Ingen lesetilstand
Ingen lesedato
Favoritt!
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Tiden er iblant et jævlig udyr. Den gir oss alt, for så bare å ta det fra oss igjen. Slik tenker Gutten. Han går rundt i den lille fiskerlandsbyen ved havet, det har gått tre uker siden den beste vennen hans døde, men allerede er han i ferd med å glemme. Nå har Jens postmann kommet til Plassen. Han skal ut å vandre, og Gutten skal være med. Eneboere, ulykker og gjengangere venter dem. Og snøen. Det er i slutten av april, men snøen faller likevel, den visker ut alle skiller, mellom hav og himmel, nord og sør. Om djevelen har skapt noe i verden - bortsett fra pengene - må det være snøstormen i fjellene, tenker Gutten. Englenes sorg er en frittstående fortsettelse av Himmelrike og helvete - Jon Kalman Sigurdssons magiske roman fra en landsby ved kysten av Island for mer enn hundre år siden, som ble kåret til en av årets beste bøker i Dagbladet i 2010.
Forlag Press
Utgivelsesår 2011
Format Innbundet
ISBN13 9788275474085
EAN 9788275474085
Serie Gutten (2)
Omtalt tid 1900-tallet
Språk Bokmål
Sider 332
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Trudde aldri eg skulle komme ut av den snøstormen! Var nesten glad boka endelig gjekk mot avrunding, men så var det åpen slutt!! Takk og lov for at eg allereie har bok nummer tre i hus, biblioteket åpner vel ikkje før om lenge, grunna korona-virus.
Eg må nok seie at eg er litt skuffa over bok to, etter den fine opplevelsen i bok ein. Starten var bra, men etterkvart lengta eg tilbake til Plassen og trekløveret som gutten reiste fra. Det vart for mykje snø, is og kulde, for mykje sorg og sakn og fokus på døden/dei døde. Dystert.
Det er et overveldende vakkert språk, jeg har aldri lest noe lignende. Og imponerende hvordan livet kan beskrives gjennom disse snøstormene som gutten og Jens må komme seg gjennom. Det er mye snøstorm og elendighet, men likevel så vakkert..... Jeg likte denne boken enda bedre enn den første :)
Kaldt og mørkt og lite sol.....
Lesesituasjonen min er kanskje årsak til at eg ikkje er like begeistra som dei andre her inne. Med orkanen "Nina" som bakteppe hos oss her vest,- og med den eine snøstormen etter den andre som Gutten og Jens postmann måtte kjempe seg gjennom - for meg vart det så mykje kulde, snø og is at eg nesten fraus her eg sat.
Stefanson skriv jo godt, lyrisk, men eg opplevde handlinga som stilleståande. Så trass i flott tittel, så vart det vel mykje snø, kulde, storm, gjenferd og død for min del....
Håper det er meir liv i neste boka!
«Slik er det, mye lys skaper dype skygger, en stor lykke har sitt motstykke et eller annet sted i en stor ulykke, og menneskets lykke ser ut til å være dømt til å danse på en knivsegg. Livet er ganske enkelt, men mennesket er det ikke, det vi kaller livets mysterium, er våre egne forviklinger og mørke avgrunner. Døden har alle svarene, står det et eller annet sted, og den åpner for innsikt til gammel visdom; dette er naturligvis noe helvetes tull. Hva vi vet, hva vi har lært, er ikke sprunget ut av død, men av dikt, fortvilelse og til slutt minnene om lykke, og store svik. Vi sitter ikke på mye visdom, men dette som dirrer og skjelver inni oss, kommer i dens sted, og er kanskje bedre.» Oj, jeg kunne holdt på sånn gjennom hele boken og sitert mektige og poetiske refleksjoner. Dette er stor diktning. For en brutal og samtidig så lyrisk og sart fortelling. Gutten lever videre i trilogien GUTTENs andre bok her, jeg leste «Himmelrike og helvete» for to år siden, ikke vanskelig å komme inn i handlingen igjen. Men anbefaler alle å lese første bok før de begynner på denne. Det er rå og voldsom skildring av mennesker og livsvilkår på værharde Island. Og mye snøstorm og kampen for tilværelsen, en odyssè i overlevelse. Han som ikke har noe navn men som har dikterblikket, som bærer ordene tett inn til seg, midt i verste snøstormen: «Men likevel er ordene en av de få tingene vi faktisk har innen rekkevidde når alt annet ser ut til å ha sviktet oss.» Først og sist er kanskje dette en bok om diktningens kår, om diktningens og ordenes betydning i menneskelivet. Jeg er klar for siste bok; «Menneskets hjerte»
Det blir litt vel mye poesi og for lite fremdrift i boka for min del, så har et blandet inntrykk. Starten gjespet jeg meg igjennom, men når gutten og postmannen Jens drar på sin strabasiøse postmannsreise over hav og fjell tar boka seg opp, og man må jo bare følge med på hva som skjer med dem. Det er jo utrolig at de ikke har pådratt seg lungebetennelse under første tur, men kjemper seg videre igjennom snøen.... gang på gang.... Slutten blir litt vel makaber.... og denne boka er bare en transportetappe til neste bok...
Den som holder penn og papir i hånden, har mange muligheter til å forandre verden.
Sånn er det nemlig; man kan iblant ikke se livet før man kommer helt innpå det,og derfor bør vi aldri dømme noe på avstand.
Det er bedre å bevare de gode minnene enn å ødelegge dem ved å bli bedre kjent.
Hvilken nytte har man ellers av diktningen, om det ikke finnes en makt i den som kan forandre skjebners livsveier?
Det finnes bøker som underholder deg, men som ikke berører noe i ditt innerste. Så er det de andre som får deg til å tvile, som gir deg håp, utvider verden og sannsynligvis gjør deg kjent med avgrunnen. Noen bøker betyr noe, andre underholder deg.
Livet er bare lett for dem uten moral, men så ordner de seg da også alltid bra og bor i store hus.
Man må stryke med før man skjønner noen verdens ting
Men noen tar avgjørelser om liv og død uten å tenke seg om, fornuftig kan man ikke si at det er, men kanskje visner de ikke så fort på den måten. Fornuften kan være en fiende av livet, den kan lett drepe det.
Der kommer engletårene, sier indianerne i Nord-Canada når snøen faller. Her snør det mye, og himmelens sorg er vakker (...).
....unnskyld er et så betydningsfullt og innholdsrikt ord at man ved hjelp av bare dette ene ordet kunne bygget mange hus og mange broer som var så mektige at de ville spenne over hele verdensdeler og klare å stå imot de største stormer.