Ingen lesetilstand
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
En tenåringsgutt rømmer hjemmefra og slår seg sammen med Glanton-gjengen, en morderisk bande som lever av å skalpere indianere og andre på den meksikansk-amerikanske grensen i årene 1849 og 1850. Dette er rammen for denne usedvanlig voldelige romanen fra Cormac McCarthys hånd, som opprinnelig utkom i 1985. Skildringen av Glanton-gjengen og den demoniske John Joel Holden, Dommer Holden, er bygget på faktiske personer og hendelser. Holden er en kunnskapsrik djevel av en mann, en kaldblodig morder, enormt stor, blek, hårløs og fullstendig oppslukt av vold og konflikt. Romanen er skrevet i et arkaisk språk, voldsskildringene er ubehagelige, og den er full av bibelske allusjoner samtidig som det ligger mye research bak hendelsene. Litteraturviteren Harold Bloom har kalt Holden-skikkelsen «den mest skremmende skikkelsen i amerikansk litteratur» og sammenliknet ham med Shakespeares Jago. Blodmeridianen var Cormac McCarthys femte roman da den ble utgitt i 1985. I dag er den regnet for et av amerikansk litteraturs store verk fra det 20. århundret, og som McCarthys mesterverk. Også denne romanen filmes, den fjerde filmen på kort tid laget over McCarthys bøker. «Les «Blodmeridianen» nå, den inneholder bilder du aldri vil glemme og det er kanskje den beste romanen du kommer til å lese noen gang. Og les den gjerne på norsk, for Knut Ofstad har levert en fabelaktig oversettelse, rytmisk, lydhør og poetisk arkaisk. » Terje Thorsen, Dagbladet http://www.dagbladet.no/2010/06/24/kultur/bok/litteratur/litteraturanmeldelser/anmeldelser/12285441/ «McCarthys mesterverk er blitt suverent oversatt av Knut Ofstad.» Preben Jordal, Klassekampen «Ja, selv spørsmålet om det ondes inkarnasjon skal triumfere og ha det evige liv, virker helt reelt hos McCarthy. Dette gjør hans bøker til en konstant utfordring. Blodmeridianen er en av de skarpeste blant dem, gruen er reell og realismen likeså, i et språk som er unikt, vakkert og har en ustoppelig fremdrift.» Lasse Midttun, Morgenbladet 18. juni 2010 "Innholdsmessig og tematisk rå og skånselløs brutal, men altså makeløst fortalt". Finn Stenstad,Tønsbergs Blad "Oversettelsen til Knut Ofstad er rett og slett en bragd, han har funnet ord de færreste av oss kjenner: «Dommeren lot ikke til å ta blikket fra den døde konusen som raget opp fra ørkenen lik en diger sjanker». Boka er vakker i sine beskrivelser av naturen, samtidig som den er usannsynlig brutal og avskrekkende. Slik det må ha vært i «det ville vesten» den gang da. Blodmeridianen suger seg fast og slipper ikke taket før siste ord er lest." Kjetil Skotte, OA
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2011
Format Heftet
ISBN13 9788205408715
EAN 9788205408715
Serie Gyldendal pocket
Genre Historisk litteratur
Omtalt tid 1800-tallet
Språk Bokmål
Sider 334
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Bastianprisen. Voksen 2011
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Forstyrrende bok. Jeg sleit meg gjennom den og er litt usikker på hva jeg skal få ut av den. Innholdet var fælt, og den distanserte synsvinkelen var nesten enda verre. Men en drivende god bok var det.
Blodmeridianen av Cormac McCarthy er en bok som ligger an til å bli årets slitebok, men jeg tror den var verdt det. Proppfull av detaljer og skildringer av både landskap og vold, og lite følesler, gjør dette til tøff lesning både språklig og tematisk, selv om jeg slet mest med førstnevnte. Dette er en bok man må ha tid og ro til å lese og det var først da jeg satt meg ned noen timer i fred at jeg fikk litt taket på boken. Jeg skal innrømme at det var en lettelse å bli ferdig med denne da universet ikke er et sted du ønsker å være. En spesiell leseopplevelse.
Det spiller ingen rolle hva mennesket mener om krig, sa dommeren. Krig er evig. Man kunne like gjerne spørre mennesket hva det mener om stein. Krig har alltid funnes. Krig ventet på mennesket fra før det ble til. Den ypperste virksomheten ventet på sin ypperste utøver. Slik har det vært og slik vil det alltid være. Slik og ikke annerledes.
Menneskets erindringer er upålitelige og fortiden som var avviker lite fra fortiden som ikke var.
Man kan ikke forstå sin egen hjerne for man har ikke annet enn hjernen å forstå den med. Man kan forstå sitt hjerte men ønsker ikke å forstå det. Og med rette. Best å ikke få innsyn i det.
Sannheten om verden, sa han, er at alt er mulig. Hadde dere ikke sett alt den rommer fra fødselen av og derved tappet den for dens merkverdighet ville den ha fremstått for dere som det den er, en tryllekunst på et tivoli, en feberdrøm, en transe befolket med fantasifostre uten analogier eller presedenter, et omreisende karneval, et ambulerende sirkus hvis endelige destinsjon etter utallige teltplugger på utallige gjørmete jorder er unevnelig og katastrofal hinsides enhver forstand.
Hva enn som eksisterer, sa han. Hva enn i skaperverket som eksisterer uten min viten eksisterer uten min aksept.
De så tross alt ikke ut som menn som kunne tenkes å ha whiskey de ikke hadde drukket.
Bare den som har gitt seg fullstendig hen til krigens blod, som har vært i avgrunnen og sett angsten i hvitøyet og omsider erfart at den snakker til dypet av hans hjerte, bare den mannen kan danse.
Han snakker nederlandsk, sa ekspresten.
Nederlandsk?
Jepp.
Guttungen så på ekspresten og bøyde seg over lappingen i gjen.
Jeg har nemlig hørt han snakke det. Vi avskar en gjeng gale pilegrimer oppe ved Llano og gamlingen som ledet dem snakket til oss på nederlandsk som om vi befant oss i nederlendene alle mann og dommeren svarte han prompte på samme tungemål. Glanton holdt på å ramle av hesten. Ingen av oss ante han kunne det språket. Vi spurte hvor han hadde lært det og vet du hva han sa?
Hva sa han.
Han sa han hadde lært det av en nederlender.
Ekspresten spyttet. Jeg kunne ikke lært det av ti nederlendere engang.
Jeg ba om tips på bøker av makaber eller bestialsk karakter, og her er lista jeg skal fordype meg i framover. Lista er ikke i leseprioritert rekkefølge.
Alle disse bøker som kom inn i mit hjem, lite visste jeg at de skulle forbli uleste... Men i år, dere. I år skal jeg komme meg igjennom en liten brøkdel!
Ingen umulighet, langt i fra, samtlige bøker ØNSKER jeg å lese. Det er et bra utgangspunkt!
Vel. Utenom Silmarillion. Den gir meg akutt angst.