Bokelskere.no

Denne boka likte jeg i begynnelsen, men jeg gikk lei den og la den fra meg. Jeg fikk flere oppfordringer om å fortsette å lese den og etter noen måneder gjorde jeg det og ble veldig positivt overrasket. Jeg leste nesten hele natt til i dag og nå akter jeg å fortsette lesingen i kveld.

Det er ikke vanskelig å leve seg inn i alt hva forfatteren forteller. Han beskriver omgivelser og personer så bra at en fort kjenner den rette stemningen. - Og det å lese denne boka nattestid, ja det er nesten som å være i en levende drøm. :-)))

Det å lese en roman er på mange måter ensbetydende med å drømme seg bort, komme inn i et helt annet stemningsleie enn den stemningen hverdagen gir deg.

Historien i "Den glemte hagen" begynner året 1913. Bare noen få sider etter er det 1930-årene, for igjen å skifte til 2005. Så noen sider senere er det 1976. Slik hopper vi i tid gjennom hele boka. Altså må jeg skifte stemningsleie så ofte at jeg ikke får den roen og kosen jeg er vant med når jeg leser ei bok. Kanskje er jeg også lei bøker der vi skal finne fortida til personer. (Jfr. bl.a. "Øya" "Hjemkomsten")

Jeg gikk iallefall lei, veldig lei, og etter å ha lest en tredjedel av boka avbrøt jeg.

jeg gir boka terningkast 2, selv om jeg vet at mange er veldig uenig med meg.

Jeg har tenkt på om jeg også skulle lese boka "Falketårnet". Blir sikkert til det nå. :-))

Jeg sorterer bøkene likt med deg.

Har jeg bøkene og skal lese dem sorterer jeg dem under "SKAL LESE". Har jeg tenkt å anskaffe meg ei boka på et senere tidspunkt, sorterer jeg den under "ØNSKER MEG".

"Frimurernes hemmeligheter " av Roger Karsten Aase ! Ikke flau over å ha lest boka, men flau over å ha kjøpt den !!

Boka forteller mer om forfatteren enn om Frimurerne. Det at denne forfatteren tjener penger på at jeg kjøpte boka synes jeg er flaut. Forfatteren fremstår for meg som svikefull. Det å utlevere ritualene til Frimurerne slik ut av all annen sammenheng viser også hvor lite han har forstått av det hele.

Jeg gremmes mye over forfatteren og også over at jeg kjøpte boka.

Noe er det ved måten Erik Fosnes Hansen skriver på. Jeg blir fanget !

Jeg liker måten han komponerer historien. Dette med de mange historier som han på en måte fletter sammen til en hel historie. Det at han samtidig greier å flette inn en god del interessante fakta i disse historiene, gjør det hele iallefall for meg enda mer spennende. Om det er mytologi, biologi eller astronomi han skriver om spiller ingen rolle. Han får alt til å bli interessant og jeg er et nysgjerrig menneske så jeg sluker alt han skriver.

Det er nteressante menneskeskjebner han skriver om i denne boken. Spesielt synes jeg historien om Leo "Spot" gjorde inntrykk. Vidunderbarnet ! De andre historiene vedr bl.a. Jason, David og Petronius var også rørende og interessante å lese. Fosnes har evnen til å beskrive psyke like så mye som viten innforbi materien.

Jeg er også som andre her på Bokelskere forundret over at denne boken ikke er blitt mer omtalt.

Boka "Beretninger om beskyttelse" som Erik Fosnes Hansen også har skrevet, er ei av mine favorittbøker. "Salme ved reisens slutt" minner litt i måten den er skrevet på med alle disse små historiene som bindes sammen. Om den ikke havner blandt mine favorittbøker, synes jeg klart at "Salme ved reisens slutt" fortjener en fem`er i terningkast. Og som boka "Beretninger om beskyttelse" synes jeg også denne boka vil tåle å bli lest flere ganger !

Boka ligger her, men det blir hele tiden til at jeg triver en annen bok når leselysten kommer over meg. Når jeg er ferdig med "Salme ved reisens slutt" skal jeg prøve å gjøre et siste forsøk på å fortsette å lese denne.

Blir jo spennende å se om jeg likevel liker den når jeg kommer i gang igjen. Jeg likte jo begynnelsen.

Faktisk er det bøkene "Salvadorena" og "Drømmehjerte" jeg har likt best av de hun har skrevet. "Mofongo" fenget mer og mer jo lenger ut i boka jeg kom. I begynnelsen kunne den nesten ha vært en barnebok tenkte jeg da jeg leste den og historien kunne ha passet i en familiefilm. Så ble jeg bare mer og mer glad i personene etterhvert som jeg kom lenger ut i boka.

Jeg har nok også en svakhet for å lese litt om åndelige og overnaturlige hendelser, kanskje fordi jeg selv har opplevd så mye av det. Det at historien delvis er inspirert av virkeligheten betyr også en del for meg.

Fem, seks bøker om dagen!! Når får han da tid til å reflektere over det han har lest ?? Jeg er ikke imponert.

Alt har sin tid. - Og alt er i bevegelse og forandring :-) Likevel hvem vet, lysten til å lese kan plutselig være der igjen. Ingen kjenner dagen :-)

Interessen for bøker er mer enn nysgjerrighet innforbi forskjellige sjanger og lesekos. Det er også en hobby for SAMLERE. Mange av oss "bokormer" samler jo på bøker og jeg innbiller meg at vi fortsatt vil forbli mange og vil få kjøpt bøker i framtida.

Ellers mener jeg, jeg har hørt om dette at bøker kommer til å bli borte for godt i mange år nå. Min mann og også yngste sønn jobber innforbi IT, og tror begge at bøker IKKE kommer til å forsvinne. :-) Det er noe med det å åpne ei bok og kunne legge den fra seg fort og lettvindt.

Denne gangen handler det om magi i hverdagen, åndelig som fysisk. Den hjertesyke Sebastian`s forhold til sine nærmeste og ikke minst hans klassekamerater så vel som hans lege og lærerinne.

Den åndelige dimensjonen griper tak i hans hverdag. Sebastian danser med døden. Vi deltar i en gripende historie som kanskje aldri helt vil slippe taket i en.

Cecilie Samartin`s historie denne gangen er inspirert av en gutt hun på et vis har kjent.

Ofte når jeg leser flere bøker av en forfatter, danner jeg meg et bilde av vedkommende. Og denne gangen hadde jeg dannet meg et bilde av en hjertegod kvinne. Da jeg møtte C. Samartin bare noen uker før jeg leste boka "Mofongo", ble jeg ikke skuffet. En helt spesiell kvinne med en herlig utstråling møtte meg.

Jeg vil fortsette og lese hennes bøker, som jeg synes inneholder en dypere forståelse av visdom og klokskap også innforbi den åndelige dimensjon.

Enig i at " Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede" er en dårlig tittel. Jeg reagerer på at tittelen er for lang. Ellers er setningen i seg selv grei nok synes jeg. Men kanskje heller : " Naken for sin elskede" eller noe i den dur ... evnt. noe helt annet :-)

Jeg samler selfølgelig på bøker, gamle like mye som nye.Men huset her er også fullt av souvenirer fra hele verden som gir minner. Ofte er minnet en bok kjøpt som souvenir, evnt. kjøper jeg også bokmerker. Bøkene omtaler som oftest det besøkte sted og bokmerket har gjerne navnet på stedet påtrykt.

Disse "souvenir-bøkene" gir ekstra mye glede og tas ut av bokhylla gang etter gang, mens bokmerkene gjerne ligger til pynt. Noen, helst de av papp blir også brukt som bokmerker. :-))

Neida ikke jeg. Jeg liker veldig godt å se filmen etter å ha lest boka eller omvendt. Er interessant å se hva som her er lagt mest vekt på i forhold til det jeg har festet meg mest ved.

Spesiell bok, men jeg likte den faktisk. Kanskje fordi jeg er litt mer opptatt av "den andre siden" enn folk flest :-)).

Lest hele Grimbergs Verdenshistorie :-)))

Jeg må fremdeles le litt når jeg leser dette sitatet... :-)) Lo høyt første gangen.

Enda en gang gir jeg Herman Lindqvist en 6`er, og denne gang for boka "Madame de Pompadour". Hva er det jeg liker med disse bøkene "Napoleon" "Karl Johan" og nå "Madame de Pompadour"? Jo, først og fremst liker jeg når bøkene engasjerer fra side 1.

Sistnevnte bok begynner med et nydelig portrett av Madame Pompadour og den begynnende teksten: ... ..

Når begynner et menneskes livshistorie? De gamle egypterne mente at et menneske var dødt når ingen lenger nevnte vedkommendes navn. I tråd med dette kan man si at livshistorien til et menneske begynner i samme øyeblikk som en kvinne skjønner at hun venter barn og begynner å snakke om det. Da begynner livet. Derfor begynner denne fortellingen sommeren 1721 da moren skjønte hun var gravid. Hun lurte sikkert på hvem barnefaren var. Det var neppe eketemannen, for han var som oftest bortreist. .....

.....og jeg glir med inn i historien fra første øyeblikk og helt til siste side i boka.

Siste kapitel tar for seg den videre skjebnen til flere av de viktigste personene som er nevnt i boka og som levde rundt Madame Pompadour. En veldig bra slutt for en som er historieinteressert synes jeg.

Språket i boka er lett og "flytende", noe som er bra da der er mange utenlandske navn å forholde seg til og mange årstall å huske.

Alle bildene som er lagt inn i boka , er også med på å levendegjøre historien som blir fortalt.

Da jeg la fra meg boka ferdiglest, var det med en følelse av å ha lært en god del om en viss tidsepoke og fortalt på en slik måte som gjør at en husker.

Venter i spenning på neste bok av denne forfatteren.

Herlig når ei bok fengsler en allerede fra side 1. :-)))