen om at hun var så produktiv - det var forresten Store Norske Leksikon som opplyste meg om at totalen skulle være 72. Må si det ergrer meg at jeg ikke fant den siste... ;-)

Må bare fortelle at jeg kom over førsteutgaven av to bøker av Evi Bøgenæs i dag: "Prinsesse solskinn" (1932?) og "Flirt for alvor" (1933). Og jeg kunne ikke dy meg, men kjøpte dem naturligvis;-))

Gratulerer! - morsomt om du kommenterer dem når du har lest dem, også. Vi nostalgikere hører jo gjerne stemningsrapporter fra likesinnede... :-)

Ja, nå har jeg lest både "Prinsesse Solskinn" (Evi Bøgenæs' andre bok, fra 1929, hun var 23 da hun skrev den!) og "Flirt for alvor" fra 1933, - og Evi Bøgenæs er seg selv lik;) Her er kvinnelige hovedpersoner fra lykkelige hjem som sprer lys og glede, og de forelsker seg naturligvis i litt mer "vanskelige" unge menn, som likevel er gode på bunnen. Men før de får hverandre må de gjennom noen omganger med misforståelser og oppklaringer. [Hvor mange ulykkelige ekteskap har hun - og andre - egentlig på samvittigheten med disse "gode på bunnen"- og "misforståelse"-idéene? ;)]
Det som gjør disse bøkene litt spesielt artige (for oss Oslo-folk), er at de foregår i Oslo, ikke på et oppdiktet lite sted. Her møtes de på Egertorget, går på Bristol og gjennom Slottsparken, går tur til Frognerseteren og er på hyttetur i Nordmarka, - og tilhører et miljø hvor nettopp dette er naturlig. Og det er jo morsomt, da:-))

:-D! Det virker som det er et konstant "behov" i befolkningen for romantiske, lettbente ungpike-bøker... Går det an å si at Evi Bøgenæs, Sigrid Boo et co. skrev datidens "chick-lit", tro? For øvrig synes også jeg at det er ekstra morsomt når disse bøkene gir glimt av steder som "Buen" (Regnbuen, øyensynlig et kjempehipt utested på 1930-tallet, innbiller meg å ha lest at det lå omtrent der Saga kino ligger i dag?), "Palmehaven" (finnes fortsatt på Grand, men den gang var det et dansested, mener jeg å huske) og "Speilen" (husker ikke akkurat hvor/hva Speilen var...) For ikke å snakke om når romanfigurene er så trendy at du slenger om seg med 1930-talls-sjargong! Men det har vi visst kost oss med å "prate" om før her inne... :-D

Mitt kjennskap til finere restauranter i Oslo er svært begrenset, men jeg trodde kanskje "Speilen" var "Speilsalen" og at den ligger i Grand, - eller?

Det høres veldig plausibelt ut! Jeg på min side har ikke vært i Palmehaven en gang - og nå lurer jeg dessuten på om ikke jeg feilplasserte den: er det Bristol som har Palmehave, montro? ;-)

Jeg googlet litt, men fant nå bare Palmehaven i Trondheim, - og at baren på Bristol minner om Palmehaven der. Men jeg tror det fantes en palmehave i Oslo også, tidligere. Jeg får se om jeg finner noen bøker som behandler restauranthistorie i Oslo;)

Jeg måtte bare lete litt på nettet, jeg også - og da fant jeg det: Palmen Restaurant på Grand Hotel i Oslo, tidligere Palmehaven. Så jeg skulle vært sterkere i troen på egen hukommelse, altså - Bristol var klart en glipp. Kjekt at Grand Hotel har gitt oss noen historiske fakta som del av reklamen - vi skulle vel egentlig tatt en skål for Bøgenæs, Boo og de andre på Palmen en dag, eller hva?

:-))

Kanskje Palmen restaurant på Grand hotel i Oslo er hva du søker. Den het Palmehagen tidligere.

Jeg har (omsider) lært å bruke "se-svar-du-har-fått"-funksjonen oppe i høyre hjørne, så da så jeg ikke at du allerede hadde opplyst Ellen og meg om hvor og hva Palmehaven i Oslo egentlig var/er - og så trodde jeg at jeg hadde oppfunnet hjulet da jeg la ut lenke til Grand Hotel Restauran Palmen ovenfor akkurat nå. Supert at du hjalp oss - det fortjener sannelig også en skål på Palmen, Brit!

Ja, - da var det jo Grand likevel:-)) Takk skal du ha!

Jeg tror du har rett, Ellen, ang Speilen...
Å som jeg skulle ønske jeg hadde et hav av tid til disse gamle bøkene! Samler fortsatt til egen hylle og liste :-)

Du har kjøpt en liten skatt, Ellen. Jeg leste alt jeg fant av Evi Bøgenæs en gang i tiden, samtlige bøker av henne de hadde på biblioteket og så fikk jeg noen i gave. Takk for at du minnet meg på de bøkene, lurer på hvor de er nå...

Klikket på Bøgenæs-linken og ser at det var hun som skrev "Lindas lykkeskilling"! Husker ikke hva den handlet om, bare at jeg likte den kjempegodt - lånte den mange ganger fra skolebiblioteket. Den hadde sånn ruglete ensfarget bibliotekperm der forsidebildet var på en side inni boka - husker at akkurat denne var en slags gammelrosa!

Så morsomt - jeg på min side hadde faktisk aldri hørt om den boken, men skolebiblioteket har jeg gode minner om. Mest fordi vi nesten aldri slapp inn der... Det var ett rom, og hadde ingen ansatt bibliotekar, så det var nok opp til den enkelte norsklærer om klassene ble tatt med dit. Min "frøken" gjennom seks år prioriterte tydeligvis ikke å fremme leseglede, har jeg skjønt i etterkant. De ytterst få gangene jeg såvidt var innom skolebiblioteket, så jeg imidlertid masse gamle, spennende bøker jeg gjerne skulle hatt kloa i...

Heldige du som tydeligvis fikk være flittig gjest på skolebiblioteket!

Vi fikk låne bøker en gang i uka - biblioteket var hyller på bakveggen i det ene klasserommet. Egentlig fikk vi bare låne tre bøker, men disse leste jeg ofte ut samme dag som jeg lånte dem, og så var det en hel uke til neste lånedag... Som en spesialordning fikk jeg låne FEM bøker. Og jeg brukte ofte hele skjønnskrifttimen (som var da vi lånte bøker) til å gå fram og tilbake foran hyllene med valgets kvaler - jeg hadde jo mine favoritter, men ville også gjerne lese noe nytt - og så var det ikke smart å ta for tynne bøker som varte kort! Resultatet var mye lesing, men dårlig håndskrift :)

:-D !

Hahaha! Jeg skjønner så godt at det er irriterende å ikke finne ALLE, selv om det er totalt unyttig viten... Jeg er nok skrudd sammen på samme måte.

Ja - utgjort, ikke sant? ;-D

Og jeg blir glad av den interessen og entusiasmen bokelskere viser hverandre.
Tusen takk skal dere ha!