2008
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Tore Renbergs store familieroman "Kompani Orheim" er fengslende og skrevet i et drivende godt språk! Romanen er hovedbok i Bokklubben Nye Bøker.
"Kompani Orheim" er en oppvekstroman fra Stavanger på 80-tallet. Jarle, mor og far flytter inn i rekkehus med carport i Norges oljehovedstad Stavanger. Alt ser veldig bra ut for den lille kjernefamilien - Kompani Orheim - helt til far begynner å drikke. Jarle har en voldsom vilje til å gjøre det beste ut av den verden han lever i: Han forelsker seg med stor kraft i jentene, han blir anitrasist og feminist, og popmusikken tar aldri ferie. Men en dag bytter Jarle etternavn. Han vil ikke hete Jarle Orheim lenger - nå heter han Jarle Klepp. Hva var det som hendte med Kompani Orheim? Hvorfor var det slik at de som ville hverandre så godt, gjorde hverandre vondt?
P2-LYTTERNES ROMANPRIS 2005
NOMINERT TIL BRAGEPRISEN
NOMINERT TIL UNGDOMMENS KRITIKERPRIS
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2006
Format Heftet
ISBN13 9788249503858
EAN 9788249503858
Serier Oktober pocket Jarle Klepp (2)
Omtalt tid 1980-1989
Språk Bokmål
Sider 460
Utgave 1
Tildelt litteraturpris P2-lyttaranes romanpris 2005 Lytternes romanpris 2005
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Det er mange år siden jeg åpnet denne boken for første gang. Jeg ble med på reisen til Jarle, en inspirerende, lærerik, men fryktelig berg og dal bane av en oppvekst. Jarle lærte meg om en annen tid, en tid før meg.
Store deler av handlingen i boka finner sted da Jarle gikk på Gosen ungdomsskole, rundt 1985-1988, og når jeg først ble kjent med denne identitetssøkende gutten på femten var jeg selv midt inne i den samme tiden av livet. Femten år, pubertet, popularitet, invitert. Du er den de andre sier du er. Det var derfor befriende å få henge med Jarle og Helge, de hadde sin egen verden. Sitt eget syn. Feminisme, antirasisme, musikk, engasjement. Det var røft, en annen tid.
Jarle søker etter mye, finner svar, vurderer og rasjonaliserer. I kaoset av oppveksten hans fikk jeg også møte et ambivalent farsforhold, skjørt og sårt. Alkohol, harde slag, død, fornektelse, og til slutt innfinnelse av situasjonen.
For lenge siden gjorde denne boken mye med meg.
En strålende og smertelig godt skrevet bok om relasjoner der far-sønn relasjonen er kjernen i fortellingen. Det var både sårt og godt å være med i den historien forfatteren lot meg ta del i.
Syns denne boka var veldig fin, men samtidig sår. Det var en veldig god beskrivelse av en ung gutts ønske om å passe inn, samtidig som han skjuler hva som foregår innenfor husets fire vegger. Fint skrevet og lett å like. Syns spesielt slutten var rørende.
HANDLING
Den andre boka utfyller den første på meisterleg vis. Ho tek føre seg Jarles barndom – altså hopper vi bakover i tid her, og får innblikk i Jarle og familien hans sitt liv i tida opptil bok nummer ein.
Episodar, kjensler og tankar frå den første boka får solide bein å stå på. Eg likar særs godt at denne boka er skriven i tredje person (den første er skriven i første person, kor Jarle er fortellaren.) Det er ikkje så vanleg at ein forfattar bytar fortellerstemme undervegs på dette viset, og at det blir gjort her fungerer utruleg bra! For i denne boka får vi eit djupare innblikk i Jarles barndom, og ved å fortelle i tredje person bli vi betre kjende med menneska og omstendigheitene rundt Jarle. Vi blir betre kjent med pappa Terje, mamma Sara, bestemor, øvrig vener og slekt. Eit solid bilde av ein ustabil familiedynamikk. Ein familiefar som vil og vil, utan å få det til… Korleis kunne alt gå så glae, når intensjonane var gode?
DET EG LIKAR SÅ GODT MED DENNE SERIEN OM JARLE:
+ energi og futt og fart
+ humor i bøttevis; både via handling/plott, men også gjennom språket
+ ingen ”daude” parti; ein rekker ikkje bli rastlaus og lei mens ein leser, det er god driv heile vegen.
+ Bilete mitt av Jarle Klepp er komplett; eg føler verkeleg eg blei kjend med han gjennom desse bøkene. Eg følte eg visste litt kor han sto og stilte seg mtp diverse tema… litt sånn ”Typisk Jarle å reagere slik!” – og då skal ein kjenne eit menneske (eller fiksjonell karakter….) ganske godt. Samstundes kjenner eg han ikkje heilt – for eg lærte heile vegen noko nytt om han. Ja, Jarle Klepp slutar aldri å overraske – og nettopp dette gjer han så ekte, for slik er det med menneske ein kjenner godt ”in real life” og – dei har mange lag og uansett kor godt man trur man kjenner sine vener vil ein ALLTID kunne oppdage noko nytt ved dei.
+ Elskar at stadene er ekte, sikkert ekstra gøy for meg som rogalending sidan eg kjenner meg att.
+ Nostaligisk og tidsriktige skildringar gjer at ein kan føle seg ekstra engasjert og medrevet (men for yngre lesarar kan dette kanskje ha motsett effekt – at ein ikkje kjenner seg att…tamagocchi, kva var det?, liksom. Sjølv hugsar eg godt datadyr-dagane, men for ein tenåring i dag er nok dette heilt gresk)
+ Setter enorm pris på kor djupt forfattaren har gått inn i hovudet til Jarle Klepp – det kjem klart ut av teksten at dette er basert på noko ekte – om ikkje handlinga er reell, så er iallfall kjenslene i boka bygga på noko ektefølt. Det kostar å skrive på denne måten kor ein utleverar og visar fram hovudpersonens innste kjensler på denne måte.
+ Trass i mange såre episodar og ein tøff barndom, leser eg bøkene med eit smil. Eg får genuin medkjensle for karakterane – ikkje berre for Jarle. Og, denne sympatien er ikkje eit resultat av at karakterane har det vanskeleg; dei vert ikkje skildra som stakkarslege, hjelpelause ofre, men som heile menneske med mange lag.
(Utdrag frå omtale av heile bokserien - henta frå bloggen min https://spraakraadblaagg.wordpress.com)
Dette var en koselig bok. En bok om en ung gutts liv og hverdag på 70-80 tallet. Et ønske om å passe inn, å finne seg selv, om politisk engasjement og det å stå opp mot urettferdighet. En kamp i samfunnet og på hjemmebane. Lettlest bok. Likte den godt
I denne boka, som er en fortsettelse av "Mannen som elsket Yngve", er Jarle blitt en voksen mann som ser tilbake på sine barne- og ungdomsår på 70- og 80-tallet. Faren er død, og han og kjæresten reiser til Stavanger for å delta i begravelsen.
Mor, far og Jarle var "Kompani Orheim". Utad en vellykket familie - innad alt annet enn idyll. For Jarles far - Terje - drikker. I tillegg er han voldelig. Ingen rundt Jarle - heller ikke den nærmeste familie - ser hva som foregår. Jarles venner synes tom. at faren hans virker så topp, og at det er så mye varme i hans familie. Jarle klarer ikke å formidle hvordan han egentlig har hatt det før han har fått barndommen på trygg avstand.
Mens Jarle skal finne ut av livets irrganger gjennom puberteten, en alder der de fleste har nok med seg og sitt, utvikler han seg til en bråmoden gutt med alt for mye ansvarsfølelse for foreldrene.
Denne boka tok innersvingen på meg. Den er glitrende skrevet, uten å bli sentimental. Jeg gir den toppkarakter!
Når man selv har hatt en til tider problemfylt barndom var dette en vond bok å lese. Renberg holder fremdeles koken her
Ingen andre enn jeg lever dette livet, ingen andre i hele verdenshistorien, verken før meg, eller etter meg, kommer til å ha dette livet.
Familie er ikke noe du ber om, de er noe du får.
Han blir alltid sentimental når han kommer hjem. Årene ved universitetet har lært ham at en god student er et nøkternt, analytisk og usentimentalt menneske, men når han lander i Stavanger, når flymotoren er slått av og han går ut i den skrå vinden, når himmelen åpner seg over hodet på ham, er han motstandsløs. Han kan ikke reservere seg mot det som ikke er noen andres - hans eget liv - og erkjennelsen av nettopp det, at ingen andre enn jeg er i besittelse av dette, er overveldende. Ingen andre enn jeg lever dette livet, ingen andre i hele verdenshistorien, verken før meg, eller etter meg, kommer til å ha dette livet. Det er dette livet som løper mot ham når han står i vinden på flyplassen.
Hun vet at Ragnhild har rett i det hun sier når de møtes; hvis menneskene ikke kjenner på raseriet, tar det i hånda og anerkjenner det. så går det ikke godt, for da ligger det bare inne i kroppen og vokser. Etter hvert fyller det hver krinkel og krok, det smitter hele kroppen, og brått en dag kan du ikke få øye på deg selv, for du er forvandlet til raseri i ren form.
Han forsto det nå. Mamma hadde aldri ramlet ned trappen, og pappas øyne glødet i helgene fordi han stanset ved vinmonopolet hver fredag etter jobb. Han kom inn døra i rekkehuset, sa hei til Jarle og gikk opp på hjemmekontoret, hvor han gjemte to flasker Blå Smirnoff bak skrivemaskinen.
Det er en ruskete dag i Stavanger, himmelen er tung og grå, og regnet har lagt seg over byen helt siden mørket slo lyset på.
Alle trenger ikke å like alle.
Familie er noe du får, de er ikke noe du ber om.
Det er ikke sant det de sier, at blod er tykkere enn vann.
Jeg har ingen far, jeg har ingen far. Men det hadde du, Jarle. Du hadde en far, og han het Terje Orheim, og han måtte se at du løp av gårde. Kanskje trodde han at du ville komme tilbake dagen etter, men det gjorde du ikke, for nå løp du videre i livet ditt, du løp fra alt, inn i armene på din egen nåtid, du løp sammen med mamma, til en ny leilighet, midt i byen, og når du la deg om kvelden sa du det til deg selv - jeg har ingen far - og når du sto opp om morgenen, tenkte du jeg går på videregående, faen ta, jeg bor i byen, jeg bor her, sammen med mamma, i en leilighet på Kampen, jeg har forlatt den jævla rekkehustilværelsen der alle skal være like - endelig, endelig, nå er jeg voksen, nå er det forbanna barnelivet over. Jeg skal barbere meg hver dag, jeg skal aldri se tilbake; for den som ikke har en far, trenger aldri å se seg tilbake.
Og det er ikke det at han tror på noen allmektig skaper når han sitter her og flyr inn i pappas dødsdag, november måned 1996, verken på det eller engler eller levende døde. Men han vil så gjerne tenke at noen puster på oss. At det skal være sånn der ute som det er inne i ham, hvor ting forsvinner, men aldri blir borte.
Jarle kjenner at han også vil være det, koste hva det koste vil, så skal han bli Kommunist med Klare Anarkistiske Innslag, og han har en uendelig fin følelse at ting faller på plass, mens de stamper avgårde over Jæren, uten å merke regnet som ikke vil gi seg, det er akkurat som om han fylles ut i alle kanter av seg selv, plutselig henger han sammen, helt og fullt sammen, det er ikke lenger denne følelsen av å være redd det ene minuttet, sterk det andre, forsiktig det tredje, og nervøs bare det kommer ei jente forbi, det er ikke lenger denne usikkerheten, pappa som ikke går på jobb, kvisene i ansiktet, pappa som tryner i grusen utenfor huset til mormor. Han henger sammen.
Bokomslag har vært omtalt her inne før. Muligens har det også vært laget lister over "trendy" bokomslag fra de siste ti- tolv åra. Hvordan skapes slike trender, montro? Denne lista inneholder et flertall oversatte bøker, mange svært populære, som alle har omslag som viser en eller flere personer i kontrast mot en bakgrunn; ofte er de på veg ut av bildet. Har noen pønsket ut at slike omslag fremmer salget?
Drukkenskap i litteraturen. Bøker der romanfiguren drikker, alkoholrus skildres eller alkoholbruk på en eller annen måte er tema.
Listen er inspirert av Fredrik Wandrups artikkel "Romanskikkelser som raver rundt i litteraturen", og starter med bøkene (eller forfatterne) han lister opp,
men jeg fyller på med alt som passer inn. Vet du om noe?
Bøker jeg ønsker å få lest i løpet av dette kommende året. Oppdateres.
Bøker som hadde en historie jeg sent vil glemme. Tilfeldig rekkefølge.