Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Forlag Cappelen
Utgivelsesår 2005
Format Heftet
ISBN13 9788202250218
EAN 9788202250218
Genre Humor
Språk Bokmål
Sider 219
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Denne var skikkelig morsom. Fra start til slutt. Måten Loe gjennom hele boka har et «lett og ledig» språk, med sine finurlige digresjoner, gjør det til en fryd å lese. Lo høyt mange ganger. Anbefaler å lese denne.
Noen vil mene at det burde vært et utropstegn etter forrige setning, men jeg(som skriver dette)syns at bruk av utropstegn er et tegn på svakhet.
Noen vil mene at det burde vært et utropstegn etter forrige setning, men jeg(som skriver dette)syns at bruk av utropstegn er et tegn på svakhet. Kanskje kan man bruke utropstegn to ganger i livet dersom man skriver daglig. Skriver man skjeldnere enn daglig, kan man i visse tilfeller benytte ett utropstegn én gang. Folk som ukritisk bruker utropstegn burde interneres og sendes bort - i det minste for en stund.
Man blir trøtt av trost og barokke tapeter.
Gud er hun forresten også sint på. Men hun avskriver ham ikke helt. Hun holder døren ørlite på gløtt for ham.Hun har ingen andre å snakke med.
von Borring har sovet ute omtrent tjuefemtusenfemhundre ganger. Han ligger på en gammel luftmadrass. Han har én sovepose for sommerbruk og én for vinteren. Pute har han aldri brukt. Og han sover alltid med lue. Ytterligere informasjon om von Borrings sovevaner burde ikke være nødvendig.
Jeg tror til og med at vi tørrpulte litt i grålysningen i går, uten at jeg legger så stor vekt på det, naturligvis, jeg bare nevner det i tilfelle du hadde glemt det, jeg hadde en viss glede av det, må jeg innrømme, det fikk meg til å tenke tilbake på en tid hvor kroppen var noe som ikke kun var en plage for meg og hvis du ikke har noe imot det må jeg nesten få kommentere at du ser ut til å ha et svært stort lem, jeg kunne kjenne det gjennom buksestoffet ditt, og det var skremmende stort, hvis jeg må være så fri, men du skal ikke innbille deg noe for det er ikke fritt for at jeg har sett et antall slike monsterlemmer på nettet, man er glad i å avbilde dem der, har jeg lagt merke til, og jeg har naturligvis vært der inne å snoket litt, og salig Birger hadde et helt normalt lem, men vi klaget ikke, slik var det før i tiden, man var fornøyd med det vesle man hadde, og hvis du nå føler det samme som meg, så har vi to knyttet et slags vennskapsbånd som innebærer at mine venner har blitt dine venner og omvendt, og, enda viktigere, at mine fiender også har blitt dine, og når vi snakker om fiender, så bor det som sagt en kar en kilometers vei herfra, en gammel kjenning som går way back, og nå, etter at du har spist frokost, vil jeg at du tar med deg denne trosten (hun holder den opp og viser den frem) og legger den på trappen hans og banker på døren og skjuler deg i buksene for å observere hans reaksjon.
Men iblant tar folk feil. Også speidere.
Bøker som har gitt meg uforutsigbare, høylydte latterutbrudd, enten humoren var intendert eller ikke. Tegneserier er ikke med her, for de ler jeg så ofte av. Med ett unntak: Jan Stenmark, fordi han er så utypisk. Ellers er det stort sett skjønnlitteratur, med et par unntak: Kon-Tiki (Heyerdahl viser seg å være veldig vittig, spesielt når han underdriver), og Knakk (hva er det for slags sjanger egentlig?). OBS: Tilfeldig rekkefølge. Knakk er nok aller morsomst.
Dette er bøker jeg har lest, eller skal lese, som har fugl eller fjær i tittelen. Eller på coveret.