Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Hver av disse ni novellene handler om noe man ikke skulle gjort, for eksempel begynne med synkronsvømming, slå ned julenissen eller sykle på en DBS crossmaster fra Amsterdam til Paris sommeren 1971. Med andre ord, de handler om anger, drømmer og andre feil man ikke lærer av. Stedsans er essensiell lesning for Saabye Christensen-beundrere.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2013
Format Innbundet
ISBN13 9788202416560
EAN 9788202416560
Språk Bokmål
Sider 263
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Kvar enkelt av dei 9 novellene i denne samlinga startar med ei erklæring om at hovudpersonen i den aktuelle novella ikkje skullle ha gjort eit eller anna. Dette «eit eller anna» spenner frå heilt trivielle ting, som å kjøpe ein teaterbillett eller ta ein drink, til meir drastiske åtgjerder som å slå ned julenissen. Uansett, så får tinga som ikkje skulle ha vært gjort negative konsekvensar av eit eller anna slag. Det vekslast mellom forteljingar i første person og i tredje person. Lengda på novellene varierer noko, frå 12 til 86 sider. God variasjon i det meste, altså.
Mange av novellene har ein ganske melankolsk tone. Det er kanskje ikkje så rart, i og med anslaget. Likevel er det også streif av humor. Enkelte av novellene har også ein uventa vri mot slutten. Den siste, med den treffande tittelen «Selvprotrett» er for øvrig av sjølvbiografisk karakter, og eit ungdomsfotografi av forfattaren på innsida av bokomslaget ser ut for å høyre saman med denne historia. Artig.
Alt i alt ei brukbar novellesamling, men den kjem ikkje heilt opp mot det beste eg har lest av denne forfattaren.
STEDSANS av Lars Saabye Christensen: Min første Saabye Christensen. Om jeg får lyst på mer etter å ha lest denne novellesamlingen har jeg diskutert med meg selv etter hvert som jeg har lest sidene i samlingen. Forfatteren heller både for mye poesi og komma over den til at jeg klarer å nyte den til det fulle, men på den annen side har han noen formuleringer som er simpelthen formidable. At alle novellene har en bestemt fellesnevner liker jeg svært godt, og avslutningen på samtlige av dem er så treffende at jeg reagerer høyt. Dog er samlingen like langt fra en favoritt som den er nærme et mesterverk. Dessverre.
Det gjør vondt i hjertet å si det, men jeg tror jeg har slått opp med Lars Saabye Christensen.
Litt uinspirert var jeg da jeg startet på denne. Jeg er ingen stor tilhenger av noveller og får ikke helt til sjangeren. Utover i boka begynte den likevel å fenge meg mer og mer. Lydbokversjonen passet utmerket med flinke Kim Haugen, en av mine favoritter, som innleser. Dette blir nok en av ganske få bøker som jeg skal ta meg tid til å lese en gang til når jeg får tid (Jeg tror nemlig jeg gikk glipp av en del i starten fordi jeg var litt negativt innstilt). Anbefales.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketNoe av dette tenkte Aleksander Ask på mens han gikk pengelens og hjulbent, med hverken presanger eller antrekk, det siste stykket til sine foreldre. Men mest tenkte han på noe faren hadde fortalt, at han, altså faren, alltid hadde en mørk dress hengende på kontoret, bare i tilfelle, i tilfelle dødsfall, kontrakter eller julaften. Aleksander Ask tenkte videre, at han heller ville hatt en hvit dress hengende, i tilfelle, bare i tilfelle forelskelse, vakker musikk eller annen plutselig lykke.
Verden er full av misforståelser. Ord, berøringer, gester, høflighet, grimaser, alt kan tolkes i verste mening, vi tror vi vet mer om den andre enn den andre vet om seg selv. Det er min første diagnose: Vi gjør oss best alene.
I dårlige tider går også god smak konkurs.
Han måtte være sterk. Han måtte ta dag av gangen og 24 timer i slengen. Han måtte ta trinnene. Han måtte opp trappen som stod på bunnen av Livets Hav.
Jeg tror heller det forholdt seg slik: Mennesker som ikke liker andre mennesker, tiltrekkes av hverandre.
Har du ikke hørt om likegladjazz? Det brukes som bedøvelse på enkelte sykehus når de ikke har råd til anestesilege. Vi kaller det trombonekirurgi.
Finns tatovering var også borte, hvordan han hadde klart det er ikke godt å si, kanskje han bare hadde bleket huden, men borte var hele Descartes. Jeg måtte nesten kommentere det. Hadde han sluttet å tenke og dermed også sluttet å være?
Men Torben Mølleløse begynte å kjede seg.
For det tredje han fikk, nest etter dagpenger og som fortjent, var nemlig tid.
Men her i virkeligheten var det ingen gelendre.
**
**
Satser på et bedre leseår enn 2013, som ble et år med alt for lite lesing. Finnes så mange bøker der ute jeg har lyst til å lese, så årets nyttårsforsetter må være å la Candycrush vike plassen til fordel for andre og mer givende gjøremål, som for eksempel lesing. Så får vi se når 2014 er over om jeg klarte å oppfylle fortsett mitt :)