Ingen hylle
2012
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Boka gir et portrett av forbryteren Petter R. Hansen, tiltalt for Munch-ranet, og politimannen og spaneren Johnny Brenna, som oppklarte Munch-saken. Gjennom disse to fortelles historien om kriminalitetens historie og politiets utvikling i Norge de siste 20 årene. Hansen og Brenna står på hver sin side av loven, men har likevel mye til felles, og i boka snakker de også om mannsidealer, familieliv og om det spesielle forholdet dem i mellom. Har litteraturliste.
Omtale fra forlaget
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2009
Format Innbundet
ISBN13 9788204134264
EAN 9788204134264
Omtalt sted Norge
Omtalt person Petter R. Hansen Johnny Brenna
Språk Bokmål
Sider 421
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Brageprisen Sakprosa 2009
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ordentlig morsom bok å lese. Velskrevet, veldokumentert. Spennende tema, om Tveita-gjengen, NOKAS-ranet, bankbokssprengninger og om hvorfor noen blir kjeltringer. Om likheten mellom politimannen og kjeltringen og kontrasten til akademikeren = forfatteren. Veldig bra! Skriv flere bøker, Østli!
Meget bra bok! Fanger svært godt opp spillet mellom "politi og røver", og siterer også mange forskningsrapporter om hvordan en røver tenker etc.
Lydbok. Etter 3 timer, med 9 igjen, var jeg usikker på hva mer det var å fortelle. Men den kom seg. Alt i alt leseverdig. Likte spesielt alt om Kvalen.
Å leve et A4-liv er umulig. A4 er en meningsløs tilværelse.
Jeg vet ikke om stirringen er en test eller en yrkesskade.
Kan man bli en annen uten å miste seg selv?
Jeg liker bare ikke å gå med noen rett bak meg. Det er en yrkesskade. Jeg vil ha kontroll over situasjonen, og det har jeg ikke med noen rett bak meg.
Når man blir eldre, er det uhyre vanskelig å finne den perfekte vei.
Stemningen er fantastisk. Vi er som et gravfølge ruset på livet, noen danser bortover kaia, noen går arm-i-arm, og i den nye baren spilles partylåten Bandalaya, og flere kaster hendene i været og roper, også kommer KISS av Prince, og forsvarerne kaster seg ut på dansegulvet, sammen med journalistene, de danser tett, jeg ser dem hoppe og sprette, og nå er ikke den kvinnelige forsvareren med den vonde foten til å stoppe, hun ber meg holde ølen mens hun hiver seg utpå. Hun skumper borti en lokal dame , som spør meg hvem i helvete disse folka er, og jeg sier "Vi er på Nokasstival," og hun roper "HÆ?", og jeg gjentar "NOKASFESTIVAL!" De lokale heltene står rundt og ser at Lovens fortolkere og den fjerde statsmakt overtar lokalet.
Prater du dritt, er du en dritt som fortjener dritt.
Stiller du ikke opp når det stormer, er det over. Å bry seg er å være venn.
Men det er en verden av kanskje. Kanskje, kanskje, kanskje.
Omgivelsene hadde sett på ham som problembarn, selv så han alltid på seg som problemløser.
I år vil jeg helst bare gi bort bøker til jul. I motsetning til et påfunn om å kjøpe for eksempel kunstløpskøyter til alle blir jo dette helt rettferdig. Det ligger naturligvis omtanke bak hvert valg. Gevinsten? Det finnes en bok som passer for alle, og ved å begrense alternativene for meg selv til en type gaver blir det kanskje lettere å velge. Det blir vanskelig nok likevel! Kanskje noen må få to?
Ikke alle bøkene er innkjøpt ennå, men jeg håper jeg får gjennomført prosjektet likevel! Alternative forslag mottas gjerne.