A universe without purpose or guidance may seem, for some, to make life itself meaningless. For others, including me, such a universe is invigorating. It makes the fact of our existence even more amazing, and it motivates us to draw meaning from our own actions and to make the most of our brief existence in the sun, simply because we are here, blessed with consciousness and with the opportunity to do so.
Eg las om denne boka i Stig Sæterbakken si essaysamling Dirty Things, og fekk med ein gong lyst til å lese henne. Dette er den mest interessante romanen eg har lese på svært lenge, og den har ei verkeleg unik sprengkraft i dei openberringane som lesaren opplever i løpet av boka.
Etter kort tids lesnad slo det meg for øvrig at denne boka har mykje til felles med den greske filmen Dogtooth, som også handlar om eit søskenpar som er isolert frå omverda. Det skulle ikkje forundre meg om denne boka er ei inspirasjonskjelde for filmen, som for øvrig også er eit filmatisk meisterverk av dei sjeldne.
Eg har heller ikkje kjennskap til forfattarskapen til Sæterbakken, med unntak av nokre få dikt og essays. Har vurdert å begynne på romanane sidan Gjennom natten kom ut i fjor. Nyleg hørte eg nokon på P2 anbefale nye lesarar å begynne med nettopp Gjennom natten, så eg trur i alle fall eg sjølv kjem til å gjera det.
Eg har vore borti ganske mange sublime filmar som har vore langt tyngre å «komme inn i» enn Stalker, men desse tinga har veldig mykje med setting og eiga sinnsstemning å gjere. DVD fungerte fint for meg med denne filmen, men kino/filmklubb er alltid best.
Eg trur kanskje me har ein felles venn; det er han eg skriv for.
Eg skriv ein blogg om poesi: Poesien.org
Den vart til i løpet av november, sidan eg har bestemt meg for å lese meir poesi. Eg skriv ingen bokmeldingar, men publiserer minimum eitt poesirelatert prosainnlegg kvar veke (torsdagar).
I am committed by trade to urging people to attend carefully to the verbal surfaces of what they read. Much of the pleasure and interest of poetry depends on such attention. But it is nonetheless possible to have a powerful experience of a work of art even in a modest translation, let alone a brilliant one. That is, after all, how most of the literate world has encountered Genesis or the Iliad or Hamlet, and, though it is certainly preferable to read these works in their original languages, it is misguided to insist that there is no real access to them otherwise.
Robinson Crusoe er også ein av mine favorittar. Som Robinson-fan var det for øvrig også artig å lese Foe av J. M. Coetzee, som er basert på Robinson Crusoe.
Det var ei høveleg utfylling. Eg kjenner ikkje til boka, som eg antyda over. Mitt poeng kan for øvrig presiserast, og det er at eg synest det er trist hvis det er slik at mange vurderer ein film som ein slags «versjon» av den romanen, novella, teaterstykket eller kva det no måtte vera som den er basert på (eller om det er lauseleg eller tett basert, kva no det måtte bety). Ein film er ein film, og sånn er det med det.
Mange kanoniserte meisterverk innan filmkunsten er basert på bøker, så då gjeld det nok for din del å snu om på rekkefølgen. ;-)
Ta til dømes ein av mine absolutte favorittfilmar, «Stalker»: Eg har enno ikkje lese «Roadside Picnic», som den er basert på, men eg skal rapportere tilbake om eg nokon gong får gjort det.
(Av Søren Ulrik Thomsen – frå Rystet spejl, 2011)
I en sen novemberdags svindende dagslys
hvor alle konturer sløres af støvregn
og farverne dæmpes i disen
mens bilenes lys til gengæld fortættes
til knaldende hvitt
ser Store Kongensgade fuldstændig ud
som den gjorde for mere end tredive år siden
hvor jeg i min nye blå læderjakke
slentrede her og ligesom tilfældigt
spejlede mig idet jeg passerede
Cosmopolitan Kiosk og Dagbladet Information
eller sad i mitt værelse ud mod gården
og læste Manjana og umoderne poesi
om det grønne mørke og det hvide hospital
hvor min mor var låst inde
mens verden voksede til alle sider
Store Kongensgade susede i skumringen
og jeg hørte T.Rex og røg og drømte om sex
og om alle de store ting
der engang skulle ske og nu er sket
så dagen i dag
hvor husene gløder som genfærd
og en pige i porten løfter sin kjole
i endeløs slowmotion
på én gang er før og efter.
Ei diktsamling av Jon Fosse kan vera greit å få med seg. Når ein snakkar om dikt, så er også Dylan Thomas gjendikta til nynorsk av Tor Obrestad. Boka heiter «30 dikt», og nynorsken i den er også litt utradisjonell.
Her er det mykje bra frå ein av skandinavias mest markante poetar.
Eg såg først på flytskjemaet, deretter begynte eg å lese. Etter eit par sider mista eg interessa for teksten, og såg heller på flytskjemaet igjen. Det var liksom meir interessant. Eg skjønnar ikkje det kunstneriske poenget med å skrive det ut som ein tekst.
Takk for gode tips. Den øverste du nevner kom eg akkurat over sjølv ved tilfeldig googling. Ser ut til at den går rett på ønskelista.
Diktantologiar er fine bøker å ha i bokhylla, men det er ikkje lett å finne fram til dei verkeleg gode. Sjølv har eg glede av å eige Europeisk poesi i norsk gjendiktning av Emil Boyson, men kunne gjerne tenke meg fleire antologiar i den duren, eller kanskje noko heilt anna. Kom gjerne med tips!
Ja, visst. Den er no lagt til – eg har ikkje lese den sjølv, men den ser ut til å passe godt inn her.
Interessant initiativ. Eg er ikkje framand for å delta. Min konto fins her.
Will do! :)
Det kan jo vera veldig forskjellige ting lesarar heng seg opp i, så det er vel berre å prøve igjen, som du seier.