Ingen hylle
2013
Favoritt!
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Denne romanen tar utgangspunkt i historien til den virkelige personen Louis Severin Hogganvik som ble arrestert av Gestapo i januar 1945. Etter ni dager med tortur lyktes han i å begå selvmord. Hvem var han? Og hvordan gikk det med hans hustru, Theodora? Tiden leger ikke alle sår.
Omtale fra forlaget
Stor og gripende roman om krigens redsler. Klokka seks om morgenen den 10. januar 1945 ble Louis Severin Hogganvik arrestert i sitt hjem, mistenkt for kommunistisk virksomhet. Han ble ført til Gestapos hovedkvarter på Arkivet i Kristiansand, og etter ni dager tok han sitt eget liv gjennom å svelge biter av madrassen han lå på. Det var hans tredje selvmordsforsøk. Torturen var ikke lenger til å holde ut. Gaute Heivoll kom ved en tilfeldighet over den sanne historien om Louis Hogganvik og det beryktede Arkivet i Kristiansand. Han begynte å undersøke hvem Louis var, og tok kontakt med etterkommerne hans .; oldebarn, barnebarn, og hans eneste gjenlevende datter, Birgit. Hvem var han? Hvorfor ble han arrestert? Og hvordan gikk det med hans hustru, Theodora, som ikke fikk vite noe om Louis og hans skjebne før krigen var slutt?Himmelarkivet spør hva det er mulig å få vite om historien, og på hvilken måte fiksjonen kan svare på de spørsmålene dokumentene og vitnesbyrdene etterlater seg. I en stor og gripende roman nærmer Gaute Heivoll seg disse spørsmålene, og demonstrerer nok en gang at han er en av de viktigste yngre forfatterne i Norge i dag.
Forlag Tiden
Utgivelsesår 2008
Format Innbundet
ISBN13 9788210050107
EAN 9788210050107
Omtalt tid 1939-1945 2000-2009
Omtalt sted Kristiansand
Språk Bokmål
Sider 252
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Sørlandets litteraturpris 2009
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Louis Severin Hogganvik, en mann i slutten av 50-årene, ble arrestert av Gestapo 10. januar 1945, mistenkt for kommunistisk virksomhet. Ni dager senere var han død. Han var da så ødelagt av tortur at han ikke orket mer og begikk selvmord. Hvem var denne mannen, som bodde i Sjølingstad i Sør-Audnedal, og som etterlot seg kona Theodora og døtrene Birgit og Anna? Alt familien visste var at han ble anbrakt på Arkivet, et av landets mest fryktede Gestapo-hovedkvarterer. I tiden etter Louis´forsvinning levde familien i håp om at ektemannen og faren en dag skulle komme hjem. Ingen fortalte dem om at han allerede var død ... Var Hogganvik den motstandsmannen som tyskerne mente at han var? Dette og mye mer forsøker Gaute Heivoll å finne svar på.
Denne boka handler vel så mye om de utfordringer forfatteren Gaute Heivoll støtte på underveis i skriveprosessen, som den handler om Louis S. Hogganvik selv. Sånn sett er den et interessant dokument mht. hvilke utfordringer en forfatter støter på når han/hun skal rekonstruere fortiden flere tiår tilbake. Og det er i lys av dette denne boka må leses, kom jeg til mens jeg midtveis i den lurte på hva forfatteren egentlig kom til å finne ut til slutt. For når alt interessant arkivmateriale fra tyskerne selv ble ødelagt i og med kapitulasjonen, så var det jammen ingen enkel oppgave Heivoll hadde mens han jobbet med å nøste opp trådene i historien. For det var ikke alle dører som var mulige å åpne ...
Min interesse for å lese mer av hva Heivoll har skrevet, våknet da jeg holdt på med hans siste bok "Før jeg brenner ned". Og nok en gang erkjenner jeg at denne mannen kan skrive! Han har riktignok en noe særegen måte å skrive på, som jeg underveis i lesingen var litt usikker på om passet helt i en dokumentarisk bok. Men i og med at han selv har insistert på at dette er en roman og ikke en dokumentar, er det enkelt å tilgi ham dette fortellergrepet som altså er repeterende i stilen. (Liten diggresjon: jeg synes nesten alle lovende norske forfattere skriver på den samme repeterende, lett manende måten for tiden. Har de gått på samme skrivekurs?)
Alt i alt har jeg stor beundring for den vanskelige oppgaven Heivoll har hatt med å rekonstruere hva som skjedde med Hogganvik de siste dagene av hans liv, til tross for at det bare forelå noen få linjer med skriftlig materiale om ham. Jeg er spesielt interessert i alt som har å gjøre med andre verdenskrig, så sånn sett bare måtte jeg lese denne boka. Terningkast fem fra meg.
Jeg kjente igjen en uklar dødsangst som har fulgt meg siden jeg var helt liten: Å finnes uten å være til.
Det var etter at jeg hadde kommet til erkjennelsen om at ordene og setningene i seg selv er uten vekt. Det er gåtene som er tunge. Det er gåtene som truer med å knuse alt under seg, for det er i gåtene den finnes, dødens tyngde, og det er dødens tyngde setningene til sammen skal makte å bære.
Og så gløttet hun bort på Louis, men Louis var som vanlig helt borte i det han leste. Hun hørte ham bla i boka, og hun holdt seg liksom fast i alt dette som var i stua denne kvelden. Bare hun og Louis og bøkene og mørket der ute.
Jeg leste den omgitt av de trygge lydene som alltid finnes på et bibliotek: mennesker som snakker lavt sammen, som går rolig langs hyllene, stanser, tar ut ei bok, leser, blar.
Etter at jeg ble medlem her inne, har en helt ny litteraturverden åpenbart seg for meg. Dette er en liste over bøker jeg har lest som følge av påvirkning fra andre bokelskere. Noen bøker er bokelskere jeg følgers favoritter, enkelte bøker/forfattere har jeg fattet interesse for etter å ha lest bokomtaler, og atter andre er verker jeg fått konkrete tips om. Tusen takk til alle dere som skriver om bøkene dere har lest eller leser, det er nettopp dette som gjør denne siden helt unik og verdifull for alle oss som virkelig elsker bøker og det skrevne ord!
Oppdaget at det å lage liste her var en fin måte å holde oversikten over hvilke bøker jeg har lest. Lister er i grunnen sabla greit... Suksessen fra 2010 fortsetter, her kommer listen for 2011-bøkene