Dette er historien om en mann som blir fullstendig overkjørt av en meget manipulerende kvinne. En dag bare flytter hun inn, og han skjønner ikke helt hva som har skjedd. Når han ymter frempå med at hennes knall gule kommode ikke står til hans møbler, repliserer hun at det i grunnen er hans møbler som ikke står til hennes kommode.
Tidvis var dette en morsom historie, men i perioder var den også litt kjedelig. Samtidig skjønner jeg at det for Erlend Loe må ha vært veldig morsomt å leke seg frem til denne historien, hvor han "tar den helt ut" når han beskriver vrengebildet av dagens moderne kvinner. For meg blir imidlertid ikke dette historien om den gåtefulle kvinnen som ingen menn skjønner seg på, men ganske enkelt historien om en svært manipulerende kvinne som hele tiden endrer reglene slik at hun alltid kommer best ut.
Heldigvis forblir jeg-personen ikke fullstendig tafatt gjennom hele romanen. Han våkner nemlig opp og begynner å ta igjen. Først da ble boka igjen morsom.
Viser 2 svar.
Jeg synest hans debutroman er en underfundig bok om parforhold, parodisk men med mye "sannhet" i seg. Jeg tror mange vil kjenne seg igjen i flere av situasjonene som beskrives.
I allefall må jeg si at jeg trakk gjennkjennende på smilebåndet flere ganger.
Det var min beste Loe bok.
Hei Rose Marie
Jeg må innrømme at det var første boka som jeg lest på norsk ... selv om jeg er ikke norsk.Den er så morsomt :) To uker siden bestemte jeg meg å kjøpe en lyd utgave for å lytte den av og til. Veldig morsomt og språket er jo helt greit.
Sist sett
