Bokelskere.no

Er akkurat fedig med denne boka, og synes den var frastøtende. Om forfatteren har gjort god research spiller ingen rolle for grusomhetene som utføres her. Vet ikke om man har godt av slike bøker heller, selv om forfatteren hylles av mange kritikere.

Likte ikke boka i det hele tatt, klarte ikke å fenge meg etter 100 sider, så jeg avbrøt. Skuffende, hadde høye forventninger for The Road ble jeg utrolig fasinert av. Vet ikke om det blir mer Cormac på meg, frister ikke med det første iallefall....

Så bra at du svarte, har diskutert den bare med menn, trur jeg. Og de fremhever kun språket, ikke den grusomme handlingen.

Grufull historie, det har du rett i. Samtidig fascinerte den meg nettopp på grunn av språket, naturskildringene og det totale fravær av bakgrunnsinformasjon om hovedpersonene. Her må man gjette seg til alt personlig unntatt at "guttungen" har en alkoholisert far og ei søster, som vi ikke får vite mer om. Alle karakterene blir hengende i "løse lufta" og hører kun hjemme i landskapet der vi følger dem på deres blodige "oppdrag".

Gutten står etter hvert fram som motpol til dommer Holden, som er kunnskapsrik, belest, maktsyk og totalt amoralsk - til og med "kaptein" Glanton viser menneskelige trekk iblant, mens dommeren aldri lar seg påvirke av følelser. Å utfordre ham er farlig, skal det siden vise seg.

Det ugjestmilde landskapet disse "soldatene" beveger seg gjennom, beskrives så levende og detaljert at man formelig kjenner fikenkaktusen stikke og føler enorm lettelse når banden nærmer seg en vannkilde.

Samtidig er det jo umulig å la være å reflektere over hvorvidt disse massakrene virkelig foregikk i "myndighetenes" regi. Notoriske voldsmenn tok seg visselig til rette, men de hadde faktisk en oppdragsgiver. Uttrykket "vill vest" har fått en litt annen klang i mine ører etter denne boka!

Frastøtende, ja. Europeisk kolonihistorie er vel stort sett frastøtende? Jo, dette er USA, men likefullt europeisk kultur som erobrer nytt land. Dette er historien om de skitne og loveløse menn som alltid går foran og rydder plass for "sivilisasjon og kultur", som gir plass for bibliotekarer, ingeniører, førskolelærerer og sosionomer. Som blir gjemt og glemt så snart lov og orden er etablert. Som settes i fengsel. McCarthy har her skrevet et epos over disse skitne, bedritne, hardhudete jævlene som ryddet land for oss gode, snille, fintfølende og kultiverte. Takk Cormac!

"i must study war so that my children can study philosophy and engineering"- John Adams USA's andre President

Og for tv er serien Deadwood noko liknande.

Ja, det kan sies på den måten også...leste denne på engelsk av "historisk" nysgjerrighet, ikke en bok jeg hygget meg med, og absolutt ikke en "feel-good" bok, men for ikke å være struts og gjemme hodet i sanden, leser jeg denslags innimellom...(Uten direkte sammenligning forøvrig sidestiller jeg det med dette at jeg leste American Psycho for en del år tilbake av samme grunn)

Jeg synes den er FANTASTISK! Språket hans er i nobel-klasse og jeg synes på mange måter den grusomme og mørke siden får fram det lyse i mennesket og verden - ved på en måte å vise den speilvendte siden.

Prata med en annen oversetter som også framholdt språket. Men innholdet er jo like frastøtende om språket er godt, kanskje verre. Liker "mørke" bøker, men det går en grense for beskrivelser og detaljer. Hva opplevde du som "lys" i boka? Motsatsen må vel være hovedpersonen i "Veien" som opprettholder et menneskeverd uansett situasjon. Disse ytterliggående handlingene ser vi jo i media hver dag, og vi vet at mennesker utfører grusomme handlinger, men blir de bedre fordi om forfatteren tiljubles for godt språk? Jeg ser ikke at det har noen betydning. Kan heller ikke anbefale den til noen, jobber på bibliotek, men den lever sitt liv blant lånere, er vel jeg(hunkjønn) og et par menn foreløpig som har lest den. Er det et kjønnsskille som vil vise seg etterhvert, kanskje?

Er det ikke bedre å bli gjort oppmerksom på det mørke, konfrontert med "det ondes problem", enten det er gjennom litteratur, film eller hva det måtte være, enn at man som menneske plutselig snubler over det i seg selv, uten å helt vite hva det er?

jeg er tilbøyelig til å være enig. Noen forfattere mener at de heller bør fremstille en verden basert på virkeligheten, og i noen kontekster er det vanskelig å se godhet der brutalitet og despotisme har forrang. Jeg skyr ikke slik litteratur. Bestialitetens historie av Bjørneboe er et godt eksempel uten at jeg kan sammenligne siden jeg ikke har lest blodmeridianen enda.

Voldsskildringene ble for groteske, vet gjennom historien at noen mennesker ikke bryr seg om andres liv og verdi, men synes ikke forfatteren viste humane trekk hos noen. I begynnelsen av boka får vi vite at "unggutten" har en søster, det kunne gjort han til et mer "menneske", hvis han ga uttrykk for leting og søking etter henne, men jeg fant ingenting, gjorde du?

Jeg har ikke lest den ennå jeg, er bare ekspert i å spekulere (merk at jeg er ekspert I å spekulere, ikke at mine spekulasjoner er gode). Men har planer om å plukke den opp en dag, godt mulig jeg vil være enig med deg.

Sitter igjen med noen bilder i hodet som jeg gjerne skulle vært foruten. Ser at den skal bli film, hvordan man skal unngå groteske voldsskildringer blir meg en gåte. Synes volden overskygget historien, men orker ikke å lese den en gang til. McCarthys bok "Veien" er også voldsom, men der er det barnet som tvinger den voksne til å holde på sin menneskelighet gjennom spørsmål, og den voksne prøver å verne barnet mot det verste. "Unggutten" i Blodmeridianen blir litt borte i historien sjøl om han ikke alltid er delaktig og vegrer seg noen ganger, men det er ingenting som tilsier at han tar avstand fra volden han ser.

Står på venteliste på den jeg, biblioteket, lydbok...men den hørtes ikke helt fristende ut...unngår mest mulig den type bøker...