Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Jeg-fortelleren i romanen er en ung mann. Marianne, en ung kvinne, flytter bare inn hos ham og blir der og forsyner seg av ham og hans liv. Han er maktesløs, og lar henne styre livet sitt, på godt og ondt. Dette er forfatterens debutroman.
Omtale fra forlaget
Jeg-fortelleren i romanen er en ung mann. Marianne, en ung kvinne, flytter bare inn hos ham og blir der og forsyner seg av ham og hans liv. Han er maktesløs, og lar henne styre livet sitt, på godt og ondt. Dette er forfatterens debutroman.
Forlag Den norske bokklubben
Utgivelsesår 2001
Format Innbundet
ISBN13 9788252541397
EAN 9788252541397
Genre Humor
Språk Bokmål
Sider 154
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bare noen få setninger inne i boka tenkte ieg at det jeg leste var utrolig bra skrevet, og at jeg burde sitere det. Det gikk imidlertid opp for meg ganske fort at det ikke ville la seg gjøre, da jeg i så fall ville måtte skrive av flere sider. Boka har et poetisk og ettertenksomt språk som gjør at jeg klarer å holde ut med den tafatte protagonisten. Hans unike betraktninger av verden og menneskene som lever i den gjør ham likevel til en interessant karakter.
Jeg vet ikke om jeg bør like eller mislike boka - fordi den ligger så nær meg. Jeg velger likevel å like den, for leste den første gang før jeg var «tatt av en kvinne» og burde egentlig ha blitt advart. Men 20 år eldre leser jeg boka i et ganske nytt lys…
Dette er historien om en mann som blir fullstendig overkjørt av en meget manipulerende kvinne. En dag bare flytter hun inn, og han skjønner ikke helt hva som har skjedd. Når han ymter frempå med at hennes knall gule kommode ikke står til hans møbler, repliserer hun at det i grunnen er hans møbler som ikke står til hennes kommode.
Tidvis var dette en morsom historie, men i perioder var den også litt kjedelig. Samtidig skjønner jeg at det for Erlend Loe må ha vært veldig morsomt å leke seg frem til denne historien, hvor han "tar den helt ut" når han beskriver vrengebildet av dagens moderne kvinner. For meg blir imidlertid ikke dette historien om den gåtefulle kvinnen som ingen menn skjønner seg på, men ganske enkelt historien om en svært manipulerende kvinne som hele tiden endrer reglene slik at hun alltid kommer best ut.
Heldigvis forblir jeg-personen ikke fullstendig tafatt gjennom hele romanen. Han våkner nemlig opp og begynner å ta igjen. Først da ble boka igjen morsom.
Sluttet lese. Ikke noe spesielt bra synes jeg. Kan være meg da, men ga opp å lese videre etter en liten stund da det ble for kjedelig
Denne her likte jeg utrolig godt hvordan Erlend Loe beskriver diverse personene fra daglig livet som minner seg om en selv eller andre man kjenner eller er bekjent av. Loe bruker mye humor og setter latteren i gang for man kjenne seg igjen i forholds problemer som han beskriver. Dette er god bok og virkelig morsom. Herlig og kort lest. Skal lese den igjen når mangler lesestoff.
Omtales i kapittelet Et spill om godhet (s. 45 - 65) i boka
Meyer. S. (2005). De lille Machiavelli. Aschehoug
Erlend Loe, han har et fabelaktig artig språk.
Og midt på natten våknet jeg. Lamslått av tanken på at den eneste i verden som skal leve mitt liv er meg.
Vi satte oss i stuen alle fire og begynte sporenstreks å kose oss.
Vi mennesker fins i et antall jeg ikke er istand til å erkjenne, ikke engang som abstrakt forestilling. Og jeg tenker at Gud må ha vært litt urealistisk ambisiøs den gangen. Han må ha tatt seg vann over hodet. Kunne han ikke bare ha stoppet, f. eks. etter Antwerpen? Sagt at det var greit. Kalt det en dag? Men nei, det kunne han ikke. Og nå sitter vi her.
Om kvelden er man sammen. Drikker vin og konjakk og spiller sjakk og lytter til musikk og sier at den er nydelig. Om natten elsker eller sover man. Men om morgenen. Før frokost. Da er man helt alene.
Marianne klemte og klemte og ville ikke slippe, og hun sa med en klump i halsen at jeg var det beste som hadde hendt henne i året som gikk. Jeg ville spørre om det hadde hendt noe året før som hadde vært bedre enn meg, men jeg gjorde det ikke.
Neste morgen lå Lollik fremdeles i sengen min. Hun bare lå der og unnslapp enhver definisjon.
Jeg ble overfalt av en voldsom mengde flegma, og i flere dager satt jeg ved kjøkkenbordet og ventet på at noe skulle skje.
Disse bøkene fikk munnvikene til å klø, skuldrene til å riste og latterboblene opp gjennom halsen.
Bøkene jeg leste i 2011 i kronologisk rekkefølge. Tilsammen 28425 sider, og 270 timer og 21 minutter lydbok. Et bra leseår.
Her er min oversikt over bøker jeg har lest i 2010. Listen lages mest for min egen del. Jeg liker å kunne se tilbake på hvilke bøker jeg har likt/ikke likt i jakten på nye leseopplevelser.
Når man jobber på bokavdelingen er det fort gjort å få med seg noen bøker, og kanskje mange man ellers ikke ville kjøpt.