Roger Martinsen siterer Skada gods av Tore Renberg
16:57, 19. november 2017 Ingen har det som favoritt.
"Det første du kan gjøre for meg," sa Jan Inge, "er å skaffe meg et lånekort, slik at jeg ikke på ulovlig og dermed uverdig vis går her og stjeler bøker fra det offentlige, for," la han til og tok et skritt fram, slik at han sto helt inntil skranken, "er det noe jeg misliker, sterkt, så er det lovbrudd generelt og uverdighet spesielt."
Roger Martinsen siterer Utvidelse av kampsonen av Michel Houellebecq
22:47, 17. november 2017 Ingen har det som favoritt.
Vi har behov for eventyr og erotikk fordi vi har et vedvarende behov for å fortelle oss selv at livet er fantastisk og spennende, hvilket vi selvfølgelig tviler litt på.
Roger Martinsen siterer Utvidelse av kampsonen av Michel Houellebecq
06:35, 5. november 2017 Ingen har det som favoritt.
Disse to jentene er ikke noe pene i det hele tatt, de er de styggeste meggene på jobben. De går ut og spiser sammen og leser bøker om barns språkutvikling, sånne ting.
Roger Martinsen siterer Utvidelse av kampsonen av Michel Houellebecq
06:32, 5. november 2017 Ingen har det som favoritt.
Du har levd. Det har vært øyeblikk da du har levd. Du husker det selvfølgelig ikke særlig godt, men det finnes fotografier som kan dokumentere det.
Roger Martinsen siterer Plattform av Michel Houellebecq (side 38)
08:28, 21. oktober 2017 Ingen har det som favoritt.
Jeg betraktet meg selv med avsky i speilet på badeværelset. Det stramme byråkratfjeset mitt stemte i tragisk høy grad overens med resten, for i det store og hele liknet jeg akkurat det jeg var: en funksjonær i førtiårene som i ferien sin forsøkte å kle seg ut som en ungdom.
Denne boka omhandler saken som du sikkert har hørt om, som ligger baki harddisken et sted, men når du tenker etter, sliter du med å gjenkalle det som skjedde.
Og det som skjedde var at det den 5. november 1962 smalt nederst i Estergruva i Ny-Ålesund på Svalbard. Gruva tilhørte statseide Kings Bay Kull Compani. 21 gruvearbeidere døde i ulykka, 11 ligger fremdeles igjen i dypet. Hendelsen var i seg selv svært alvorlig, men også tidligere hadde det skjedd ulykker av samme alvorlighetsgrad på Svalbard. Det var det politiske etterspillet som gjorde tragedien i 1962 spesiell. Blant annet ledet ulykka til at Einar Gerhardsens regjering ble felt i 1963.
"Kings Bay-saken" er ingen kriminalroman, men boka er svært spennende lesning. Ønsker du en spennende historieleksjon? Løp til biblioteket og lån denne!
Monica Kristensen debuterte som skjønnlitterær forfatter i 2007 med kriminalromanen "Hollendergraven". Siden fulgte ytterligere tre kriminalromaner: "Kullunge" (2008), "Operasjon Fritham" (2009) og "Den døde i Barentsburg" (2011). Handlinga er i alle fire bøkene lagt til Svalbard, og holder en standard over gjennomsnittet for sjangeren. «Ekspedisjonen» (2014) var kanskje et lite kvalitetsmessig tilbakeskritt.
Monica Kristensen Solås (f. 1950) er kjent som både polfarer, glasiolog, meteorolog og forfatter. Hun assosieres kanskje mest med (typisk nok) hendelser med negativt fortegn: Under en ekspedisjon i Antarktis i 1993 omkom en av hennes medarbeidere etter å ha falt ned i en bresprekk, og i 2005 ble hun suspendert fra sin stilling som generalsekretær i Redningsselskapet (suspensjonen ble seinere trukket tilbake).
Roger Martinsen siterer Kartet og terrenget av Michel Houellebecq (side 266)
18:31, 11. oktober 2017 Ingen har det som favoritt.
Dessuten hadde han vondt, han orket ikke mer, smertene var for sterke. "Gir de deg ikke morfin?" spurte Jed overrasket. Å jo, visst ga de ham morfin, så mye han ville, faktisk, de foretrakk at beboerne holdt seg i ro, men var vel det et liv, å være konstant i morfinens vold? Jo, det synes faktisk Jed, egentlig kunne man knapt ønske seg noe bedre liv, uten bekymringer, uten ansvar, uten begjær og også uten frykt, ikke så ulikt plantenes liv, der alt man gjorde, var å nyte solas og brisens moderate kjærtegn.
Roger Martinsen siterer Kartet og terrenget av Michel Houellebecq (side 196)
08:16, 8. oktober 2017 Ingen har det som favoritt.
Olga var deilig. Hun var deilig og hengiven. Olga elsket ham, gjentok han for seg selv og ble tristere og tristere, han innså nå at det aldri kom til å bli noe mer mellom dem, noen ganger får man en sjanse av livet, tenkte han, men når man er for feig eller for ubesluttsom til å gripe den, tar livet kortene sine tilbake, det finnes en tid for å handle og tre inn i en mulig lykke, denne tiden varer noen dager, av og til noen uker og kanskje til og med noen måneder, den kommer bare én gang, én eneste, og hvis man vil gå tilbake senere, er det ganske enkelt umulig, det finnes ikke lenger noen plass til begeistringen, overbevisningen, troen, alt som gjenstår er en mild resignasjon, en gjensidig forstemt medlidenhet, den riktige, men helt ubrukelige følelsen at det kunne ha skjedd noe, men at man rett og slett ikke viste seg verdig den gaven man fikk.
Roger Martinsen siterer Underkastelse av Michel Houellebecq
15:41, 2. oktober 2017 Ingen har det som favoritt.
Mannens kjærlighet er ikke annet enn takknemlighet for gitte nytelser, og aldri har noen gitt meg mer nytelse enn Myriam. Hun var i stand til å klemme sammen fitta på kommando (snart mildt med langsomme, uimotståelige trykk, snart med kjappe, skjelmske små rykninger); hun vrikket så uendelig yndefullt på rompa før hun bød meg på den. Hva sugninger angår hadde jeg aldri vært med på maken, hun tok fatt på hver sugning som om det var den første, og som det skulle bli den siste her i livet. Hver enkelt av sugningene hennes kunne vært nok til å rettferdiggjøre et helt manneliv.
Roger Martinsen siterer Fiolinane av Jan Roar Leikvoll
15:29, 2. oktober 2017 Ingen har det som favoritt.
Alt som står, fell, tenkte eg, men ikkje alt som ligg reiser seg. Det måtte eg også seie til bestefar, for kloke tankar var noko ein hugsa, dei var nye bitar som passa inn med dei gamle, fann ein stad forma deira passa saman med forma til ein annan tanke, og slik kunne dei alltid ligge, for når kloke tankar først fann feste, slapp dei aldri kvarandre, men vart noko som styrde, noko som fekk ein til å stå og ikkje bli liggande på jorda, jorda som venta på at alt skulle kome tilbake til henne.
Jeg har av og tel (ikke for ofte såklart) fundert på åffår jeg ikke har bedre drag på damene. I Erlend Loes roman "Slutten på verden slik vi kjenner den" finner jeg kanskje (??) en del av svaret.
Etter ei stønn i skauen (noen år!) vender Doppler tilbake for å gjenoppta livet med kona Solveig og ungane. Han oppdager (kanskje ikke helt urimelig?) at det har skjedd en del endringer på hjemmebane. Blant annet står et nytt navn på postkassa: Egil Hegel! Åssen kunne Solveig falle for et slikt motbydelig veltrent hannkjønnsvesen, med godt betalt jobb og barnetekke?
"Egil Hegel var, dessverre, det som vel må kalles en pen mann, konstaterte Doppler. Han hadde irriterende jevne ansiktstrekk. Han var helt symmetrisk. Alt som fantes på den ene siden av ham fantes også på den andre. Kvinners hjerner henger seg opp i symmetri, husket Doppler å ha lest. De er programmert for å oppsøke det. Det ujevne vil de ikke ha. Det regelmessige gir dem eggløsning."
Som jeg alltid har sagt: Å lesa skjønnlitteratur er både underholdende og lærerikt! :)
Roger Martinsen som svar til Hallgrim Barlaup :
06:50, 11. september 2017 Diskusjon: Roger Martinsen om Jomsviking av Bjørn Andreas Bull-Hansen av Bjørn Andreas Bull-Hansen
Nei, hakke lest den. Takk for tips! :)
Denne karen kan mer enn å fiske med fluestang og spille musikk. Du blir kanskje ikke veldig mye klokere etter å ha lest denne, men du har sannsynligvis hatt det temmelig morsomt i et par timer- He-he!
En kunnskapsrik, spennende og fascinerende, men kanskje først og fremst rystende bok om Kongos historie. Noe for deg som ønsker å begi deg inn i det ukjente og eksotiske.
John Irving har gitt meg mange litterære oppturer etter at jeg leste ”Garps bok” på midten av 80-tallet. Garps bok (1978) er allerede blitt en klassiker, sammen med "Siderhusreglene" (1985) og "En bønn for Owen Meany" (1989). Romanene hans kjennetegnes av svær humor, spesielle, særpregede personer (på grensa til det overnaturlige) og en sprudlende fortellerglede.
Jeg anbefaler nye Irving-lesere å starte med titlene over. ”I en og samme person” (2012) er ikke helt i samme klasse. Den er skrevet i sedvanlig Irvingsk stil. Men i sin iver etter å krydre og fargelegge teksten syns jeg han har en tendens til å glemme framdriften, og dermed blir fortellinga noe stillestående og småkjedelig. Dette er mest framtredende i starten av boka, det blir bedre etter hvert.
Roger Martinsen som svar til Hallgrim Barlaup :
14:46, 9. august 2017 Diskusjon: Roger Martinsen om Jomsviking av Bjørn Andreas Bull-Hansen av Bjørn Andreas Bull-Hansen
Isak var ikke bra, spesielt ikke de 100 første sidene, men kanskje ikke helt fullstendig bånn i bøtta. Bånn i bøtta for meg var "Jotnens hjemkomst".
Roger Martinsen siterer Babylon badlands av Levi Henriksen
15:36, 24. juli 2017 Ingen har det som favoritt.
Jeg sier ingenting. Jeg er altfor opptatt med å holde meg fast i porselenet som rammer inn den utydelige konturen av ansiktet mitt.
Jeg må si at jeg var meget spent før jeg begynte å lese denne boka. Det er fordi jeg syns Bjørn Andreas Bull-Hansens forfatterskap har variert mye i kvalitet, fra helt topp til bånn i bøtta. Toppen regner jeg for å være «Anubistrilogien»: «Lushons plater» (2004), «Anubis» (2006) og «Evercity» (2007).
Denne boka er heldigvis på høyden kvalitetsmessig. Hovedpersonen, Torstein Tormodson, er en karakter som ser ut til å ligge forfatterens hjerte nær. En blanding av kriger og Isak Sellanrå-type, en overlever som fikser det meste, og som overvinner fryktinngytende fiender på slagmarken, så vel som indre demoner. Lignende typer finner vi også i flere av Bull-Hansens romaner.
Vikingtida er det ingen tvil om at forfatteren behersker! Masse handlingsdriv og språkdriv, fin flyt i fortellinga, underholdende!
Leo spekulerer på om ikke ulvehatere også hater Oslo-folk, asylsøkere og naturvernere "med en intensitet Joe Pesci ville misunt dem". Han mener det er en underlig sammenheng mellom ulveskepsis, innvandringsskepsis og klimaskepsis. Folk som er skeptiske til ulv, er alltid skeptiske til innvandring, og mener at klimaendringer ikke er menneskeskapt. Det er vel kanskje ikke tatt helt ut av løse lufta?
Ei særdeles underholdende og morsom bok, ihvertfall for oss som vil ha ulv i norsk fauna. For ulvehatere er nok ikke boka like fornøyelig.
Sist sett
