Varm, rørende og poetisk!

Den islandske forfatteren Áudur Ava Ólafsdóttir (f. 1958) har totalt utgitt fire bøker, men det er romanen "Stiklingen" ("Afleggjarinn" på islandsk og "The Greenhouse" på engelsk) - den tredje av dem - som for alvor førte til hennes internasjonale gjennombrudd. I tillegg til at romanen ble nominert til Nordisk råds litteraturpris, har forfatteren mottatt en rekke priser for den. Boka utkom på Island i 2007, men likevel skulle det ta flere år før den utkom på norsk (i 2013). Det er Pax forlag som står bak utgivelsen.

22 år gamle Arnljótur forlater sin trygge tilværelse på Island, og reiser til et ubestemmelig sted i Syd-Europa (Frankrike?) hvor han har fått arbeid på et kloster. Der skal han gjenopprette klosterets fordums prakt av en rosehage, som i flere år har stått og bare forfalt. Tilbake på Island sitter hans tilårskomne, men høyst oppegående far, og tvillingbroren som antakelig er autisk og bor på et hjem. Vi får vite at moren døde brått og brutalt i en trafikkulykke i nokså nær fortid, og at faren fremdeles ikke har kommet helt over at hun, hans betydelig yngre kone, faktisk skulle dø før ham. Dessuten etterlater han Anna og datteren Flóra Sól, som ble unnfanget etter en one night-stand ... Det ble aldri noe mer mellom dem etter dette, selv om han absolutt har fulgt opp datteren sin.

Allerede på flyet blir Arnljótur dårlig, og det skal vise seg at det er en blindtarmbetennelse på gang. Dette gjør starten på utlandsoppholdet noe vanskeligere enn forutsett, men gir også Arnljótur anledning til å gruble litt over livet sitt så langt. Faren har ønsket at han skal studere, mens alt Arnljótur bryr seg om, er roser. Han har med seg et par stiklinger hjemmefra - som om disse på et symbolsk vis skal knytte sammen hans tidligere liv og hans nye tilværelse.

"Når jeg har lagt meg, i det rene sengetøyet, med en bok om det språket som snakkes rundt meg, føler jeg meg forferdelig ensom. Jeg kan ikke fatte hva det er jeg har begitt med ut på, komme hit til denne avsidesliggende landsbyen. Jeg retter på puten og legger meg ned, kikker ut av vinduet og ut på den svarte natten. Det ser ut til å være fullmåne. Jeg ser bedre etter, det stemmer, månen er uhyggelig stor og altfor nær. Stjernene jeg kjenner fra hjemme er derimot borte, de lyser ikke her, i stedet har det dukket opp andre planeter, stjerneskudd og ukjente konstellasjoner av himmellegemer, et nytt og uutgrunnelig mønster på den svarte himmelhvelvingen.

Akkurat da synes jeg at jeg hører rare lyder et sted like ved sengegavlen, maskindur som fra en båt, lav prating, stillhet og så stemmer som snakker sammen og kjekler, akkompagnert av vakker musikk. Jeg setter meg opp og forsøker å finne ut hvor lydene kommer fra, det høres ut som om de kommer fra naboværelset. Jeg lytter, men klarer ikke å plassere språket, det kan godt hende det er kinesisk. Det er i alle fall klart at pater Thomas nyter en kvalitetsfilm inne på værelset sitt." (side 122)

Arnljótur finner seg godt til rette på klosteret, og han og den filmelskende pater Thomas finner snart hverandre. Pater Thomas har en filmsamling på mer enn 3000 titler, og det er ikke ett tema i livet som ikke kan dekkes opp med en film eller tre. Livet snirkler seg avgårde på dette svært avsidesliggende stedet, i grunnen bare avbrutt av filmkvelder sammen med pateren og telefoner hjem til faren. Inntil Arnljótur en dag blir kontaktet av Anna, som trenger fri fra datteren i en måneds tid mens hun studerer genetikk ... Mor og datter ankommer, og etter dette skal ingenting bli det samme ...

Det er ikke veldig mye ytre handling i denne romanen, og i starten opplevde jeg også boka som litt treg å komme i gang med. Dette varte imidlertid ikke lenge, og 2/3 av boka endte jeg med å sluke i et eneste jafs. Det er kanskje i første rekke de språklige og litterære kvalitetene ved boka som gjør inntrykk. Forfatteren har i alle fall klart det kunststykke å i og for seg skrive nokså enkelt og like frem, samtidig som det hele fremstår nærmest poetisk. Det er en mollstemt stemning mellom linjene som det er få forfattere forunt å klare å skape, og dette behersker Áudur Ava Ólafsdóttir til fingerspissene. Derfor er jeg ikke det minste forundret over at hun i sin tid ble nominert til Nordisk råds litteraturpris og for øvrig har mottatt en rekke priser. Her fortjener også oversetteren honnør!

"Stiklingen" er en lavmælt, vakker roman om lengselen etter kjærlighet og angsten for å bli avvist. Det er ikke bare kjærligheten mellom mann og kvinne som er tema, men i særdeleshet kjærligheten mellom far og datter. Dessuten kjærligheten til roser, kjærligheten til mat, kjærligheten til livet ... Selv om det tilsynelatende er nokså trivielle hverdagsrutiner som beskrives, er de store spørsmålene i livet aldri langt unna. Arnljótur har ikke all verdens erfaring med kvinner, og han sliter med å forstå og tolke utspillene fra Anna etter at hun dukker opp. Akkurat dette skaper den nødvendige spenningen i teksten, og som driver handlingen frem mot et slags klimaks på slutten.

Alt i alt er dette en varm, rørende og poetisk bok om kjærlighetens vilkår i vår moderne verden, som jeg anbefaler på det varmeste!

Lavmælt og vakker roman. Litt langdryg innledningsvis synes jeg, men den siste tredjedelen var mer engasjerende og gripende - og bød på litt litterær magi.

Det er ikke mange romaner jeg leser i løpet av et år som treffer meg som romanen Stiklingen skrevet av den islandske forfatteren Auður Ava Ólafsdóttir. Ved å lese romanen på 266 sider, har jeg vært gjennom det meste av følelsesregisteret. Romanen starter slik:

«Fordi jeg skal forlate landet og ikke vet når jeg kommer tilbake, har den syttisju år gamle faren min tenkt å gjøre det siste måltidet vårt minneverdig, han har planlagt å bruke en oppskrift fra mammas håndskrevne oppskriftsbok, noe mamma kunne ha funnet på å servere ved en liknende anledning.»

Lobbi på 22 år skal reise ut i verden og forlate far, tvillingbroren Jósef som har en diagnose som gjør at han er bor på et omsorgsenter, og datteren som kom til verden ved et uhell; som Lobbi kaller det. Datteren bor sammen med moren sin og ble født samme dag som moren til Lobbi omkom i en bilulykke. Faren vil at sønnen skal studere og mener at sønnen kaster bort talentet sitt. Men Lobbi er ikke til å rikke. Han har fått seg jobb som gartner og forlater Island og familien.

Det er Lobbis reise vi får være med på i denne romanen. Historien virker så enkel i bokomtalen. Jeg ble derfor overrasket over hvilken virkning den hadde på meg. Jeg synes den uttrykker så mye og det er så mange lag i historien. Historien i boken er som livet. Det slutter aldri å overraske.

Ikke en kjærlighetsroman men en flott roman om kjærlighet - anbefales!

En var, stillferdig roman som viser hvor sårbare menneskene er. Jeg likte den veldig godt og anbefaler den på det varmeste.

Dette var en sjarmerende, rørende og vakker bok.
Grovt sett kan man vel si at den, som så mange andre bøker, handler om en ung manns vei for å finne ut av livet og seg selv. Men i motsetning til de andre bøkene (ihvertfall dem jeg har lest), finner han her ut av det gjennom ansvarsfølelsen for og kjærligheten til den lille datteren.
Pussig nok sto det akkurat i dag en artikkel i Aftenposten om Silje Bekeng-Flemmen som hadde savnet bøker skrevet om det å få og ha barn, - og det er altså det denne boken, som kom ut i 2009, handler om, men fra farens synsvinkel.
Men den handler også om så mye mer: om kropp og død og å miste sin mor, og om å bryte opp fra barndomshjemmet for å følge en drøm om å stelle med blomster - den store fellesinteressen til mor og sønn - og om kjærligheten mellom mann og kvinne.
Det er en meget sympatisk ung mann vi møter i boken, - som er skrevet av en kvinne, og det er min eneste innsigelse mot boken, at jeg-personen kanskje var litt for god til å være sann. Det, og at den lille datteren forekom meg særdeles fremmelig og grei å ha med å gjøre! Men så foregår jo også handlingen hovedsakelig i en liten sør-europeisk landsby med et nesten magisk preg, og boken har en tilsvarende velsignet letthet over seg, - de store temaene, til tross. Og for en mor som nylig har opplevd å se sin sønn gå inn i farsrollen, gikk jo denne boken rett til hjertet.

Denne forfatteren vil jeg lese mer av. En vàr, vakker og stillferdig roman, som jeg kommer til å ha med meg lenge. En liten bit av Island.

Lobbi er 22 år. Han bor på Island hjemme hos faren. Han er selv far til et lite barn, men han er ikke sammen med barnemoren. Lobbi vil ikke studere, noe faren hans vil at han skal. Lobbi drømmer om å bli gartner. Han legger ut på en reise til Sør-Europa. Der finnes en verdenskjent rosehage, og Lobbi har fått jobb der.
Etter mye om og men kommer han fram, og finner seg etter hvert til rette, men en dag forandres livet. Barnemoren vil at Lobbi tar seg av datteren, og Lobbi må forholde seg til verden på en ny måte.

En annerledes bok, som har blitt sammenlignet med "Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede". Ser noen paralleller, men Jan Wieses bok er et par hakk bedre, men "Stiklingen" er absolutt verdt å lese!

Jeg er enig med Le Monde-anmelderen i at dette er gourmetprosa. Undrer meg litt over at oversetteren har valgt "åttebladrose" som navn på rosen som trolig er Reinrose (Dryas octopetala). Ble også skuffet over at stikklingene fislet ut av fortellingen, likeså noen spennende tilløp til magisk realisme. Men det er muligens en del av gourmet-konseptet: hint av en smak gjør opplevelsen subtil. Jeg er ikke så finstemt og ønsket meg mer tydelighet...

Nydelig og lettlest. Poetisk og vakkert om livet, kjærligheten, familie og roser :)

Skjønnlitterære bøker med hage og det/de som lever i hagen som element. Bøker til å lese i skyggen under en pause i hagearbeidet, eller gi litt næring når hagen er i dvale vinterstid. Vil gjerne ha tips til flere bøker som kan passe på denne listen.

Varme, gode historier der handlingen er lagt til andre land. Dette er bøker med karakterer som er lette å like, og som har et godt og fargerikt språk. De handler ofte om mennesker som må takle vanskelige skjebner, men har samtidig en lett tone.

Nytt år nye muligheter for nye lese opplevelser. Vet ikke om jeg klarer å slå 2021