Ingen lesetilstand
Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Mot slutten av andre verdenskrig ble alle tyskere i Romania mellom 17 og 45 år deportert til arbeidsleire i Sovjetunionen. Dette er utgangspunktet for denne romanen, som følger Leopold Auberg's fem år i en sovjetisk arbeidsleir.
Omtale fra forlaget
Nobelprisvinner Herta Müllers nye roman Mot slutten av den andre verdenskrig ble alle etniske tyskere i Romania deportert til sovjetiske arbeidsleire. Dette historiske faktum danner utgangspunktet for Nobelprisvinner Herta Müllers siste roman, Åndedrettsgynge (arb. tittel). Romanen handler om den unge homofile mannen Leo, som 17 år gammel blir sendt til Sovjet, og som seksti år senere beretter om sine fem år som tvangsarbeider. I leiren fortæres hans av sulten både innvendig og utvendig, og støvet, sementen og kullet som omgir fangene, blir nesten selv karakterer i denne historien. Romanen forteller en historie som er lite kjent, ikke minst fordi de overlevende ikke hadde anledning til å snakke om det som hadde hendt, da de kom tilbake til et kommunistisk Romania. Men det som likevel skiller boken ut, er måten Herta Müller levendeliggjør fangenes erfaringer gjennom sitt fortettede poetiske språk, som gir leseren et ganske annet blikk på redslene i en arbeidsleir enn de vi kjenner fra andre beretninger. Åndedrettsgynge (arb. tittel) er slik sett blitt et dypt rørende verk, tett forankret i europeisk historie, der språkets mørke makt blir belyst gjennom en særegen form for poetisk realisme. Som alltid i Herta Müllers litteratur spiller også hennes egen historie en sentral rolle i romanen. Hennes mor var blant dem som ble deportert den gangen, i januar 1945. I tillegg er den unge mannen i fortellingen basert på historien til lyrikeren og den tidligere fangen Oskar Pastior, som det egentlig var meningen hun skulle skrive boken sammen med, men som døde plutselig i 2006. Sagt om Åndedrettshuske:Herta Müllers nye roman er et så ekstraordinært kunstverk og en så usedvanlig dokumentasjon at den overgår alt annet på området. Die WeltBegrunnelsen for Nobelprisen: ... som med poesiens fortetning og prosaens saklighet tegner opp hjemløshetens landskap.Peter Englund, sekretær i Svenska Akademien
Forlag Tiden
Utgivelsesår 2010
Format Innbundet
ISBN13 9788210050930
EAN 9788210050930
Omtalt tid 1939-1945
Omtalt sted Sovjetunionen Romania
Språk Bokmål
Sider 258
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokas jeg-person er Leopold, men i store deler av boka klarer jeg ikke å tenke at dette er skrevet eller fortalt av en mann. Den siste delen, etter hjemkomsten, er den beste.
Les og lær! Vi vet ikke en dritt om det som skjedde i Banat etter at Østerrike-Ungarn kollapset. Har også betydelige litterære kvaliteter.
Läser svenska översättningen Andningsgunga
Fantastisk!
Jeg var en byrde for mye for meg selv.
Det finnes en indre lov om at man ikke kan begynne å gråte når man har for mange sorger inne i seg.
Små skatter er de hvor det står Jeg er der. Større skatter er de hvor det står Husker du?. Men de fineste skattene er de hvor det skal stå Jeg var der.
Alt jeg har, bærer jeg med meg.
Når man gir fra seg skjebnen sin er man fortapt.
Det kommer jeg aldri til å tilgi snøen, sa hun. Nyfalt snø kan man ikke etterligne, man kan ikke ordne snøen slik at den ser uberørt ut. Jord kan man ordne, sa hun, og sand og til og med gress, hvis man anstrenger seg. Og vann ordner seg selv, fordi det sluker alt og straks lukker seg igjen når det har slukt. Og luften er alltid ferdigordnet, fordi man ikke kan se den i det hele tatt. Alt bortsett fra snøen ville ha tiet stille, sa Trudi Pelikan.
I en krøttervogn skrumper enhver egenart inn. Man befinner seg mer blant andre enn hos seg selv.
Mange tenkte helt sikkert på Irma Pfeifer og på den fine luen hennes og det fine vattantrekket, fordi Irma Pfeifer antakelig ble lagt påkledt i jorden, og døde trenger ingen klær, mens levende forfryser seg.
Hver skje suppe er et blikkyss tenkte jeg og ens egen sult er en fremmed makt for andre.
Et slag for tysk og tyskspråklig litteratur!
I forbindelse med felleslesing av Cees Nootebooms Allesjele (Kjells lesesirkel januar/februar 2021) kom det frem et ønske om mer kunnskap om tysk litteratur. Tyskland var før andre verdenskrig et kulturelt kjerneområde i Europa. Det var dit kunstnere, forfattere, malere, musikere (også norske) reiste for å studere. Det er et tankekors tysk etterkrigslitteratur og kunst er så lite kjent i dag.
Bokelsker «Vannflaske» etterlyste tips om tyske bøken, og responsen lot ikke vente på seg. Her er en oversikt over de anbefalte. Mangler noen?
Bøker som har gjort et sterkt inntrykk på meg, i positiv forstand.