Bokelskere.no

The Cleansing

A nightmare for reality
Prayer - for armour
Ink - for the corpse:
A horror under the skies

Fables, now, no more
Death, merely a show
Its trophy - a pillow
The monster sleeps on

The caveats all dispelled
Heathens - roam - untamed:
With all glory in a shell
Who will remember our name?

Tariq Al Karitty

A Poet Hears Your Cry
Palestine Poems

Jeg slapp billig unna i Fool`s Assassin, for selv om jeg startet på feil trilogi var den ikke mulig å legge fra seg, samtidig som den ikke avslørte særlig fra de seks bøkene jeg uheldigvis hoppet over. Er jeg like heldig når jeg nå skal fortsette bokserien, for jeg må jo finne ut hvordan det går med lille Bee.

Robin Hobb viste seg fra sin beste side i første bok med fortellingen om Fitz og lille Bee. En fin oppveksthistorie om en underlig liten jente. Det hele er relativt jordnært lett å gripe fatt i. Et lite øyeblikk lurer jeg på om Robin Hobb har glemt hvilken sjanger hun skriver i.

Det tar hun igjen med renter i bok nummer to. Fitz må søke retrett og støtte av sin gamle læremester og det trygge og nære sparkes bort under beina på oss lesere. Etter nødvendig navigering i historien blomstrer det ut i fullblods fantasy.

Dette blir en naturlig mellom-bok, nødvendig for å knytte familieidyll og episk fantasy sammen. Ikke nødvendigvis det mest spennende og ikke nødvendigvis uten spoilere fra de forrige seks bøkene.

Likevell kan en ikke klage på håndverket. Til tross for episk og fantasy og at jeg strengt tatt har hoppet over seks bøker med underlag, klarer likevell Robin Hobb å skrive en historie nye lesere kan følge med på.

Klassisk terningkast fire, så er det bare igjen å feste bukseselene godt før en antageligvis episk avslutning av både denne, men hele serien om det ganske trøblete området Six Duchies.

Dette er jo helt krise. Etter å ha lest ca 4 / 5 finner jeg at dette er jo feil bok! Jeg skulle selvsagt lest Fool`s Errand første del av Tawny Man. Nå har jeg hoppet over to trilogier i serien ved en feil. Men samtidig, jeg må jo finne ut hvordan det går med lille Bee?

Vel, Fitz, eller Tom som han kaller seg, har trukket seg tilbake og lever et slags middelaldersk forstedsliv, med kjøkkenhage, høstfester og oversettingarbeid på kveldene. Det er helt tydelig at ikke noe mer spennende kommer til å hende her.

Men så, hans kone blir gravid, selv godt opp i årene, sier hun selv hvertfall. Hun har jo begynt å rote litt, gitt sin alder, men dette er litt i overkant eiendommelig oppførsel. Særlig når graviditeten begynner å nærme seg to år.

Ja, begynner korthuset å rase da. Og mens den ene forviklingen etter den andre renner inn dørene, skildres det hele med den største presisjon og dyktighet.

Jeg får vel bare fullføre det her, Robin Hobb gir meg ikke noe valg. Første bind i Fitz and the Fool får en god gammeldags terningkast fem. Men om jeg nå fortsetter med feil bok, trekker jeg poeng neste gang Robin!

Jeg oppfatter som deg - også snobberiet og arrogansen i situasjon. Ved å sette likhetstegn mellom hundeselgeren på gata og kapitalisten Rockefeller - brukes satire for å forsterke selvhøytidligheten og kapitalismen i den rådende klassen.

Uansett hvordan du nærmer deg The Great Gatsby - så vil du ha en interessant leseopplevelse! Ved tredje gangs lesing (ca 25 år siden) valgte jeg å legge vekt på de satiriske elementene i boken.
Jeg spurte barnebarnet mitt som nettopp er ferdig med High School om hun hadde lest boken. Joda, The Great Gatsby var pensum, den var lest og analysert - og hun likte boken godt! Da vi snakket om boken dukket episoden med mannen som solgte hundevalper utenfor en togstasjon og hadde et utseende som J.D. Rockefeller opp. Med denne episoden fikk Fitzgerald sagt mye om selvhøytidligheten til den rådende klassen i USA

Å vere i livet

(Tre vers til mor)

Dette: å vere i livet,
open for alt ikring,
bunden med sterke røter
til menneske og til ting,
gi både hjarte og hender
i omsorg som aldri svik,
var det som gav meining til ferda di
og let deg få kjenne deg rik.

Og den som er rik vil ha seg
eit hus som er såleis bygt
at alle som høyrer til huset
kjenner det godt og trygt,
og såleis at framande gjerne
kjem innom dørene der
og aukar den rikdom som finst der for
med alt det dei sjølve er.

Fattig var du om aldri
i livet du kjenne fekk
at mellom deg og dei andre
levande straumar gjekk
av tillit og varme som styrkte
kvart band som til livet deg batt,
og lar deg få kjenne, når alt blir gjort opp,
at meir enn du gav, fekk du att.

Halldis Moren Vesaas (1907-1995)

Dikt i samling
Aschehoug

Du kan glede deg til flere kapitler! The Great Gatsby er den beste satiriske romanen fra jazzepoken jeg har lest. Den har alt! :)

Essayist Solnit ble kastet ut av Facebook etter å ha skrevet om deportasjonene og demonstrasjonene i USA tidligere i år. Heldigvis er hun publisert og med litt medietrykk fikk slippe inn igjen. Zuckerberg tråkket skikkelig i salaten der.

Men hvilke salater kommer jeg til å tråkke i når jeg, mann 46, skal mene noe om en bok med tittel "Men explain things to me"? Det gruer jeg meg til å finne ut av.

Essayet starter godlynt med et skikkelig bra "Man explaining things"-eksempel. Men om en skulle tenke at dette blir en fin humorbok en kan pare med solstolen sin blir en raskt skuffet.

Nå sier ikke jeg at en ikke kan lese om overgrep og partnervold i solskinn, slikt er jo tilstede uansett vær. Men dette essayet blir mørkere jo dypere inn teksten en går.

Ingenting tyder heller på at temaet blir mindre aktuelt uavhengig verdensdel, og vi "gutta" må akseptere at vi óg må stille opp for grunnleggende menneskerettigheter, selv om det selvsagt er mye lettere å "bare være litt morsom i guttachatten".

Tilbake til boka. Jeg har jo allergi mot essayer, det har jeg forstått av å lese Knausgård, men til tross for vanskelig format, er Solnit veldig tilgjengelig. Jeg triller forsiktige syv av ti på guttachat-skalaen for dette kampskrivet.

Historikeren Bregman har to glimrende bøker bak seg, begge som på sitt vis konkluderer med at borgerlønn er smart. Om en bare kunne sparket disse jobbkonsulentene i Nav er det nok til å finansiere den nye retningen.

I Moral Ambition spinner han videre på dette med arbeid som både er høyt betalt, men òg fullstendig unyttig. Og hvor er de moralske ambisjonene til de som gidder å gå gjennom høyere utdanning?

Han peker på at det er lett å mene noe, men dersom en må gjørra no, er plutselig knær vonde og håret uvasket. Men engasjement fungerer, og kombinert med investorer er det mulig å få gjennom det meste. Bare se på MAGA-bevegelsen.

Bregman peker altså på den som leser boka, eventuelt viser han finger. Hvor ble det av din moral og dine ambisjoner? Det er jo litt ubehagelig men det er jo forsåvidt bra å ikke bare dulle med sin kjernegruppe.

Dette er mer som en krigserklæring mot sine egne i pamflett-form, og kanskje går det litt fort for seg her. Det hadde vert greit å dykke dypere noen hundre sider til nå når jeg sitter trygt og godt i denne myke dype stolen.

Uansett, Bregman er Bregman og jeg vippser en tier til 3 av 5 ideelle entrepenører for dette kampskriftet.

Det første jeg tenkte er at dette må være en Monty Python-referanse, men tekst på baksiden peker mer mot en slags romantasci. Så hvilken er det? Kan det være begge deler?

En avdeling i Mi5 (ikke Slough House) har fått til tidsreiser. Men siden de ikke tør dra tilbake å endre historien, hvertfall ikke i første omgang, finner de historiske personer på randen av døden og kidnapper de til vår egen tid.

Inn gjennom tidsdøren kommer Graham Gore, viktoriansk polarhelt, betydelig rammet av skjørbuk og tilsvarende mangelsykdommer. Etter noen uker på hospitalet får han flytte sammen med en slags etteretnings-miljøarbeider som forsiktig skal la Gore blir kjent med alt fra holocaust til rulletrapper.

Skal vi leke med populærkulturelle referanser er da Crocodile Dundee i rulletrappa det første jeg tenker på, og historien er full av godlynte skråblikk som gjør dette til ganske hyggelig sommerlektyre.

Innimellom kommer drypp av drama og et helt greit sydd sammen historieforløp som skal tåle både tilbakeblikk til Gore sin siste polarreise, laserpistoler, Crocodile Dundee i rulletrappen-aktige situasjoner, fremtidsdystopi, og litt klining.

Det er altså ikke småtteri debutantforfatteren prøver å få til, men jeg tømmer fine syv av tolv paraplydrinker for dette sci-fi-sitcom-dramaet.

Vakkert! Jeg fant frem The Collected Poems of Audre Lorde - og leste diktet.

I DAG GJEKK EG veldig tidleg ut,
fordi eg vakna endå tidlegare
og hadde ikkje lyst til noko…….

Eg visste ikkje kva veg eg skulle gå,
men vinden var sterk,
og eg gjekk den vegen vinden bles meg i ryggen.
Slik har eg gjort det heile livet, og slik vil eg at det alltid skal vere -
At eg går dit vinden ber meg, og ikkje lèt meg sjølv tenkje.

Fernando Pessoa (1888-1935)

Alberto Caeiros Poesi
Gjendikta av Øystein Vidnes

Flamme Forlag

De som går under overflaten gjør det på eget ansvar.
- Oscar Wilde

Oscar Wilde - Aforismer
ved Halvor Fosli

Gyldendal Norsk Forlag - 1996

My Son Throws a Blanket over My Daughter
Gaza May 2021

At night, at home, we sit on the floor,
close to each other
far from the windows and the red
lights of bombs. Our backs bang on the walls
whenever the house shakes.
We stare at each other’s faces,
scared yet happy
that, so far, our lives have been spared.

The walls wake up from their fitful sleep,
no arms to wipe at their bleary eyes.
Flies gather around the only lit ceiling lamp
for warmth in the bitter night,
cold except when missiles hit
and burn up houses and roads and trees.
The neighborhood next to us,
where Yassan learned to ride his bike,
scorched.

Every time we hear a bomb
falling from an F-16 or an F-35,
our lives panic. Our lives freeze
somewhere in between, confused
where to head next:
a graveyard, a hospital,
a nightmare.
I keep my shivering hand
on my wristwatch,
ready to remove the battery
if needed.

My four-year-old daughter Yaffa,
wearing a pink dress given to her by a friend,
hears a bomb explode. She gasps,
covers her mouth with her dress’s ruffles
Yassan, her five-and-a-half-year-old brother,
grabs a blanket warmed by his sleepy body.
He lays the blanket on his sister.
You can hide now, he assures her.

• Mosab Abu Toha

Forest of Noise - poems

Alfred A. Knopf - New York
2024