Bokelskere.no

Jeg vil anbefale deg følgende bøker: Om Italia: Hawes: Extra Virgin. Litt samme stemning som Santo Fico, selv om Extra Virgin foregår i vår samtid.

Santo Fico satte meg også i litt av den samme stemningen som Pagnol sine bøker: 2 selvbiografiske skildringer : Min mors slott og Fars store dag, samt romanene Kilden i Provence og Manon og kilden. Handling fra Frankrike. Lavendelen og sola kjenner du gjennom boksidene!

Har også lest "Barnepiken" og synes den var VELDIG god. Kan ikke komme på noen bøker som umiddelbart minner meg om den, utenom de som andre har nevnt her. En jeg har hørt skal være veldig god er: Little Bee av Cleaves. Har tenkt å lese den sjøl, men ikke riktig enda.

For øvrig vil jeg anbefale deg å ta kontakt med folkebiblioteket for å få lesetips. Bibliotekarer har gjerne lest mye og kan gi deg tips utfra det du liker. Prøv evt biblioteksvar.no

Lykke til med lesinga!

Prøv på biblioteket! De kan skaffe den til deg dersom den finnes på et bib. i Norge (eller Norden, for den del!)

;)

Holder på med denne lydboka nå og storkoser meg.

Synes det er et godt språk, på den sære Modumdialekten, og det er ekstra morsomt at det er "forfattaren sjøl" som leser. For han er god til å lese!

Gleder meg til fortsettelsen!

Har hørt denne på lydbok nå og halvveis i tredje CD begynner jeg å bli grundig lei av alt sexpratet. Jeg mener, det kan virke som han vil et sted med alt dette preiket, men jeg forstår ikke helt hvor.

Skjønner at jeg-personen er lei av de konforme kjønnsrollene som blir tredd nedover hodene våre, men jeg synes ikke dette forsøket på å poengtere saken er av de beste.

Som sagt har jeg ikke lest mer enn halvveis, så det er mulig det blir avklart i løpet av fortsettelsen. Jeg har ikke tenkt å bli med på fortsettelsen, for jeg slutter å høre nå.

Godt språk, det skal han ha!

Vil anbefale Manuel Rivas: Tømmermannsblyanten. Den handler blant annet om den spanske borgerkrigen.

Mange år siden jeg leste den nå, men den sitter i meg enda og jeg skal lese den på ny. Husker den var god.

Glitrende skrevet bok om en kultur som for oss kvinner er heller ukjent. Her blir vi kjent med en rekke aparte typer, deriblant hovedpersonen Erik Fyksen som driver Norges siste Mobilstasjon. Selve stasjonen er restaurert tilbake til 1966-utseende og alt drives etter det gamle. Her får du ikke kjøpt pølser, kun ting og dupeditter som har med bil og bilhold å gjøre. På bakrommet er det mekking av alle bygdas doninger, selv om Fyksen sjøl har en stor forkjærlighet for amerikanske biler.

Såpass gammeldags er det hos Fyksen at de gamle oljefiltrene han selger, selges til pålydende pris. Ikke rart denne bensinstasjonen ikke kan gå! Samtida innhenter også bygda Annor etterhvert og for vår helt Fyksen får det store konsekvenser.

Jeg hørte denne på lydbok og det var en STOR opplevelse. Torbjørn Harr leste svært godt og jeg storkoste meg!

Anbefales kanskje særlig til menn, men også for de som liker en godt skrevet moderne roman fra bygdemiljø!

Terningkast 5

Da jeg tenkte på denne romanen etter å ha lest den, synes jeg den var som en boks som det er bokser inni. En historie først og så en til og inni der en til osv. Dette fortellergrepet fungerte bra her synes jeg.

Men jeg synes også at denne boka var litt langtekkelig i enkelte partier. Litt mye utbrodert de der tankene til Terese. Samtidig var boka interessant fordi den avslørte ting underveis. Og jeg likte begynnelsen og slutten. (Det med kursiv.)

Enig med deg i at det var et fiffig grep å trekke inn Sonja i historien til Lydia.

Alt i alt kan jeg vel si at denne boka ga meg litt å tenke på. Og det er en god ting.

Spennende liste dette!

Min første tanke var: "Jeg må be han styre unna "I ulvenes skygge"" Så da gjør jeg det! Jeg prøvde å lese denne boka for kun kort tid siden, men det var en skikkelig nedtur, for språket i romanen er skikkelig elendig! Et svært godt eksempel på at forlagskonsulenten ikke har gjort jobben sin. Det hakker og hopper og gjorde meg til slutt så frustrert at jeg måtte slutte å lese den. Veldig synd, for jeg hadde et oppriktig ønske om å lese romanen.

Tar meg den frihet å foreslå noen bøker til deg: "Hevnens engel" av Bo. R. Holmberg. Historisk krim som er spennende. Fra Sverige. Christina Schwarz : "Islagt". Spennende krim fra USA eller Canada. (Husker ikke helt da det er en stund siden jeg leste den.)

Ser du har Kerstin Ekmans "Hendelser ved vann" på lista di. Ei bok som jeg fikk omtrent samme følelsen av da jeg leste den var "Frøken Smillas fornemmelse for snø" av Peter Høeg.

God lesning!

Er nå ferdig med lydboka av denne romanen, nydelig lest av Gisken Armand.

Synes den var fin og ganske spennende, men den innfridde egentlig ikke det som blei forespeila på baksida. Der sto det noe om sex og spøkelser. Det var jo ikke akkurat sånn da...

Fikk en følelse av "Stormfulle høyder" da jeg begynte på denne, men den følelsen forsvant etterhvert.

Den fattige jenta Bessy får tjeneste på en herregård et sted i Skottland. Det er av vesentlig betydning at hun kan lese og skrive. Fruen i huset virker noe eksentrisk i det hun ber Bessy om å føre dagbok som fruen skal lese når hun vil. Etterhvert blir Bessy utsatt for en del eksperimenter fra fruens side.

Bessy er ganske nysgjerrig og en dag finner hun nøkkelen til fruens skrivebordskuff og i den finner hun boken "Betraktningene". I denne har fruen skrevet om alle de tjenestepikene hun har hatt og hvordan de ter seg og hvordan de har reagert på eksperimentene. Fruen skriver at hun forsker. En av pikene har avgått ved døden på en nærliggende jernbanelinje, men denne hendelsen er temmelig tåkelagt og ikke noe man snakker om i huset. Bessy ønsker å finne ut hva som skjedde.

Og hun finner det ut. Til slutt. Men innen det har fruens galskap kommet sterkt til syne og har forårsaket stor skandale som skader hennes mann, mr.Reed, som ønsket å stille til parlamentet.

Det tok laaaang tid å høre denne, men det var vel verdt tida. Gisken Armand leser mesterlig!

Til skrivefeila som noen andre nevner: Jeg tenker at dette litterære grepet er ganske så genialt! Bessy er fra en lavere sosial klasse enn fruen og herren og snakker derved også annerledes. Og hun skriver altså som hun snakker. Hun er heller ikke veldig stø i rettskriving og bruker for eks. formen "gidde" istedenfor "ga". Hvordan tegnsettingen er aner jeg ikke for jeg har ikke lest boka sjøl, men jeg kan tenke meg den ikke er helt korrekt den heller. Det skriver hun jo om også. Andre romaner der dette litterære grepet blir brukt, er for eks. Foer: Alt blir klart og betydelig og Sapphire: Trøkk.

Har lovt meg selv at jeg ikke skal kaste bort netter på å lese halvdårlige bøker mer, men etter å ha ligget våken en halv natt for å lese denne boka, har jeg klart det igjen!

Boka er halvdårlig fordi hovedpersonen Petra er for mye. Hun blir forklart å dramatisert inntil det kjedsommelige. Jeg trenger ikke å vite om hennes eskapader med menn. Hvilket kan være interessant dersom det har relevans for oppklaring av saken. Men ikke så i dette tilfellet.

Det som er bra med beskrivelsen av Petra, er at hun er en meget sterk kvinne og hennes livsførsel står i sterk kontrast til den tradisjonelle spanske måten kvinner forventes å leve på. For eks. det med at de bor hjemme til de gifter seg.

Synes også at fortellingen er tværa ut og den kunne med fordel vært korta ned en del.

Allikevel: Et interessant møte med spansk krim. Terningkast 4

Leste denne romanen i natt og må si jeg føler meg litt snytt. Baksideteksten lover mye: "Men det viser seg at det er flere rundt bordet som har noe å skjule. Og etter som middagen skrider fram, blir den ene nervepirrende episoden etter den andre rullet opp - helt til den rystende sannheten går opp for leseren"

Jeg lurte hele tida på hva "den rystende sannheten" var. Var det det at alle de rundt bordet visste om hva ungene deres hadde gjort i større eller mindre grad? Og at de ikke tok affære overfor dem? Eller var det det at kona til Paul, Claire, faktisk med vitende og vilje hadde født et barn til verden som var bærer av en disposisjon så farlig og ubehagelig for samfunnet at hun burde ha tatt det bort? Dette UTEN å ha rådført seg med sin mann, Paul. Paul er forøvrig bærer av disposisjonen og hos han er det et syndrom: han klarer ikke å styre følelsene sine. Dette viser det seg at sønnen Michel også har, uten at det er spesifikt uttalt.

Samtidig som jeg føler meg snytt, kjenner jeg at jeg synes denne romanen er eminent skrevet. Den har mange lag og berører mange emner. Og jeg likte faktisk pludderet i begynnelsen. Det er med på å få leseren i en stemning. Lar meg bli forført av jeg-personen og godtar hans framstilling av ting. Jeg begynte ikke å tvile på hans psykes velbefinnende før han skildrer scenen der han blir sparka fra jobben som lærer.

Alt i alt et interessant møte med Herman Koch. Terningkast 5

Jeg holder på med lydboka av denne nå. Gisken Armand leser og jeg storkoser meg på veg til og fra jobben.

Litt mange detaljer, kanskje, men jeg synes den virker svært spennende. Gleder meg til fortsettelsen!

Har akkurat hørt denne boka på lydbok, lest av Finn Schau. Er usikker på hva jeg synes om han som oppleser. Han kan ihvertfall ikke si "bibliotek". Han sier "biblitek" konsekvent og han bruker også konsekvent den gamle tellemåten: "toogtyve". Beklager, men jeg henger meg opp i slikt og det forringer lytteropplevelsen for meg.

Språket er godt, men til tider litt fargeløst. Og jeg er enig med de tidligere anmelderne som har sagt at personskildringene er litt platte.

MEN: Det gjorde sterkt inntrykk på meg å høre boka og jeg fikk med meg hvert ord og hver vending. For en hurtigleser som meg var dette en stor opplevelse! Jeg har vært i romanens univers den uka det tok meg å høre ferdig lydboka. Så ivrig var jeg at jeg tok boka ut av bilen der jeg normalt hører den og satte den på på arbeidsrommet mitt for å høre de to siste platene. Jeg beklager, men slutten på boka er ikke verdig den øvrige handlingen. Slutten er for lite raffinert for denne spennende og velskrevne historien! Har forfatteren hatt for liten tid til dead line?

Denne svært spennende kriminalromanen hopper i tid og sted. Til tider er den SVÆRT makaber og ganske ekkel. Til tider er forfatteren briljant i sin sjonglering med historie- anatomi- og litteraturkunnskaper. Denne boka hadde fortjent en annen slutt enn den vi serveres her.

Og kan oppfølgeren bli like imponerende som denne? Vi får vel se!!

Neinei, avslutningen var altfor dårlig.

Det begynte så spenstig med Bøddi som anarkistisk bølle alene mot alt og alle. Etter at han mista sin mor gikk det beint nedover med han og handlingen forøvrig.

Bøddi som anser seg sjøl som den eneste sannhetssøkende personen igjen blant de chips-spisende og såpekonsumerende islendingene. Som freser og skjeller ut alle på bloggen sin. Og så plutselig blir han far. Trur han i allefall. Alt rakner for han da det viser seg at det ikke er hans barn allikevel. Og i og med at dette skjer i samme momang som mora hans dør, får han et slags sammenbrudd.

Utrulig hva middelaldrende menn kan finne på når de har sammenbrudd. Denne karen drar på tvers av Island pr. hest. Midt på hovedvegen. Og prater kryptisk om revolusjon.

Det ender med blodbad der han dreper sin bror og så blir drept sjøl.

Forsto ikke helt denne slutten. Er det nok et eksempel på at forfatteren har hatt for dårlig tid til deadline eller mener han noe med dette?

For øvrig en artig bok, må jeg si. Men av de tre jeg har lest av denne forfatteren, likte jeg best "Håndbok i husstell for leiemordere".

Det er skrevet x antall hyllemeter om 2. verdenskrig innen både fiksjon og fakta. Synes du har en litt vid definisjon av de bøkene du skal ha med på lista di. At en bok er "god" betyr ikke annet enn at en eller annen synes den er god.

Mere relevant (og interessant) ville vel være å lage for eks. ei liste over romaner om 2. verdenskrig skrevet av nordmenn. Eller bøker om nordmenn i fangenskap under 2. verdenskrig. Bøker om 2. verdenskrig - østfronten. etc etc.

Uansett: Jeg er ikke en som leser bøker om 2. verdenskrig i utide. Jeg synes vel at det er sagt mere enn nok om krigen (særlig om norske forhold) men i de siste åra har det begynt å dukke opp en del bøker som har en litt annen vinkling enn den vanlige "heltelitteraturen", og jeg har begynt å lese noen få bøker om dette emnet igjen.

For eksempel "Fars krig" av Bjørn Westlie. Sønnen forteller her om farens frontkjemperfortid. Det er gjort i en undrende og reflekterende form og boka handler også om forholdet mellom de to mennene. Absolutt lesverdig! Forfatteren fikk Brage for denne boka.

Etter å ha vært i St. Petersburg for noen år siden, begynte jeg å lese om denne byen og da kom jeg over "De 900 dagene : beleiringen av Leningrad" av Harrison Salisbury. Dette er ei stor og tjukk bok, men den er svært godt skrevet og veldig intens. Det døde nesten en million mennesker under beleiringen. Denne boka forteller ikke enkeltskjebner, men tar for seg "det rundt", dvs ordregiving, troppeforflyttinger, hva som blei gjort med matsituasjonen etc. Og hvor mange soldater som døde. Det var heller ikke få. En svært interessant og sterk bok som gjennom sitt gode språk og grusomme innhold har gjort et enormt inntrykk på meg. Denne boka kan jeg anbefale på det varmeste!

Oppskrift på hele måltidet står i boken "Til bords i Babettes gjestebud", utgitt i 2004. Kan sikkert lånes på biblioteket.

Synes denne boka var spennende og interessant. I denne boka er det Sigurdur som er den som løser mysteriene. Tre ulike saker mer eller mindre knytta til hverandre. Noen dør og andre blir ramma av skandaler.

Synes særlig beskrivelsen av den økonomiske turninga på Island var god og et spennende grep som forfatteren har fått med som en del av intrigen.

Etter nylig å ha vært på Island og i Reykjavik var det spesielt interessant å lese denne romanen. For jeg vet jo hvor stedene som blir beskrevet er.

MEN: Det kan virke som om oversetteren har klumsa litt innimellom, for noen setninger var rett og slett ikke mulige å forstå. Hadde jeg bare kunnet islandsk ville jeg lest boka på det språket.

OG: Hvor blir det av Erlendur? Har han ikke vært borte lenge nok nå?

Sola skinner veldig sjeldent på Island...

Hei, eg har noen titlar til som eg trur du vil ha med på lista di.

Aina Basso har skrivi "Ingen må vite", ein heilt grusom fortelling med eit særs vakkert språk. Lettlest og spennande om ei jente som på 1700-tallet (eller tidlegare) blir utsatt for overgrep frå stefar si. Og hu blir med barn. Kossen samfunnet reagerar på dette på denne tida er heilt ulikt slik det er i dag.

Aina Basso har og skrivi romanen "Fange 59. Taterpige". Den har eg ikkje lest, men kan allikevel gå god for ho. Basso har eit nydeleg språk som gjør det moro å lese nynorsk.

Eg vil også slå eit slag for Anna Gavalda. Den store, tjukke romanen "Saman er ein mindre aleine" er glitrande. Men tjukk. Den er oversatt at Tove Bakke i eit enkelt og greit språk som følas heilt naturleg sjøl om handlinga er lagt til metropolen Paris. Ho har også skrivi (minst) ei novellsamling. Til dømes "Eg vil at nokon skal vente på meg", glimrande oversatt av Ragnar Hovland.

I det heile tatt er Ragnar Hovland ein forfattar ein med hell kan bruke. Han har eit godt og levande språk utan arkaiske vendingar.

Jeg tenkte mere at retro var det gamle, dvs at denne boka da skulle inneholde oppskrifter på de gamle plagga og ikke bare være inspirert av dem. Skjønner at jeg har misforstått akkurat hva det begrepet er, til en viss grad.

Jeg synes uansett at akkurat denne strikkeboka er ganske oppskrytt ifht hva den egentlig inneholder og det jeg blei forespeila.